Stabil yrkesdeltakelse og ledighet

De siste ti årene har antall sysselsatte økt fra 2,3 millioner i 2000 til 2,5 millioner i 2010. Sysselsettingen var helt lik i 2009 og 2010, 2,508 millioner Det var i alt 94 000 personer arbeidsledige i 2010, det vil si 3,6 prosent av arbeidsstyrken ifølge arbeidskraftundersøkelsen (se tekstboks om sentrale begreper).

I første halvår 2011 viser sesongjusterte tall en liten vekst i sysselsettingen og en stabil utvikling i ledigheten. På konjunkturtoppen fra sommeren 2007 til sommeren 2008 var ledigheten 2,6 prosent - 1 prosentpoeng lavere enn i 2010. Etter 1988 har ledigheten vært høyere både i oppgangskonjunkturer og nedgangskonjunkturer. Ser vi arbeidsmarkedet over flere tiår i Norge og i de fleste andre land, er hovedtendensen klar - yrkesdeltakelsen øker.

Vekst i arbeidsstyrken over tid

Hvis vi ser på arbeidsstyrken i et lenger tidsperspektiv, er det en ubrutt vekst i arbeidstyrken fra 1975 og fram til 1986-1988. Etter noen tunge år fram til 1994, da veksten stagnerte, ser vi igjen en oppgang i arbeidsstyrken (se figur 1). En ny stagnasjon inntrer i forbindelse med at dot-com-boblen sprakk i 2001. Fra og med 2004 er det igjen en moderat oppgang, men finanskrisen fører til et markant fall fra toppåret 2008 til 2009, for så å flate ut. Det er flere forhold som bidrar til den jamne veksten i arbeidsstyrkens størrelse, tiår etter tiår. Flere kvinner og innvandrere kommer inn på arbeidsmarkedet, og unge mennesker har i økende grad jobb ved siden av skole og studier.

Vi ser at den samlede sysselsettingen øker fra 1972 og fram til i 2010 fordi andelen sysselsatte kvinner i den yrkesaktive «kjernealderen» - 25-54 år øker jamt og trutt (se figur 2). Andelen sysselsatte menn i samme aldersgruppe har en svakt fallende tendens. Andelen sysselsatte menn i aldersgruppen 55-74 år faller fra snaue 70 prosent til snaue 55 prosent fra 1972 til 2010. Yrkesdeltakelsen blant eldre kvinner viser det motsatte, og øker fra 30 til 45 prosent i samme periode. Vi ser at det foregår en klar utjamning av yrkesdeltakelsen mellom kvinner og menn. I aldersgruppen 15-24 år har den vært praktisk talt lik for menn og kvinner etter 2002.

Unge er naturlig nok sterkest påvirket av konjunkturene/svingningene, og de eldste minst. Det følger blant annet av ansiennitetsprinsippet; de unge er ofte blant de sist ansatte, og dermed må de gå først ved innskrenkninger. I forhold til jappetiden (1985-1987) og dot-com-boblen (1997-2000) var oppturen før finanskrisen i 2008 kort og fallet brått, men avstanden fra topp til bunn var forholdsvis kort (se figur 2). Nå kan det være at sysselsettingen faller ytterligere ned hvis problemene som utløste finanskrisen, fører til vedvarende stagnasjon. Da er det en del potensielle arbeidstakere som ikke melder seg ledige, ikke minst de unge som da velger (mer) utdanning, ikke forsøker å skaffe jobb ved siden av studier og så videre.

Ser vi på sysselsettingen i noen utvalgte land gjennom den siste konjunkturbølgen, fra toppen i 2001 til 2008, har Frankrike en veldig stabil yrkesdeltakelse, mens de andre landene er mer påvirket av konjunkturene (se figur 3). Vi ser at det er store forskjeller, med Norden og Sveits med høyest yrkesdeltakelse. Sysselsettingsandelen i USA faller jamt - men mest på slutten av perioden. I Storbritannia er andelen stabil fram til finanskrisen. I Tyskland og Polen følger sysselsettingsandelen konjunkturen. Først ned, så opp - for å flate ut. Det er bare i USA, Storbritannia og Danmark at nivået i 2010 ligger klart lavere enn den forrige konjunkturbunnen i 2003.

