Stor satsing på arbeidsmiljødata

Viktig levekårsindikator

Det går ikke mange dager mellom hvert presseoppslag som forteller oss hvordan vi egentlig har det på jobben, og hva dette gjør med oss. Mobbing i arbeidslivet har vært et av årets mest omtalte tema i pressen, og vi hører stadig om tidsklemma, arbeidspresset, psykiske plager og sykmeldinger. Men vi hører også om arbeidsglede og det sosiale livet på jobben. Jobb er med andre ord viktig både for de som har en, og for de som står utenfor arbeidslivet.

Arbeidsmiljøet er i første rekke viktig på grunn av den egenverdien arbeidsmiljøet har, og hvordan det påvirker den tiden man tilbringer på jobben. Men arbeidsmiljøet påvirker også tiden utenfor jobben, og det påvirker både fysisk og psykisk helse. Et negativt arbeidsmiljø kan være en faktor som gjør at noen presses ut av arbeidslivet eller får svekket helse, med de ringvirkningene det har. Motsatt kan et positivt arbeidsmiljø medvirke til en lang yrkeskarriere og ha positiv innvirkning på helsen. Godt arbeidsmiljø er med andre ord en viktig faktor for det gode liv. Siden 1989 har Statistisk sentralbyrå regelmessig gjennomført egne undersøkelser om det norske arbeidsmiljøet.

Samordnet levekårsundersøkelse

Siden 1996 har Statistisk sentralbyrå gjennomført to årlige levekårsundersøkelser: en panelundersøkelse i første halvår og en tverrsnittsundersøkelse i andre halvår. I en panelundersøkelse blir det samlet inn data om de samme personene ved minst to anledninger, mens en tverrsnittsundersøkelse gir data om et representativt utvalg på et gitt tidspunkt. Før 1996 ble undersøkelser av ulike levekårsområder gjennomført mer sporadisk og mindre samordnet, med henblikk på å kartlegge hele levekårsfeltet systematisk. Opplegget som kom på plass i 1996, var derfor en erstatning for ulike levekårs-, helse-, arbeidslivs- og tidsnyttingsundersøkelser (Statistisk sentralbyrå 1996). Formålet var et opplegg som skulle dekke alle levekårstema over tid, samt deler av EUs Household Panel Survey (ECHP). Panelundersøkelsen skulle gi forløpsinformasjon med hovedvekt på inntekt, bolig, utdanning, arbeid og familie. Tverrsnittsundersøkelsen ble etablert som temaroterende, og har gått mer i dybden på de enkelte temaene med regelmessige mellomrom.¹⁾

Dette systemet ble beholdt fram til 2003 da panelundersøkelsen ble lagt om og innlemmet i EUs Survey on Income and Living Conditions (EU-SILC). Dette innebar en økning av utvalget og omlegging av utvalgsdesignet samt relativt store endringer i skjemaet. Men panelundersøkelsen dekker fortsatt de fleste av de sentrale kjerneområdene som var viktige i 1996; det viktigste unntaket er arbeidsmiljø som ikke omfattes av EU-SILC. Tverrsnittsundersøkelsen har fram til i 2006 blitt gjennomført slik som planlagt med rotasjon mellom de tre hovedtemaene helse, arbeidsmiljø og bolig- og boforhold, bare med avbrudd i 1999 på grunn av tidsbruksundersøkelsen. Utvalget har bestått av 5 000 personer, og intervjutiden har i gjennomsnitt vært på rundt 30 minutter. I tillegg har det imidlertid vært åpning for at eksterne oppdragsgivere har kunnet kjøpe seg inn med både tilleggsutvalg og tilleggsspørsmål i undersøkelsen, og dette har blitt benyttet i nokså stor grad. Planen er at dette opplegget skal videreføres, med unntak av en stor ekstrasatsing på arbeidsmiljø fra og med 2006.

Nasjonal overvåking av arbeidsmiljø og -helse

I de siste årene har det vært en stadig økende oppmerksomhet rettet mot arbeidsmiljøets viktige rolle i samfunnet. Flere regjeringer har hatt dette som satsingsområde. Den 7. juni 2006 foretok arbeids- og inkluderingsminister Bjarne Håkon Hanssen den høytidelige åpningen av Nasjonal overvåkning av arbeidsmiljø og -helse (NOA). NOA er resultatet av et arbeid som ble igangsatt i 2004, der departementet, Statens institutt for arbeidsmiljøforskning (STAMI), Arbeidstilsynet, Petroleumstilsynet og Statistisk sentralbyrå jobbet sammen for å opprette dette overvåkingssystemet som nå er etablert under STAMI. NOA skal i første rekke samordne, systematisere og formidle kunnskap om arbeidsmiljø, men har også som en viktig oppgave å bidra til å fremskaffe gode data på området.²⁾

Det er i lys av dette vi må se den store ekstrasatsningen på arbeidsmiljøundersøkelsen i SSB. Gjennom et samarbeidsprosjekt der AID bidrar med midlene, kan SSB nå utvide levekårsundersøkelsen (tverrsnitt) i de årene hvor arbeidsmiljø er tema med et stort utvalg, og etablere et paneldesign som gjør det mulig å fremskaffe nøyaktige og gode forløpsdata for arbeidsmiljø og -helse. Disse dataene vil forhåpentligvis bli en viktig kilde til kunnskap for NOA og for andre som arbeider innen arbeidsforskning og forvaltning. NOA deltar også, sammen med andre sentrale aktører som arbeider med arbeidsmiljø, i SSBs arbeidsgruppe som forut for undersøkelsen arbeider med utforming av spørreskjema.

