Riktig yrke etter utdanning?

Statistisk sentralbyrå har anvendt detaljerte registerdata med utdannings- og yrkesinformasjon for å analysere overkvalifisering blant innvandrere. Rapporten inneholder analyser av utdannings- og yrkesopplysninger koblet sammen med annen arbeidsmarkedsrelatert informasjon og personopplysninger som innvandrings- og landbakgrunn.

I rapporten måles kompetanse hovedsakelig ut fra fullført utdanning. Kravene til kompetanse i en jobb uttrykkes ved yrkeskoden til jobben. Vi kan derfor si at det først og fremst er den formelle kompetansen som måles i forhold til jobben. Et videre kompetansebegrep drøftes og det gjøres noen begrensede analyser også i forhold til dette.

I mange yrkesgrupper har befolkningen totalt en tilsynelatende (formell) overkvalifisering. Det vil si at en del har en høyere utdanning enn den som kreves i yrket. Det vi her kaller overkvalifisering for en innvandrergruppe, er når gruppen har et enda høyere utdanningsnivå i yrket enn det ansatte totalt har.

Siden variablene utdanning og yrke er sentrale for analysen, vil personer hvor vi ikke har data for dette være utelatt fra analysen. Vi mangler yrkesdata for selvstendig næringsdrivende og for mange ansatte i offentlig sektor. Analysene omfatter derfor i hovedsak ansatte i privat sektor. For innvandrere med utdanning fra utlandet vil som regel utdanningen være basert på deres egne opplysninger om utdanningen, mens det for personer med utdanning fra Norge i stor grad er basert på data fra utdanningsinstitusjonene. For de fleste innvandrere som har kommet til landet etter 1999, mangler registerdata for utdanning tatt i hjemlandet.

Analysen gjøres dels for innvandrere samlet og dels etter noen aggregerte landområder. For at ikke gruppene skal inneholde for få personer, betyr dette at innvandrere fra såkalte ikke-vestlige ¹ land blir behandlet som en gruppe. Vårt detaljerte datamateriale tyder på større variasjoner mellom land i denne gruppen enn blant andre landgrupper. For enkelte land med relativt få innvandrere vil det derfor kunne relasjoner mellom utdanning og yrke som ikke er lik den vi finner for innvandrere fra ikke-vestlige land samlet.

Rapporten inneholder relativt mye teori og bakgrunnstoff, som grunnlag for videre undersøkelser. Vi gjengir her noen av de viktigste resultatene, for mer detaljerte resultater vises til kapittel 5.

 

Resultater for formell kompetanse, utdanning:

• Både blant innvandrere med kort og lang høyere utdanning ² finner vi overkvalifisering etter denne definisjonen. Det vil si at en større andel jobber i yrker som ikke krever slik utdanning, enn denne andelen er blant ansatte totalt.

• Ikke-vestlige innvandrere er enda mer utsatt for denne typen overkvalifisering.

• Blant ansatte med lang høyere utdanning generelt, er det liten forskjell i overkvalifisering blant menn og kvinner. Blant innvandrergrupper fra ikke-vestlige land er kvinner overkvalifisert i større grad.

• Innvandrere fra ikke vestlige land med lang høyere utdanning i tekniske fag synes å være mer overkvalifisert enn andre med slik utdanning. Men sammenliknet med overkvalifiserte i andre fagretninger, jobber de med teknisk utdanning i større grad innen eget fagområde. Et typisk eksempel er sivilingeniørutdannede som er ansatt i yrker som krever kortere ingeniørutdanning.

• Ikke-vestlige innvandrere med lang høyere utdanning i helse- og sosialfaglig retning, for eksempel leger og tannleger, har større sjanse for å få relevant jobb både når det gjelder kompetansenivå og fag.

• For personer med utdanning på videregående nivå, gir ikke datagrunnlaget mulighet for identifikasjon av eventuell overkvalifisering. Det skyldes i hovedsak at det her er vanskeligere å påvise sammenheng mellom formelt utdanningsnivå og kompetansekrav i mange av disse yrkene.

 

Resultater for utvidet kompetansebegrep:

Arbeidserfaring har betydning for en persons kompetanse og brukes sammen med utdanning for å indikere det vi kaller "total kompetanse" i forhold til "formell kompetanse". Vi har bare data for arbeidserfaring fra Norge, og måler arbeidserfaringen ved antall år med opptjente pensjonspoeng. Analysene tyder på at forskjellene i arbeidserfaring kan ikke forklare alle forskjellene mellom innvandrergrupper og ansatte i alt. Ansatte med lang høyere utdanning fra ikkevestlige land og som har lang arbeidserfaring har omlag dobbelt så stor risiko for å være overkvalifisert som andre erfarne akademikere.

Botid kan være en indikator for annen kompetanse, som for eksempel språk. Botid viser seg å ha lite å si for overkvalifisering når vi samtidig kontrollerer for arbeidserfaring. Dette må sees i sammenheng med at vi bare har data for norsk arbeidserfaring, og det derfor kan være en samvirkning mellom botiden og arbeidserfaringen. Resultatene fra botid og arbeidserfaring må også vurderes i sammenheng med at de innvandrerne som inngår i denne analysen, alle har en viss botid.

 

Fordeling i yrker og utdanninger

Ved siden av analyser av overkvalifisering gir rapporten også en beskrivelse av hvordan ulike innvandrergrupper fordeler seg på ulike utdannings- og yrkesgrupper sammenlignet med alle ansatte. Datagrunnlaget gir muligheter for mer detaljerte beskrivelser av hele massen enn det som er gjort tidligere. Tall for slike fordelinger er nyttige fordi det gir et bilde av om det er mange i de gruppene hvor analysen indikerer at det er en viss overkvalifisering.

 

       ¹ Det vi kaller ikke-vestlige innvandrere er innvandrere fra Øst-Europa, Asia, Afrika, Sør- og mellom-Amerika. Se side 54 for nærmere om denne inndelingen

       ² Skille mellom kort og lang høyere utdanning er 1-4 år og lengre enn 4 år. Dette skille går på tvers av om den høyere utdanningen er tatt ved høyskole eller universitet. For korthets skyld kalles yrker som krever over 4 års høyere utdanning for "akademiske yrker", selvom man ikke nødvendigvis kaller alle utdanningene for "akademiske".