Sysselsettingen varierer etter ulike næringer

I den registerbaserte sysselsettingsstatistikken (se tekstboks) finner vi en økning i sysselsettingen på 20 000 personer fra november 2009 til november 2010. Sysselsettingen i industrien går ned, mens sysselsettingen innenfor bygge- og anleggsvirksomhet har stabilisert seg. Industri gikk fra 256 000 personer i 2008 til 239 000 personer i 2009, og til 227 000 personer i 2010. Tilsvarende tall for bygge- og anleggsvirksomhet er 191 000, 186 000 og 188 000 personer.

Ser vi sysselsettingen i et tiårs perspektiv, har det vært størst prosentvis vekst i antall sysselsatte i tjenester knyttet til olje- og gassutvinning, med mer enn en fordobling, 120 prosent, fra 7 800 i 2000 til 18 800 i 2010, ifølge tall fra nasjonalregnskapet. Det var også en markert økning i sysselsettingen i utvinning av olje og gass i samme periode, fra om lag 25 000 personer til snaue 43 000 personer.

Ser vi på vekst i antall sysselsatte, finner vi helse- og sosialtjenester på topp med en økning fra 412 000 personer til 537 000 personer (en økning på 34,5 prosent), fulgt av forretningsmessig tjenesteyting med en økning på 119 000 personer (52,4 prosent), og bygge- og anleggsvirksomhet med drøye 44 000 personer (en økning på 31,7 prosent). Her er det altså skapt netto over 120 000 jobber, mens det i tjenester knyttet til olje- og gassutvinning bare er skapt netto 11 000 jobber.

94 000 arbeidsledige i 2010

Arbeidsledigheten i 2010 var på 3,6 prosent (AKU), mot 3,2 prosent året før. Dette tilsvarte 94 000 personer og var en økning på 12 000 fra året før. Dette er fortsatt lavere enn nivået vi hadde i periodene 1989-1997 og 2003-2005 (se figur 1). Hittil i 2011 har arbeidsledigheten ligget på omtrent samme nivå, det vil si snaue 100 000 personer.

Ifølge konjunkturtendensene til Statistisk sentralbyrå (8. september 2011) blir det anslått at arbeidsledigheten vil holde seg på omtrent samme nivå, rundt 3,5 prosent, til og med 2014. Sysselsettingen forventes å øke i takt med befolkningsøkningen i 2011. De gjeldende prognosene er noe mer optimistiske når det gjelder arbeidsmarkedet enn prognosene fra desember 2008 til mai 2009. Disse antydet en arbeidsledighet på minst 4,5 prosent i 2011. Finanskrisen har dermed så langt gitt mindre endringer i arbeidsløsheten enn først antatt.

Hvis vi ser på arbeidsledigheten for utvalgte land i Europa, har finanskrisen foreløpig ikke gitt høyere ledighetsrater enn den forrige store nedgangskonjunkturen tidlig på 1990-tallet (se figur 4). For de fleste av landene ligger arbeidsledighetsratene i 2010 under eller på nivå med ratene fra stagnasjonsperioden 1993-1994. Polen har høy arbeidsløshet i årene etter dot-com-krisen, det vil si fra sommeren 2000 og fram til den neste oppgangen startet i 2004-2005, men var nede på under 10 prosent før finanskrisen. Spania som lå høyt fram til 1995, men som deretter hadde tjue år med synkende ledighet, skyter i været. Finlands høye ledighet tidlig på 1990-tallet skyldes Sovjetunionens sammenbrudd. Dette var en spesiell begivenhet; et av Finlands viktigste markeder kollapset i løpet av kort tid.

Langtidsledige er personer som har vært arbeidsledige i mer enn 26 uker. Antall langtidsledige økte fra 20 000 i 2009 til 28 000 personer året etter (AKU). Denne gruppen utgjorde dermed 31 prosent av alle arbeidsledige i 2010. Nesten hele økningen kom blant menn. I 2010 var det derfor vel tre ganger så mange langtidsledige menn som kvinner. For menn gikk økningen i 2010 mot et nivå vi ikke har sett på lenge. Vi ser også at det er om lag ett års etterslep for kvinner. Kvinnene når konjunkturtoppen, lav andel langtidsledige, ett år etter mennene. Ser vi på de langtidsledige som har vært ledige mer enn ett år, er denne forskjellen ikke så markant (se figur 5).

Endringer i heltid og deltid

Sysselsettingen er til enhver tid en kombinasjon av konjunktureffekter og langsiktige trender. Hvorvidt man arbeider heltid eller deltid er mindre konjunkturfølsomt, trendene formes ved at de unge som kommer inn på arbeidsmarkedet har et annet forhold til heltids- eller deltidsarbeid enn de eldre som forlater arbeidsmarkedet. Selv om det, når det gjelder heltid eller deltid, er veldig markant forskjell på de unge som kommer inn, og de eldre som slutter, blir endringstakten langsom fordi vi ser på gjennomsnittet av alle - og de fleste forandrer seg ikke.