Hva er arbeidsmiljø?

I en intervjuundersøkelse om arbeidsmiljø stilles det en lang rekke spørsmål, spesielt til de som er i jobb, men også til personer som ikke er i jobb. En undersøkelse av denne typen kan likevel ikke dekke alle mulige aspekter ved arbeidsmiljøet, og vi er nødt til å fokusere på de forholdene som tidligere undersøkelser og forskning har vist er de viktigste. I våre undersøkelser fokuserer vi i første rekke på en kartlegging av både fysisk og psykososialt arbeidsmiljø samt helseplager som kan skyldes arbeidsforholdene. Hvilke helseplager vi kartlegger er nokså begrenset, men vi dekker en del vanlige fysiske plager samt noen symptomer på psykiske plager og relaterer disse til arbeidssituasjon. For å kartlegge det fysiske arbeidsmiljøet spør vi i første rekke om ytre påvirkninger som støy, kulde varme og inneklima samt eksponering for ulike gasser og væsker. Men vi måler også ulike former for fysiske og ergonomiske belastninger som den enkelte arbeidstaker utsettes for i sitt arbeid.

Det psykososiale arbeidsmiljøet kan være noe vanskeligere å måle konkret, men vi har likevel en rekke spørsmål som gjennom tidligere undersøkelser og nøye utprøving har vist seg å gi resultater. Vi forsøker å dekke områder som hvilke krav som stilles i jobben, og hvordan arbeidstakere selv kan påvirke sin arbeidshverdag. I denne sammenheng er det i tillegg viktig å si noe om man utsettes for ulike motstridende forventinger, og hvordan arbeidstakeren opplever mestring i arbeidet. Vi måler også det sosiale miljøet på jobben, både samspillet med kolleger og ledelse og om man opplever konflikter av ulik karakter. Her kommer vi selvfølgelig inn på mobbing og trakassering, som på mange måter kan sies å være de mest ekstreme formene for dårlig arbeidsmiljø. Det er svært alvorlig for de som utsettes for det, og kan være vanskelig å måle presist i en intervjuundersøkelse. Våre tidligere undersøkelser tyder på at mobbing og trakassering heldigvis ikke forekommer veldig ofte (Lohne og Normann 2006). Vi har også mindre temaer som arbeidsforhold for seniorer, varsling, fagforeninger, lønnsforhold og utviklingsmuligheter.³⁾

Fra tverrsnitt til panel

Tverrsnittsundersøkelser har en klar begrensing i og med at man bare får et øyeblikksbilde av forholdene, og ikke kan følge utviklingen over tid for de samme personene. I en artikkel av Andersen (2006:51) om hvordan arbeidsforhold påvirker muskelsmerter, blir dette problemet godt synlig:

Vi har ingen mulighet på grunnlag av levekårsundersøkelsen å vise hvilke forklaringer som er av størst betydning . Retrospektive spørsmål om tidligere arbeidsforhold eller bedre et panelopplegg der personer følges over en lengre periode vil gi bedre muligheter for å studere sammenhengen mellom arbeidsforhold og helse .

For å kunne overvåke utviklingen når det gjelder arbeidsmiljø og -helse og være bedre i stand til å finne årsaksforhold, er det derfor besluttet at arbeidsmiljøundersøkelsen skal etableres som en panelundersøkelse. Det betyr at de samme personene blir intervjuet på flere tidspunkter, i dette tilfellet tre ganger med tre års mellomrom. På denne måten kan man følge både enkeltindivider og grupper over en viss tid og få informasjon om hvordan arbeidsmiljøet utvikler seg. Dette er spesielt viktig når oppmerksomheten nå i stadig større grad rettes mot hvordan arbeidsmiljøet påvirker den enkeltes helse. Ved et panelopplegg får vi også muligheten til følge med på hvordan forholdene for ikke-sysselsatte utvikler seg, ikke minst med tanke på bevegelser inn og ut av arbeidslivet og hvordan dette påvirker den enkeltes helse.

