Segregering på arbeidsplassene blant sysselsatte med innvandrerbakgrunn i Norge

At personer med innvandrerbakgrunn deltar i yrkeslivet anses som en viktig faktor for at de skal bli mest mulig integrert i samfunnet. Likevel kan en skjev sammensetning av sysselsatte med innvandrerbakgrunn på arbeidsplassene dempe virkningene på integrering til tross for at de er i arbeid. I rapporten analyseres graden av homogenitet og heterogenitet i sammensetningen av arbeidskraft med innvandrerbakgrunn på arbeidsplassene, og hvordan denne sammensetningen har utviklet seg over tid.

Dissimilaritets-indeksen (D-indeksen), og til dels Gini-koeffisienten, brukes for å undersøke segregeringen på arbeidsplassene blant sysselsatte med innvandrerbakgrunn i perioden 2005-2015. D-indeksen måler jevnheten i fordelingen til sysselsettingen av innvandrere og etterkommere av innvandrere sett i forhold til den øvrige sysselsettingen, gitt ulike inndelinger av arbeidsplassene. I utgangspunktet inngår alle arbeidsplasser i landet, definert som alle virksomheter med kjent organisasjonsnummer i statistikkgrunnlaget, men videre avgrenset til å omfatte virksomheter som har sysselsatte både med og uten innvandrerbakgrunn. Videre er analysene konsentrert om virksomheter som har eksistert sammenhengende i den perioden analysene omfatter.

Resultatene viser en moderat nedgang i segregeringen på arbeidsplassene når man legger til grunn for analysene totalt antall virksomheter og alle gjennomgående eksisterende virksomheter i perioden. Dette har sammenheng med at til tross for en økning av virksomheter som kun har sysselsatte med innvandrerbakgrunn, er nedgangen i antall virksomheter som kun har sysselsatte uten innvandrerbakgrunn enda større, slik at antall virksomheter som har sysselsatte både med og uten innvandrerbakgrunn har økt mest. Når analysene konsentreres til kun arbeidsplasser der det hele tiden finnes sysselsatte både med og uten innvandrerbakgrunn, har segregeringen på arbeidsplassene derimot økt gjennom analyseperioden.

Det er en fallende segregering med virksomhetsstørrelse når alle virksomheter er med i analysen, men en økende tendens til segregering med virksomhetsstørrelse for arbeidsplasser som har sysselsatte både med og uten innvandrerbakgrunn. For de siste viser resultatene en økt segregering for alle virksomhetsstørrelser gjennom perioden.

Målt etter næring, finner man høyest segregering på arbeidsplassene i primær-næringene, forretningsmessig tjenesteyting, overnattings- og serveringsvirksomhet, bygge- og anleggsvirksomhet og transport og lagring, mens helse- og sosial¬tjenester, offentlig administrasjon og finansiering og forsikring viser lavere nivåer på segregering. Forretningsmessig tjenesteyting og bygge- og anleggsvirksomhet skiller seg ut med størst økning i segregering gjennom analyseperioden, med økende segregering i retning sysselsatte med innvandrerbakgrunn. På den annen side viser helse- og sosialtjenester nedgang i segregering, med en tendens til fallende segregering i retning sysselsatte med innvandrerbakgrunn.

Segregeringen på arbeidsplassene er høyere blant sysselsatte født i Norge av innvandrerforeldre enn blant innvandrere, men segregeringen faller mer i den første gruppen i løpet av analyseperioden. Det er innvandrere med bakgrunn fra landgruppe 2, det vil si EU-land i Øst-Europa, som viser høyest segregering og størst økning i segregering på arbeidsplassene, mens de med bakgrunn fra landgruppe 3 (land i Øst-Europa som ikke er EU-medlemmer, Asia, Afrika, Latin-Amerika og Oceania utenom Australia og New Zealand) har en moderat fallende segregering, og spesielt blant de fra tidlige innvandringsland.

Mannlige sysselsatte innvandrere viser høyere segregering på arbeidsplassene enn sysselsatte innvandrerkvinner, og kjønnsforskjellene øker ytterligere når segregeringen måles separat i forhold til sysselsatte menn og kvinner uten innvandrerbakgrunn.

Segregeringen på arbeidsplassene er høyere blant yngre innvandre enn i de middels og eldre aldersgruppene, når segregeringen måles generelt i forhold til alle sysselsatte uten innvandrerbakgrunn. Forskjellene mellom aldersgruppene modereres noe når segregeringen måles i forhold til tilsvarende aldersgrupper blant sysselsatte uten innvandrerbakgrunn.

Segregeringen på arbeidsplassene har en fallende tendens blant sysselsatte innvandrere med stigende utdanningsnivå, noe som kommer klarest frem når segregeringen måles i forhold til tilsvarende utdanningsgrupper blant sysselsatte uten innvandrerbakgrunn. Segregeringen på arbeidsplassene er også høyere for innvandrere med kort botid enn for de med lengre botid i landet.

Når segregeringen på arbeidsplassene måles for alle virksomheter separat etter en aggregert fylkesinndeling, er det regioner som Oslo, Akershus og Østfold og Rogaland som viser lavest segregering, mens Trøndelag, Nord-Norge og Hedmark og Oppland viser noe høyere segregering. Når bidragene til segregering måles simultant for alle regioner, er det en tendens til noe fallende segregering gjennom perioden i Oslo, men økende segregering på arbeidsplassene på Vestlandet, i Trøndelag og i Nord-Norge.

Målt separat etter sentralitet og for alle virksomheter, øker segregeringen på arbeidsplassene med fallende sentralitetsnivå, men over tid er det de minst sentrale kommunene som reduserer sin segregering mest. Sånn sett er det en viss tendens til konvergens i segregering mellom sentralitetsnivåene gjennom analyseperioden.

Når det tas utgangspunkt i virksomheter som har sysselsatte både med og uten innvandrerbakgrunn, jevner forskjellene i segregering på arbeidsplassene seg mer ut mellom sentralitetsnivåene, med en tendens til at det er sysselsatte i de sentrale og minst sentrale kommunene som viser noe høyere segregering.

Når bidragene til segregering fra virksomhetene i alle sentralitetsnivåer undersøkes simultant, er det en tendens til litt fallende segregering i de sentrale kommunene, mens de øvrige sentralitetsnivåene trekker moderat i motsatt retning, og da med tendens til økt segregering i retning sysselsatte med innvandrerbakgrunn.