Vi ser et svakt, men vedvarende, fall i andelen menn som arbeider heltid, og en svak, men vedvarende, økning av kvinner som arbeider heltid (se figur 6). At andelene er så vidt stabile over tid, det vil si at lite er konjunkturpåvirket fra 1990 til 2001, skyldes i hovedsak endringer i datainnsamlingsprosedyrene. Etter 2001 er målingen av arbeidstid blitt mer detaljert og mer basert på elektronisk innsamling.

Få menn jobber lang deltid

Vi ser at menn i veldig liten grad jobber «lang deltid», det vil si mellom 20 og 29 timer per uke. I 2010 var det 1,136 millioner menn som jobbet heltid (86 prosent), og 699 000 kvinner som hadde heltid som avtalt/vanlig arbeidstid, en økning på 3 000 fra året før. Dette tilsvarte 59 prosent av de sysselsatte kvinnene (AKU).

Andelen som jobber kort deltid, er 8 prosent blant menn og 18 prosent blant kvinner, mens de tilsvarende andelene som jobber lang deltid, er henholdsvis 6 og 23 prosent (se figur 6). Årsaken er at deltidsarbeidene menn - i mye større utstrekning enn kvinner - er unge som arbeider ved siden av studier.

For kvinner er deltidsarbeid utbredt også blant voksne. I 2010 arbeidet om lag 30 prosent av kvinnene lang deltid i helse- og sosialnæringen, mot 11,5 prosent av mennene. Innenfor de mannsdominerte næringene industri og bygg og anlegg jobbet henholdsvis 94 prosent av mennene og 95 prosent av kvinnene heltid. Men det er svært få kvinner i bygg og anlegg. I helse- og sosialnæringene var det 75 prosent som jobbet heltid - både menn og kvinner i 2010. I begge disse næringene er andelen av «det motsatte kjønn» lav.

Vi ser at valget mellom heltid og deltid følger majoritetsmønsteret i næringen - enten det er kvinnelig eller mannlig. Over halvparten av de deltidsarbeidende jobber enten innenfor varehandel eller helse- og sosialnæringen. Dette utgjorde henholdsvis 38 og 45 prosent av de sysselsatte i disse to næringene. Deltidsarbeid er også svært vanlig innenfor overnattings- og serveringsvirksomhet og innenfor personlig tjenesteyting, henholdsvis 47 og 42 prosent.

Kvinnenes heltidsandel øker, med i snitt 0,3 prosentpoeng per år, mens mennenes andel synker noe raskere, med om lag 0,4 prosentpoeng per år fra 1990 til 2010 (se figur 6).

Positiv utvikling i sykefraværet

Fra 2. kvartal 2001 som var året da den første avtalen om et inkluderende arbeidsliv (IA-avtalen) ble inngått, har sykefraværet blitt redusert med rundt 7 prosent. Målsettingen i IA-avtalen var 20 prosent.

I tiårsperioden har det vært en del svingninger i det samlede sykefraværet. Tradisjonelt har sykefraværet variert motsatt av utviklingen i arbeidsledigheten, med et visst tidsetterslep. Men også mer administrative endringer knyttet til sykepengeordningen har gitt utslag. Det gjelder for eksempel opptrapping og deretter avvikling av ordningen med aktiv sykemelding og strengere krav til å bli sykemeldt mer enn åtte uker. Svineinfluensaen høsten 2009 ga videre en kortvarig kraftig økning i sykefraværet (se figur 7).

Kvinner har markert høyere sykefravær enn menn, også om man tar hensyn til det som er knyttet til svangerskap. For menn er sykefraværet klart stigende med alder. Det samme gjelder for kvinner om man ser bort fra de årene når mange føder og har småbarn.

En av to funksjonshemmede i arbeid

I 2. kvartal 2010 oppga 16 prosent av befolkningen i alderen 15-66 år at de hadde funksjonshemning, framgår det av en tilleggsundersøkelse til AKU om funksjonshemmede (se tekstboks). Dette tilsvarte 542 000 personer. Av disse var 42 prosent i arbeid, og dette var omtrent på samme nivå som i 2006. Andelen sysselsatte menn i alderen 15-66 år med en funksjonshemming var 42 prosent i begynnelsen av 2010, like høy andel som blant kvinner (42 prosent). Fram til 2006 var det 5-6 prosentpoeng høyere sysselsetting blant menn med en funksjonshemming enn blant kvinner.

