Lønnsstatistikk, 1997-2005

Sterk vekst i bonusutbetalingene

Publisert:

Gjennomsnittlige bonusutbetalinger for de som mottar slike ytelser utgjorde 3 200 kroner per måned i 2005. Dette var en økning på 68 prosent sammenlignet med 1997. Den generelle lønnsveksten for heltidsansatte i perioden var til sammenligning på om lag 45 prosent.

Forfatter: Harald Lunde

Andel heltidsansatte med bonus og gjennomsnittlig bonus per måned 1997-2005

Dette viser rapporten ” Bonus - hvor mye og til hvem ”.. Med utgangspunkt i Statistisk sentralbyrås lønnsstatistikk har vi sett på hvordan bonus som avlønningsform har utviklet seg de siste årene. Det er et ganske klart trekk at stadig flere mottar bonus, og at bonusene har økt i størrelse.

Figur 1 illustrerer hvordan andelen med bonus har økt fra omtrent 18 prosent i 1997 til omtrent 28 prosent i 2005. I perioden mellom 1999 og 2002 var det en viss utflating, med svak nedgang i andelen heltidsansatte med bonus fra 2000 til 2001. Gjennomsnittlig utbetalt bonus per måned øker i hele perioden, fra drøyt 1 900 kroner i 1997 til 3 200 kroner i 2005. I samme tidsrom har bonusenes andel av samlet månedslønn økt fra 8 til 9 prosent.

Utvikling i bonus etter yrkesgruppe. Heltidsansatte med bonus. 1997-2005

Mest bonus til ledere

Av figur 2 ser vi at det er lederyrkene som i hele perioden fra 1997 til 2005 i gjennomsnitt har hatt de høyeste bonusene. Det er også denne gruppen som har hatt størst økning i perioden. I 1997 hadde de i gjennomsnitt 3 700 kroner per måned, mens det tilsvarende tallet i 2005 var 6 800 kroner. På årsbasis blir dermed ledernes bonus i gjennomsnitt mer enn 80 000 kroner. Økningen fra 1997 til 2005 var på 3 100 kroner eller 82 prosent. Etter lederne følger høgskoleyrker og akademiske yrker, begge grupper med om lag 4 100 kroner per måned i 2005. Akademikerne har økt fra vel 2 000 kroner i 1997, og høgskoleyrkene fra snaut 3 000 kroner. Videre ser vi at det var lavest bonus blant håndverkere, operatører og yrker uten utdanningskrav, som blant annet hjelpearbeidere og renholdere. For disse har bonusene økt fra rundt 1 000 kroner i 1997 til 1 200-1 300 kroner i 2005. Ansatte i kontoryrker har også en moderat utvikling, med en økning i bonuser fra 1 200 kroner i 1997 til 1 700 kroner i 2005.

Hva er bonus?

Bonusbegrepet i denne empiriske analysen er hentet fra lønnsstatistikken, og er begrenset til å omfatte kontante utbetalinger. Bonusene kan være knyttet både til foretakets lønnsomhet eller produktivitet, og til individuelle prestasjoner. Akkorder, aksjeopsjoner og aksjetildelinger er eksempler på andre former for resultatavhengig belønning som ikke omfattes av dette bonusbegrepet.

Bonus inndeles ofte i:

  • Virksomhetsbaserte ordninger (f. eks. ”profit sharing”)
  • Individuelle eller teambaserte ordninger
  • Kombinasjonsordninger hvor både bedriftenes resultater og den enkeltes individuelle innsats bestemmer bonusens størrelse

Bonuser kommer også til utbetaling med varierende grad av hyppighet, kvartalsvis eller årlig. De er også gjerne irregulære slik at de ikke kommer ut på faste tidspunkt.

 

Bonus skiller seg fra ordinær fast lønn ved at den kommer til utbetaling som følge av bestemte betingelser. Bonus som lønnsart er inkludert i begrepet månedslønn i lønnsstatistikken. I denne artikkelen brukes kun betegnelsen bonuser til tross for at også provisjoner og andre likeartede kontante godtgjørelser i noen tilfeller omfattes. Bonuser kan anta mange former både med hensyn til hvordan de opptjenes og hvor ofte de utbetales, fast eller uregelmessig.

 

I lønnsstatistikken måles bonus som et månedlig gjennomsnitt av de 12 foregående månedene før tellingstidspunktet, det vil si at 4. kvartal året før er med i beregningsgrunnlaget for året etter. Andel bonus som kommer i 4. kvartal har vært i intervallet 20 - 25 prosent i perioden 1997 til 2005. Det varierer fra næring til næring med hensyn til når på året bonusene blir utbetalt. I enkelte næringer, for eksempel finans- og oljenæringen, kommer bonusene ofte til utbetaling før 4. kvartal.

