Statistikk om jobbstrømmer

Formålet med notatet er å beskrive et opplegg for sysselsettingsstatistikk hvor man beskriver jobbstrømmer som tar utgangspunkt i ansatte i alle virksomhetene i Norge. Dette i motsetning til i Arbeidskraftsundersøkelsene (AKU) hvor man tar utgangpunkt i befolkningen i Norge. Det betyr samtidig at vi går fra å telle personer til å telle jobber. Biarbeidsforhold vil derfor også bli talt med. Videre har vi som mål å kunne vise i hvilken grad endringer i antall jobber kommer som følge av nyetablering/opphør av virksomheter eller som følge av endringer i antall jobber i eksisterende virksomheter.

Datagrunnlaget er tenkt å være den såkalte A-ordningen som ble etablert 1.januar 2015. Her skal alle arbeidsgivere hver måned rapportere inn opplysninger om lønn, yrke, arbeidstid mm for alle ansatte. For foretak med flere virksomheter skal de ansatte knyttes til den virksomheten de arbeider i. A-ordningen er en rapportering som samler opp i seg tidligere rapporteringsrutiner til NAV, Skatteetaten og Statistisk sentralbyrå (SSB). I notatet er det brukt data fra ett av disse, Aa-registeret, for å illustrere innholdet i den nye statistikken og å drøfte utfordringer med hensyn til kvalitet. Dette registeret har hatt store problemer knyttet til forsinkelser/mangler i melding av inntak og opphør av arbeidsforhold. Det har derfor ikke gitt gode nok data til løpende korttidsstatistikk om utviklingen i sysselsettingen. Men det gir et brukbart bilde av strukturtrekkene slik at man får et godt nok grunnlag for å illustrere egenskaper ved den nye statistikken, samt å drøfte noen kvalitetsproblemer som også vil være relevante for A-ordningen.

Fra 3.kvartal 2013 til 3.kvartal 2014 viser Aa-registeret en økning på 35 185 arbeidstakere. Det får vi fram når vi sammenligner nivåtallet på antall arbeidstakere på de to tidspunktene. Dette er den tradisjonelle måten å vise endringene i arbeidsmarkedet på. Bak dette ligger det imidlertid vesentlig større endringer når vi ser på strømmer i arbeidsmarkedet. I den foreliggende rapporten har vi valgt å vise dette ved å se på antall virksomheter som har vekst eller nedgang i antall jobber mellom 3.kvartal i 2013 og 2014. Tallene viser at det kom til 251 882 nye jobber. Av disse kom 66 642 til ved at det ble startet nye virksomheter, mens det kom til 185 240 nye jobber til som følge av vekst i antall jobber i eksisterende virksomheter. Motsatt så forsvant det 216 697 jobber. 53 683 av disse forsvant som følge av nedleggelser av virksomheter, mens 163 014 jobber forsvant i eksisterende virksomheter. Forskjellen mellom jobber som kom til og jobber som forsvant, gir altså nettoøkningen på 35 185 jobber. Tallene over jobbstrømmer viser altså vesentlig større bevegelser i arbeidsmarkedet enn det man får inntrykk av ved bare å se på endringer mellom nivåtall.

Den typen av strømmer vi her ser på betegnes som jobbstrømmer. De tar utgangspunkt i virksomhet som enhet og ikke person. En virksomhet har positiv jobbstrøm hvis tallet på jobber i virksomheten øker, mens den er negativ hvis tallet på jobber går ned. Denne måten å beskrive strømmene i arbeidsmarkedet på fokuserer på hvordan en vekst eller nedgang i antall jobber kan belyses ved å se på endringer i hver virksomhets bruk av arbeidskraft. Om man vil belyse alle bevegelser i arbeidsmarkedet sett ut fra personsiden, kan man lage tall for såkalte arbeidskraftsstrømmer. Da teller man opp alle som starter eller slutter i en virksomhet uavhengig av om virksomheten har en nettoøkning eller nedgang. En virksomhet uten endring i antall jobber over tid, kan likevel både ha stor innstrømming og utstrømming av ansatte. Men i dette tilfelle med null netto vekst i jobber, er innstrømmingen og utstrømmingen av ansatte likevel stor.

I notatet er det tall med hvor jobbstrømmene er fordelt på næring. Dessuten pekes det på andre mulige fordelingsvariable. Videre drøftes problemer med korrekt måling av om virksomheter virkelig er nye/opphørte og dessuten hvordan man kan håndtere situasjoner når virksomheter skifter næringskode.