Forskjellen i sysselsetting mellom funksjonshemmede og befolkningen totalt er klart mindre blant de yngste enn blant eldre. I alderen 15-24 år er differansen 6-8 prosentpoeng, mens den ligger på nær 35 prosentpoeng for aldersgruppen 25-59 år, og 25 prosentpoeng blant de eldste, fra 60 til 66 år. Av sysselsatte funksjonshemmede var 47 prosent deltidsarbeidende i 2. kvartal 2011, sammenlignet med 26 prosent av de sysselsatte i alt. Som i befolkningen er det stor forskjell på andelen deltidsarbeidende menn og kvinner med funksjonshemning, om lag 30 prosent.

Av befolkningen i alt var det 28 prosent som ønsket seg arbeid. I disse gruppene med ønske om arbeid var det 16 prosent blant de funksjonshemmede og 39 prosent i befolkningen i alt som fylte kravene til å bli definert som arbeidsledig.

Noe lavere ledighet blant innvandrere

Den registrerte arbeidsledigheten blant innvandrere (se tekstboks) var i mai 2011 6,5 prosent. Det utgjør drøye 20 000 personer. Det var en nedgang fra 7,2 prosent i mai 2010. Til sammenligning var økningen av arbeidsledige i befolkingen på 0,1 prosentpoeng. Den registrerte ledigheten var 2,7 prosent i befolkningen totalt på samme tidspunkt.

Høyest ledighet var det i mai 2011 blant innvandrere fra Afrika (12,4 prosent), EU-land i Øst-Europa (7,4 prosent) og Asia (8,2 prosent). Den høye ledigheten blant innvandrere fra Afrika må sees i lys av at det er svært mange flyktninger i denne gruppen. Deretter fulgte innvandrere fra Øst-Europa ellers og Sør- og Mellom-Amerika, med henholdsvis 6,6 og 6,3 prosent ledige. Nivået på ledigheten er markert lavere blant innvandrere fra Nord-Amerika og Oseania (2,6 prosent), Norden (2,5 prosent) og Vest-Europa ellers (2,6 prosent). Tendensen er at ledigheten har minket med 1 prosentpoeng det siste året for de fleste grupper av innvandrere.

Norskfødte med innvandrerforeldre utgjør fortsatt kun en liten gruppe arbeidsledige, nærmere bestemt 766 registrert ledige i 2. kvartal 2011. I aldersgruppen 15-29 år, der vi finner de aller fleste ledige i denne befolkningsgruppen, var ledigheten på 5 prosent i 2. kvartal. Dette er 1,6 prosentpoeng over nivået blant jevnaldrende i befolkningen ellers (på 3,4 prosent), men 2,1 prosentpoeng under nivået blant innvandrerne i samme alder (på 7,1 prosent). Av disse tre unge befolkningsgruppene hadde innvandrerne størst nedgang, med 0,9 prosentpoeng siden 2. kvartal 2010, mens både norskfødte med innvandrerforeldre og befolkningen ellers hadde en nedgang på 0,3 prosentpoeng.

Andelen sysselsatte innvandrere gikk ned fra 64,2 prosent i 4. kvartal 2008 til 61,7 prosent i samme kvartal 2009 og ligger fortsatt på dette nivået i 2010, med 61,6 prosent. Det var 274 826 sysselsatte innvandrere siste kvartal i 2009. Dette tilsvarte en vekst på rundt 23 600 personer sammenlignet med samme kvartal året før. Når andelen sysselsatte innvandrere holdt seg stabil på tross av at antallet økte, skyldes det vekst i befolkningsgrunnlaget som følge av økt innvandring.

Det var innvandrere fra Afrika som hadde størst nedgang i andelen sysselsatte fra 2008 til 2009, med 4,4 prosentpoeng, fra 49,7 prosent. Nedgangen fortsatte til 43,9 prosent i 2010. For innvandrere fra de andre verdensregionene var nedgangen under 1 prosent. Ingen av innvandringsgruppene hadde nedgang i antallet sysselsatte. Sysselsatte norskfødte med innvandrerforeldre økte fra 14 099 i 2009 til 15 420 i 2010, sysselsettingsandelen sank fra 53,6 i 2009 til 53 prosent i 2010.