I tillegg til at bonusene er høyest i lederyrkene, er det også blant lederne at størst andel faktisk mottar bonus. Mens om lag 33 prosent av lederne og ansatte i høgskoleyrker får bonus, var det i akademiske yrker tett oppunder 31 prosent som får bonus. Til sammenligning var det ikke mer enn om lag 14 prosent av de ansatte i yrker uten krav til utdanning som fikk utbetalt bonus i 2005. Blant akademikere regnes yrker som siviløkonomer, sivilingeniører, advokater, revisorer og lignende, der det normalt kreves minst fire år med høyere utdanning. Høgskoleyrker er gjerne yrker som ingeniører, teknikere, konsulenter, meglere osv. med inntil fire års høyere utdanning. Blant håndverkere og operatører, som er store yrkesgrupper i industrien, finner vi en andel med bonus på henholdsvis 26 og 28 prosent i 2005.

Bonus per måned. Heltidsansatte med bonus. Kvinner og menn. 1997-2005

Mest bonus til menn

Arbeidsmarkedet i Norge er relativt kjønnsdelt. I grove trekk er det en overvekt av menn i oljesektoren, industrien og deler av finansnæringen, og det er en klart større andel menn enn kvinner i lederyrker og andre typisk høytlønte yrker (Arbeidskraftsundersøkelsen, 2005).

Disse forholdene gir seg utslag når vi skal se på hvem som mottar bonus i sitt arbeidsforhold, og i all hovedsak får menn mer bonus enn kvinner. Av de vel 300 000 heltidsansatte som fikk utbetalt bonus i 2005, var 76 prosent menn og 24 prosent kvinner. Andelen kvinner har økt svakt siden 1997, da forholdet var 79 prosent menn og 21 prosent kvinner.

Figur 3 viser gjennomsnittlig bonus per måned for de som har fått utbetalt bonus fra 1997 til 2005. Utviklingen har vært jevnt økende for begge kjønn, med en liten stagnasjon i 2002. I 2005 fikk menn i gjennomsnitt nær 3 500 kroner per måned, mens kvinner hadde snaut 2 500 kroner per måned. I 1997 var de tilsvarende tallene 2 000 kroner per måned for menn og 1 400 kroner for kvinner. Den prosentvise veksten over hele perioden har vært noe sterkere for kvinner enn for menn, med henholdsvis 76 prosent mot 69 prosent. Ser vi derimot på veksten i kroner har den vært sterkest for menn, med en økning på 1 500 kroner, mot omtrent 1 100 kroner for kvinner. Blant menn med bonus i 2005 var gjennomsnittlig månedslønn på snaut 36 300 kroner, hvorav bonus utgjorde om lag 9,5 prosent. For kvinner var de samme tallene vel 31 600 kroner i månedslønn, hvorav bonus utgjorde 7,8 prosent.

Skjev fordeling

Det er en tendens til at bonusutbetalingene er klart skjevere fordelt enn andre lønnsarter som inngår i lønnsstatistikken. Det er en forholdsvis liten ”bonus-elite” som mottar en relativt stor andel av de totale utbetalingene. Et illustrerende eksempel kan være at i 2005 mottok 10 prosent av de heltidsansatte i privat sektor mer enn halvparten av all utbetalt bonus dette året.

Over hele perioden fra 1997 til 2005 viser det seg at selv om flere og flere får bonus, er det noen få som tar mesteparten hele tiden. De 10 prosentene som har høyest bonus, også kalt 10. desil, mottok 55 prosent av det som ble utbetalt i bonus per måned i 2005. Gjennomsnittlig bonus i 10. desil var på 17 800 kroner per måned i 2005. I 2001 var denne gruppens andel av all utbetalt bonus oppe i 57 prosent. Hvis vi følger 10. desil i perioden 1997 til 2005, har det vært en vekst i månedslønna fra 36 400 kroner i 1997 til 62 100 kroner i 2005, eller drøyt 70 prosent. Til sammenligning økte bonusene i 10. desil med 7 300 kroner, også det omtrent 70 prosent. Avslutningsvis er det verdt å merke seg at nærmere 80 prosent av all bonus utbetalt i 2005 gikk til 30 prosent av de heltidsansatte.

Les mer om Bonus - hvor mye og til hvem?

Kontakt