Personer på velferdsytelser og utenfor arbeidslivet

Det verserer ulike tall for hvor mange som mottar velferdsytelser uten å delta i arbeidslivet. Tallene varierer fra 600 000 til 800 000 personer. I denne rapporten drøfter vi problemstillingen og tallgrunnlaget med utgangspunkt i det begrepsapparat SSB anvender og de statistikker vi har.

Velferdsytelser er et vidt begrep. I denne rapporten definerer vi dette som ytelser fra NAV hvor denne er ment å erstatte helt eller delvis bortfall av arbeidsinntekt. Vi har tatt med dagpenger, sykepenger, AFP, attførings- og uførestønader. Videre har vi tatt med ytelser som er noe svakere koblet til å være erstatning for at man ikke er i arbeid, slik som etterlattepensjon, kontantstøtte, enslig forsørgerstønad og sosialhjelp. Analysene baserer seg i hovedsak på et datasett i SSB som er gitt navnet System for persondata (SFP). Grunnelementene i dette er den registerbaserte sysselsettingsstatistikken, registeret over personer som er under utdanning og NAVs data for registrerte ledige/deltakere på tiltak og for personer som mottar ulike overføringer. I SFP har man forsøkt å fastsette statusen til personer i tredje uke i november hvert år. Foreliggende analyse er basert på tall for året 2009.

Om vi for hver ytelse summerer opp de som er mottakere av disse, får vi for 2009 et samlet tall på omtrent 828 000 ytelser blant personer i alderen 15-66 år. Fordi en del personer kan være mottakere av flere ytelser på samme tid, reduseres tallet til om lag 779 000 personer når hver person bare skal telle en gang. Relativt mange av disse deltar imidlertid også i arbeidslivet slik SSB definerer dette i sine statistikker. Det gjelder for det første de fleste som mottar sykepenger, siden disse har en jobb som de bare er midlertidig fraværende fra. Men også en del personer som mottar andre ytelser har samtidig en jobb, for eksempel en person som er 50 prosent ufør og har deltidsjobb. Når man kontrollerer for dette ender man opp med et tall på omtrent 470 000 personer som mottar ytelser og er helt utenfor arbeidslivet.

For noen av de som mottar sykepenger vil dette være starten på det å bli varig utenfor arbeidslivet. Det kan tilsi at disse allerede burde være regnet som utenfor. Tallene viser at snaut 20 prosent av de som var på sykepenger i november 2009 ikke var i jobb året etter. Da vil de om lag 470 000 personene på ytelser og utenfor arbeidslivet økes til cirka 497 000. Så er det noen kvalitetsproblemer med data som tilsier at ikke fullt så mange som mottar ytelser samtidig er i jobb. Det har noe å gjøre med manglende utmeldinger i registeret over jobber. I rapporten er det gjort en god del analyser av dette. Det er vanskelig å gi sikre anslag, men det antydes at tallet på mottakere av ytelser som samtidig står registrert med jobb, burde vært redusert med rundt 10 000 personer. Det tilsier at tallet på personer på ytelser og utenfor arbeidslivet er om lag 507 000.

Så langt er ”utenfor arbeidslivet” definert til å være ikke sysselsatt. I SSBs begreper (som følger internasjonale anbefalinger) defineres arbeidsstyrken som summen av sysselsatte og arbeidsledige. For å bli definert som arbeidsledig (i NAVs registre) må man ha registrert seg som dette siste 14 dager og være umiddelbart tilgjengelig for jobb. Hvis man definerer ”utenfor arbeidslivet” som å være ”utenfor arbeidstyrken” reduseres tallet på cirka 507 000 til omtrent 461 000 personer. Det er også noen av de som ikke er i arbeidstyrken og som er mottakere av velferdsytelser som samtidig tar del i tiltak med mål at de skal komme i arbeid. Videre er en del også under utdanning. Dette er to grupper som man kan si er aktive med tanke på å delta i arbeidslivet, det vi si at de ikke er passive mottakere av velferdsytelser. Hvis vi behandler dem som aktive i arbeidslivet i tillegg til de ovennevnte gruppene, blir vi stående igjen med om lag 387 000 personer som er passive mottakere av velferdsytelser.