Permittering og sykefravær

Målet med denne rapporten var å finne ut om det er noen samvariasjon mellom sykefravær og permittering. Bakgrunnen er at lønnstakere har et ikke ubetydelig inntektsbortfall ved en permittering, noe som gir et økonomisk incitament til å bli sykemeldt i stedet. På den annen side vil bedriftene som regel være mer tjent med å ha folk permittert enn sykemeldt.

Datamaterialet er basert på en sammenkopling mellom tre ulike registre. Fra Aetats arbeidssøkerfiler for alle månedene i 2002 og 2003 har vi plukket ut de som har vært helt permittert med dagpenger. Videre har vi koplet på arbeidstakeropplysninger fra Trygdeetatens arbeidstakerregister samt data om legemeldt sykefravær fra Trygdeetatens sykmeldingsregister. Vi fokuserer først og fremst på status ved utløpet av november i 2002 og 2003.

Tallene viser at bedrifter uten permitterte i næringer som ellers utmerker seg ved å ha et høyt permitteringsomfang, jevnt over ikke har noe unormalt høyt sykefravær. Som ventet ser det derfor ikke ut til at bedrifter bruker sykemelding av ansatte som et alternativ til permittering.

For bedrifter med mange permitterte (over 20 prosent), var det samlet sett ikke noen tendens til at de også hadde høye sykefraværsandeler - men brutt ned på næring ser man visse variasjoner. Blant bedrifter i næringer hvor høye permitteringsandeler ikke er uvanlig, f.eks. i fiskeindustrien, var sykefraværet relativt lavt i permitteringsperioden. I næringer hvor permitteringer er mer uvanlig, var det derimot tegn til relativt høye sykefravær (f.eks. i deler av verkstedindustrien). Dette behøver ikke bety at de ansatte bevisst forsøker å utnytte den økonomiske fordelen som ligger i å være sykemeldt fremfor permittert. Det kan i stedet være snakk om reelle sykefravær som følge av langvarig usikkerhet rundt egen fremtid/ økonomisk situasjon

Prosjektstøtte: Arbeidet er utført som et oppdrag for Arbeids- og sosialdepartementet, og Finansdepartementet.