På stedet hvil: Kvinner dominerer offentlig sektor, menn privat sektor

Publisert:

Kjønnsbalansen i offentlig og privat sektor har nærmest stått stille det siste tiåret. I 2008 jobbet 29 prosent av mennene i offentlig sektor, mens samme andel ti år senere var 30 prosent.

På tross av sterkt søkelys de siste årene på den sterke kjønnssegregeringen i norsk arbeidsliv når det gjelder valg av sektor og yrke, er det mye som tyder på at dette er mønstre som tar lang tid å endre.

Ifølge de nyeste tallene fra desember i fjor fra SSBs indikatorer for kjønnslikestilling i kommunene er andelen menn i privat sektor 63 prosent mens andelen kvinner er 37 prosent. Tilsvarende andeler fra 2008 er 63 prosent og 37. I offentlig sektor er det tilsvarende skjefordelt i favør kvinner:

  • I 2008: 71 prosent kvinner og 29 prosent menn
  • I 2017: 70 prosent kvinner og 30 prosent menn

9 av 10 ansatte i skole og barnehage er kvinner

Hvilken sektor man jobber i er knyttet til både utdanningsmuligheter og -valg, samt næringsstruktur i folks lokale arbeidsmarked.

Både på kommune- og fylkesnivå har det vært forbausende lite endring i kjønnsbalansen i offentlig og privat sektor siden 2008. Kjønnsforskjellene er størst i offentlig sektor. Noen eksempler:

Les også: Flere menn i barnehagen styrker barns ferdigheter i skolen

Samtidig viser ferske tall at menn i større grad enn før velger utdanning som tradisjonelt har vært kvinnedominert. Blant annet har andelen menn i den yrkesfaglige utdanningen helse- og sosialfag økt fra drøyt 12 til like under 20 prosent.

Mer balanse i store kommuner

Det er også i offentlig sektor vi finner størst regionale forskjeller.

Offentlig sektor er langt mer kjønnsbalansert i kommuner i og i nærheten av de største byene og særlig i Oslo og Akershus.  

I mindre kommuner og særlig i landbrukskommuner er kjønnsforskjellene størst. Dette kan blant annet henge sammen med at mange arbeidsplasser i offentlig forvaltning som krever høyere utdanning befinner seg i og rundt de største byene, og samtidig at forskjellene i utdanningsnivå mellom menn og kvinner er minst i disse områdene.

Kart: Se likestillingen i din kommune på interaktivt kommunekart. (Kartet inneholder alle likestillingsindikatorene. For offentlig sektor, velger du "Offentlig sektor" i toppmenyen i kartet.)

Flere kvinnelige ledere

På tross av den vedvarende kjønnssegregeringen i offentlig og privat sektor finner vi en større endring i indikatoren som måler andel kvinner og menn blant ledere. Selv om det fremdeles er store kjønnsforskjeller på landsbasis, har det i samtlige av landets fylker og det store flertallet av kommunene vært en utvikling mot jevnere kjønnsbalanse blant ledere.

Dette kan være en indikasjon på at de høyt utdannede kvinnene stadig får bedre karrieremuligheter i det lokale arbeidsmarkedet.

Figur 1. Kjønnsfordeling blant sysselsatte i privat sektor. Gjennomsnitt for hele landet og utvalgte fylker. 2016

Menn Kvinner
Sogn og Fjordane 68.7 31.3
Nordland 67.2 32.8
Hordaland 62.9 37.1
Oslo 57.8 42.2
Hele landet 63.4 36.6

Det er allikevel store regionale forskjeller. Blant fylkene er det Oslo og de tre nordligste fylkene som har høyest skår på indikatoren som måler fordeling av ledere, mens Vestfold skårer lavest.

Blant kommunene ligger 22 av de 30 kommunene med skjevest kjønnsfordeling på Sør- og Vestlandet, mens kommunene med de høyeste skårene er mer spredt, men med en overvekt i de tre nordligste fylkene.

Dette regionale mønsteret med stor grad av kjønnsbalanse blant ledere i de nordligste fylkene kan henge sammen med at det er langt flere høyt kvalifiserte kvinner enn menn som er bosatt i disse fylkene. Selv om det er unntak, ser det ut til å være et mønster, både på fylkes- og kommunenivå at det er flere kvinnelige ledere der utdanningsforskjellene er store og andelen kvinner med høy utdanning samtidig er relativt stor.

Les også: Utdanningsgapet bare øker

Hva er indikatorer for kjønnslikestilling?

De tolv indikatorene gir et bilde av likestillingssituasjonen i Norge - og i norske fylker og kommuner, på utvalgte områder. Indikatorene er basert på tilgjengelig registerstatistikk på kommunenivå. En skår på en skala fra 0 til 1 beregnes på grunnlag av kjønnsfordelingen i de valgte indikatorene. 1 indikerer full likestilling, for eksempel at like mange menn og kvinner har høyere utdanning eller at det er lik fordeling av kommunestyrerepresentanter i en kommune. Skåren synker når kjønnsforskjellene øker, enten til fordel for kvinner eller for menn.

Indikatorer for kjønnslikestilling ble publisert for første gang i 2008. Fra år til år er forskjellene relativt små, men over tid har mange av indikatorene hatt en moderat utvikling – og de fleste indikatorene har høyere skår i dag enn i 2008.

Hva er kjønnslikestilling?

Tidligere ble likestilling hovedsakelig definert som likestilling mellom kvinner og menn. I dag snakker vi også om likestilling mellom personer av ulik opprinnelse, funksjonsevne eller seksuell orientering. Denne artikkelen tar for seg likestilling mellom kvinner og menn, og vi bruker dermed begrepet «kjønnslikestilling».

Hva er kjønnslikestilling?

Tidligere ble likestilling hovedsakelig definert som likestilling mellom kvinner og menn. I dag snakker vi også om likestilling mellom personer ulik opprinnelse, funksjonsevne eller seksuell orientering. Denne artikkelen tar for seg likestilling mellom kvinner og menn, og vi bruker dermed begrepet «kjønnslikestilling»

For andre indikatorer for kjønnslikestilling som inngår i indikatorsettet eller tall for andre fylker og kommuner enn de som er omtalt i artikkelen, se statistikkbanken.

Faktaside

Kontakt