Regional variasjon i sykefraværet blant sykepleiere og helsefagarbeidere

Mangelen på arbeidskraft forsterkes av at sykepleiere og helsefagarbeidere har høyt sykefravær. I denne rapporten ser vi nærmere på sykefraværet til de to utdanningsgruppene, med særlig fokus på regionale variasjoner, og om det er trekk ved sykefraværet som kan tyde på at disse variasjonene primært kan tilskrives forhold ved regionene og i mindre grad kjennetegn ved den enkelte person. Som regional inndeling for helse- og omsorgstjenesten har vi valgt å bruke opptaksområdene til helseforetakene. Fokuset på regionale dimensjonen i sykefraværet skyldes planer om å utvide framskrivingene nevnt over med en regional dimensjon.

Analysen er basert på en empirisk modell for sykefraværsprosenten målt ved legemeldt sykefravær. Tilnærmingen gjør at vi ved beregning av bidragene fra opptaksområdene kan kontrollere for andre faktorer som har betydning for sykefraværet. Selv etter at vi har kontrollert for slike sammensetningseffekter knyttet til alder, skiftarbeid, hvor i helse- og omsorgstjenestene personen jobber og grove opplysninger (Norge/utlandet) om hvor utdanningen er tatt og hvor personen er født, finner vi at det er regionale variasjoner i sykefraværsprosenten for syke­pleierne. Det er de nordligste opptaksområdene som har de høyeste sykefraværs­prosentene ifølge våre beregninger for 2017, og effektene knyttet til disse opptaksområdene er statistisk signifikante sammenliknet med referanseområdet Bergen. Dette funnet er tilfelle også for andre år når vi sjekker om resultatene våre er sensitive for valg av observasjonsår. Vi vet imidlertid ikke om det høye sykefraværet skyldes spesielle forhold på arbeidsplassene i disse områdene eller om det skyldes uobserverbare kjennetegn ved individene.  

Når det gjelder helsefagarbeidere, er det enda viktigere enn for sykepleiere å ta hensyn til sammensetningseffekter ved beregning av de regionale forskjellene. For helsefagarbeidere er det enda større forskjeller mellom de ujusterte og de justerte effektene enn det vi fant for sykepleierne, og det er også slik at rangeringen av opptaksområdene etter størrelsen på effekten varierer med hvorvidt vi ser på justerte eller ikke-justerte effekter. Etter at vi har korrigert for sammensetnings­effekter blant helsefagarbeiderne, finner vi mindre regionale forskjeller, men det er fortsatt relativt store regionale forskjeller i sykefraværet. Også dette resultatet er relativt konsistent over tid.

Vi finner også at det er stor samvariasjon mellom de opptaksområdene som har store effekter knyttet til opptaksområde for sykepleierne, og de tilsvarende effektene for helsefagarbeiderne. Dette kan tyde på at det er noe med organiseringen av virksomheten og eller arbeidsmiljømessige forhold i spesifikke opptaksområder som bidrar til høyt sykefravær.

Sykepleiere som yter omsorgstjenester i institusjon eller omsorgstjenester for hjemmeboende har høyere sykefraværsprosent enn sykepleiere som jobber på sykehusene og i kommunehelsetjenesten etter at det er kontrollert for sammen­settingseffekter. Tilsvarende funn gjelder til dels også kvinnelige helsefag­arbeidere. Den klare samvariasjonen betyr imidlertid ikke nødvendigvis at arbeid i omsorgstjenestene fører til mer sykefravær idet det også kan være effekter knyttet til den enkelte person (selvseleksjon).

Som forventet finner vi at kjønn og alder har stor betydning for sykefraværet. Vi finner også statistisk signifikante effekter av skiftarbeid, men effektene er relativt små. 

Studien gir relevant informasjon om hvilke variabler det kan være aktuelt å ta hensyn til ved framskrivinger av sykefravær innenfor rammene av en mikro­simuleringsmodell for arbeidstilbud (Helsemod). Funnene indikerer at kjønn og alder (i tillegg til yrkesgruppe) er de to viktigste variablene ved framskrivinger av sykefraværet. Vi finner også statistisk signifikante effekter knyttet til regioner (opptaksområder), men effektene er klart mindre enn de knyttet til kjønn og alder. Det at det er stor usikkerhet i framskrivingene av (kontraktsfestet) arbeidstid tilsier at det kanskje ikke er så viktig å ta hensyn til de regionale effektene. På den annen side er det ikke noen stor jobb å ta hensyn til de regionale effektene i sykefraværet dersom en allerede har innført region i framskrivingene av arbeidstilbudet.