Sprikende ledighetstall?

Av Helge Næsheim Tallene for registrert ledighet viser en markant økning gjennom 2002 mens de siste tallene fra Arbeidskraftundersøkelsen (AKU) til Statistisk sentralbyrå viser en langt svakere vekst. årsaken til forskjellene er at de to datakildene fanger opp omslag i arbeidsmarkedet på noe ulikt vis.

 

Forverringen i arbeidsmarkedet som den registrerte ledigheten ved arbeidskontorene fanger markert opp i år, kan ha blitt fanget opp av AKU gjennom 2000 og 2001. Fra bunnivået til AKU i annet kvartal 2000 og frem til tredje kvartal i år, viser begge datakildene vekst i samme størrelsesorden (sesongkorrigert 14 000 i AKU og 12 000 i registrert ledighet)

Hovedinntrykket de siste par tiårene er at de to tallseriene følger hverandre godt gjennom de ulike konjunktursvingninger. For endringer fra kvartal til kvartal har imidlertid AKU en del "tilfeldig støy" som følge av at den er en utvalgsundersøkelse.

årsaker til avvik

Det er flere forklaringer til forskjellene mellom arbeidsledighet målt ved og ved registrert ledighet.

AKU fanger i større grad opp førstegangssøkere på arbeidsmarkedet, og andre som ikke har krav på ledighetstrygd.

Personer på arbeidsmarkedstiltak blir konsekvent ikke klassifisert som registrert ledige, mens en god del av dem blir klassifisert som ledige i AKU.

En del eldre mottakere av dagpenger definerer seg selv som førtidspensjonert i AKU og oppgir at de ikke lenger søker arbeid. Disse blir fortsatt registrert som ledige.

Noen registrerte ledige oppgir i AKU å ha småjobber og blir derfor klassifisert som sysselsatte. En del av dem blir fanget opp i AKU-begrepet "undersysselsatte".

Disse forholdene trekker i ulik retning. Dermed tilslører de relativt små nivåforskjellene mellom statistikkene de store bruttoavvikene. En sammenligning SSB gjorde for årene 1993 og 1997 viser at det faktisk bare var rundt 50 prosent av personene som ble klassifisert som arbeidsledige i begge kilder samtidig. Betydningen av bruttoavvikene varierer dessuten en god del over et konjunkturforløp, og utslagene i endringstall og nettoavvik vil derfor også variere.

Forskjeller over konjunkturforløp

Ved omslag i økonomien og økende arbeidsledighet, som høsten 2000, vil nykommerne på arbeidsmarkedet ha problemer med å få jobb. Dette er en gruppe som AKU fanger opp i mye større grad enn arbeidskontorene. Det bidrar til at AKU er tidligere ute med å vise omslaget i ledigheten.

Når forverringen i arbeidsmarkedet fortsetter, vil nykommerne på arbeidsmarkedet dele seg i to grupper:

En gruppe fortsetter søkingen og begynner å registrere seg som ledige ved arbeidskontorene for å få assistanse i arbeidssøkingen og/eller for å komme med på et arbeidsmarkedstiltak. Dette gir vekst i registrert ledighet, men ikke i AKU, siden disse allerede er definert som ledige i denne statistikken. Tall fra AKU viser at andelen som oppga å ha brukt arbeidskontorene som søkemetode, økte fra 28 prosent i 3. kvartal 2001 til 34 prosent i 3.kvartal 2002.

En annen gruppe blant nykommerne trekker seg tilbake fra aktiv søking når arbeidsmarkedet forverres. Siden AKU dekker de fleste av denne gruppen, vil dette særlig bidra til å dempe veksten i AKU-tallene. Når folk trekker seg tilbake fra aktiv søking kan dette skyldes at de ikke lenger tror de kan nå opp i konkurransen om jobbene i et arbeidsmarked hvor flere ledige konkurrerer om stadig færre ledige jobber. En del vil også trekke seg tilbake fordi de har en alternativ aktivitet f.eks. utdanning de velger å bruke tiden på. Fra 3.kvartal 2001 til 3.kvartal 2002 gikk andelen arbeidsledige i AKU som oppgav utdanning som viktigste aktivitet ned fra 30 til 25 prosent.

Forverringen i arbeidsmarkedet vil deretter gradvis slå ut i nedbemanning i bedriftene. En god del vil få jobb umiddelbart, men en del blir også gående ledige og vil ha krav på dagpenger. Alle disse blir registrert som ledige, mens i AKU vil noen av dem bli definert som sysselsatte eller førtidspensjonerte. Disse tilfellene vil isolert sett bidra til at veksten i registrert ledighet bli større enn veksten i AKU-ledighet. I 2002 har veksten i den registrerte ledigheten delt seg relativt jevnt mellom de som har krav på dagpenger og de som ikke har dette. Andelen av de registrert ledige med krav på dagpenger ligger i underkant av 60 prosent.

Ved vedvarende forverring i arbeidsmarkedet kommer ofte vekst i arbeidsmarkedstiltakene. Dette har ennå ikke skjedd i forhold til den økende ledigheten i 2002, men når det skjer, vil dette slå noe ulikt ut i AKU og i registrert ledighet. Alle som deltar på tiltak blir definert ut av gruppen registrert ledige. Personer på opplæringstiltak som svarer at de er umiddelbart tilgjengelig for arbeid, vil fortsatt bli definert som arbeidsledige i AKU. Som en direkte effekt vil dette bidra til en svakere vekst i registrert ledighet enn i AKU-ledighet. En indirekte effekt av økt omfang på tiltak vil imidlertid være at flere arbeidsledige som tidligere ikke har registrert seg, oppsøker arbeidskontorene og dermed bidrar til sterkere vekst i registrert ledighet enn i AKU-ledighet.

Hvorfor to mål på arbeidsledighet ?

Både AKUs og Aetats mål på arbeidsledighet er nyttige. De har sin styrke og sine svakheter på ulike områder, og utfyller derfor hverandre på en god måte. Den registrerte ledigheten gir et helt presist bilde av hvordan endringer i konjunkturene slår ut i antall personer som mottar dagpenger. Den registrerte ledigheten kan også brytes ned på detaljerte grupper etter kjønn, alder, yrke, region osv. På grunn av utvalgsusikkerheten kan AKU bare gi gode tall med en mye grovere inndeling på landsnivå.

På den annen side gir AKU gir et bedre totalbilde av ledigheten. Den gir også et bredere bilde ved at utviklingen i ledigheten stilles sammen med utviklingen i sysselsettingen og i personer utenfor arbeidstyrken.

Ved internasjonale sammenligninger av arbeidsledigheten, brukes stort sett bare AKU-tall. AKU gir tall som er vesentlig mer sammenlignbare og mindre påvirket av institusjonelle forskjeller enn registertall. Norge er i en særstilling med både AKU-tall og gode tall for registrert ledighet som i rimelig grad viser samme utviklingstrekk.

Frigitt 18. november 2002 (C) Statistisk sentralbyrå