Fortsatt nedgang i antall personer på korttidsopphold

Det var i overkant av 69 200 lønnstakere på korttidsopphold i Norge i 4. kvartal 2010, nesten 5 400 færre personer enn samme kvartal året før (se tekstboks), og drøye 10 000 færre enn i toppåret 2008. Den sterkeste nedgangen blant lønnstakere på korttidsopphold kom blant personer fra EU-land i Øst-Europa. Dette skyldes at denne gruppen nå i større grad bosetter seg i Norge. Den største gruppen av lønnstakere på korttidsopphold kom fra Norden utenom Norge (28 700 personer). Lønnstakere fra EU-land i Øst-Europa (22 400) utgjorde det store flertallet, 75 prosent, av lønnstakere på korttidsopphold i 4. kvartal 2009.

Lønnstakerne på korttidsopphold arbeidet i hovedsak innenfor tre næringer i 4. kvartal 2010: bygge- og anleggsnæringen (19 prosent), utleie av arbeidskraft (19 prosent) og industrien (11 prosent). Totalt arbeidet om lag 50 prosent i disse tre næringene. De to sistnevnte næringene er klart mannsdominerte, noe som gjenspeiles i at de fleste personer på korttidsopphold i Norge er menn. Av lønnstakere på korttidsopphold fra Norden utenom Norge var omtrent dobbelt så mange menn som kvinner i fjorårets siste kvartal, og blant lønnstakere fra EU-land i Øst-Europa var bare hver tiende person på kortidsopphold en kvinne.

En av tre jobber utenom vanlig dagtid …

I 2010 jobbet 775 000 personer utenom vanlig dagtid (mandag-fredag kl. 06-18) i sin hovedjobb, ifølge AKU. Dette utgjorde 33 prosent av alle ansatte, noe som er på samme nivå som året før. I hele perioden 2001-2010 har andelen ligget på mellom 33 og 36 prosent. Blant dem med arbeid utenom vanlig dagtid, jobbet 71 prosent i en skift- eller turnusordning i 2010.

Arbeid utenom vanlig dagtid er mest vanlig innenfor overnattings- og serveringsvirksomhet og innenfor transport og lagring, der henholdsvis 73 og 62 prosent hadde slikt arbeid i 2010. I helse- og sosialnæringen, som er en større næring enn de to ovennevnte til sammen, målt i antall ansatte, jobbet halvparten av de ansatte utenom vanlig dagtid i 2010.

Blant ansatte i varehandel og motorvognreparasjoner hadde 47 prosent slikt arbeid. I andre tjenesteytende næringer, som offentlig forvaltning og undervisning, er arbeid utenom vanlig dagtid mindre utbredt. I 2010 jobbet henholdsvis 14 og 10 prosent av de ansatte i disse to næringene utenom vanlig dagtid. Når det gjelder alle de ovennevnte næringene, var det kun små eller ingen endringer fra 2009 til 2010.

… og det er særlig utbredt blant de unge

Arbeid utenom dagtid er mest utbredt blant yngre arbeidstakere ifølge AKU. Av de ansatte i alderen 15-29 år jobbet 48 prosent utenom vanlig dagtid i 2010. For mange unge kan det være praktisk å ha denne typen arbeid ved siden av skole eller studier. Når det gjelder hyppigheten av skift- eller turnusordninger, skiller de yngste arbeidstakerne seg også ut. Slike ordninger er mindre utbredt blant de ansatte med arbeid utenom vanlig dagtid i alderen 15-29 år (63 prosent) enn blant dem i alderen 30-54 år (77 prosent). De yngre jobber ettermiddager og kvelder utenom ordinær arbeidstid, men ikke så ofte som del av turnus eller skiftarbeid.

Mens 51 prosent av de deltidsansatte jobbet utenom vanlig dagtid i fjor, var den tilsvarende andelen blant dem på heltid 27 prosent. Både kvinner og unge er overrepresentert blant de deltidsansatte. Ser man på heltids- og deltidsansatte hver for seg, er det små forskjeller mellom menn og kvinner med hensyn til andelen som jobber utenom vanlig dagtid. Blant de heltidsansatte var andelene 28 og 26 prosent for henholdsvis kvinner og for menn - og blant de deltidsansatte var de tilsvarende andelene 51 og 50 prosent. Forskjellene mellom kjønnene oppstår fordi kvinner jobber mye mer deltid.

Referanser

Statistisk sentralbyrå (8. september 2011): « Svak vekst ute demper norsk oppgang», ( http://www.ssb.no/kt/ )

Tabeller:

• Sosiale indikatorer - 5. Arbeid og arbeidsmiljø