Til arbeidsmiljøundersøkelsen i 2006 er det trukket ut 19 000 personer i alderen 18-67 år. Alle disse skal intervjues minst tre ganger. Utvalget skal etter hvert etableres som et roterende panel der man bytter ut 1/3 av utvalget hver gang. Men for å oppnå data på tre tidspunkter for alle vil ikke denne rotasjonen kunne starte før på det fjerde målingstidspunktet i 2013 (intervallet med arbeidsmiljøundersøkelsen hvert tredje år vil bli brutt med tidsbruksundersøkelsen i 2010). Det betyr at 1/3 av utvalget vil bli intervjuet fire ganger, 1/3 vil bli intervjuet fem ganger og 1/3 vil bli intervjuet tre ganger. I en panelundersøkelse ønsker vi også å beholde utvalgets tverrsnittsegenskaper, altså sørge for at det er representativt i forhold til populasjonen som undersøkelsen skal dekke. For å oppnå dette i praksis ble utvalget på 19 000 trukket som tre separate tverrsnittsutvalg, som dermed samlet sett også er representativt for befolkningen i den aktuelle aldersgruppen. Dette vil videreføres når rotasjonen starter, og man vil dermed operere med separate tverrsnittsutvalg hele veien selv om de vil bli analysert under ett (se figur 1). For å beholde tverrsnittsegenskapene mellom hvert intervju må utvalgene suppleres med ungdom og innvandrede personer fra gang til gang. Ved dette designet vil man både ivareta behovet for paneldata og tverrsnittsdata, også når man begynner å rotere utvalget.

Hvorfor så stort utvalg?

Arbeidsmiljøet varierer mye fra yrke til yrke og fra næring til næring. Hva man gjør, hva man produserer og på hvilken måte, kan være med på å påvirke både det psykososiale og det fysiske arbeidsmiljøet. Det kan også være forskjell mellom grupper innad i enkelte yrkes- og næringsgrupper. Tidligere har vi vært henvist til svært grove kategoriseringer når vi skulle påvise forskjeller. Med et bruttoutvalg på 5 000 personer hvorav om lag 3 500 lot seg intervjue, har utvalgene til nå vært for små til at det har vært hensiktsmessig å bryte ned på eksempelvis små yrkesgrupper, kjønn eller alder innen yrkesgrupper. Rønning (2006) illustrerer dette problemet på følgende måte i sin artikkel om arbeidspress:

I materialet vårt ser vi altså ikke noen generelle trender i form av økt arbeidspress i de fleste næringer . Utvalgsstørrelsen i levekårsundersøkelsene gjør at vi ikke har mulighet til å gå mer detaljert inn i ulike yrker , se på kjønnsforskjeller , forskjeller i arbeidstilknytning eller andre mer detaljerte forhold som kanskje ville gitt et annet bilde av utviklingen i arbeidspress .

Med et utvalg på 19 000, med svar fra i overkant av 12 500 personer, vil grunnlaget for å kunne skille mellom yrkes- og næringsgrupper være mye mer robust, og vi kan også få muligheten til å se mer på de detaljerte forholdene som Rønning etterlyser.

Data er snart tilgjengelig

Intervjuingen i forbindelse med denne undersøkelsen er nå sluttført, og vi er i gang med å bearbeide dataene og klargjøre dem for publisering. I løpet av juni håper vi at vi kan publisere de første resultatene og legge resultater i SSBs statistikkbank ( http://statbank.ssb.no/statistikkbanken/ ). Data for forskere og studenter vil på vanlig måte bli gjort tilgjengelig via Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste (NSD), og vårt håp er at dataene blir flittig og godt brukt av alle som har interesse av å forske på arbeidsmiljø, og at de kan være med på å legge grunnlag for ny kunnskap og framtidige tiltak fra så vel myndigheter som næringslivet.

1) For mer informasjon om bakgrunnen for opprettelsen av samordnet levekårsundersøkelse vises det til Mot et nytt system for undersøkelser av levekår . Innstiling fra en prosjektgruppe . Notater 1996/4, Statistisk sentralbyrå.

2) NOAs hjemmesider på Internett finnes på www.arbeidshelsen.no.

3) Fullstendig spørreskjema vil bli publisert som en del av dokumentasjonsrapporten som publiseres i etterkant av undersøkelsen, sannsynligvis i løpet av høsten 2007. Spørreskjema kan også mottas ved å henvende seg til forfatteren av denne artikkelen.

Referanser

Andersen, A. (2006): Muskelsmerter - kjønn eller arbeidsforhold, Samfunnsspeilet 1, 2006, 46-51, Statistisk sentralbyrå.

Lohne, Y og T. M. Normann (2006): Mange jobber, men mindre enn før, Samfunnsspeilet 5-6, 2006, 39-47, Statistisk sentralbyrå.

Rønning, E. (2006): Få indikasjoner på økt arbeidspress generelt i arbeidslivet, Samfunnsspeilet 1, 2006, 37-45, Statistisk sentralbyrå.

Mot et nytt system for undersøkelser av levekår. Innstilling fra en prosjektgruppe (1996): Notater 1996/4, Statistisk sentralbyrå.

Tor Morten Normann er seniorrådgiver i Statistisk sentralbyrå, Seksjon for levekårsstatistikk ( tor.morten.normann@ssb.no ).