Statistikk mot år 2000: 1986-1987

Stor vekst i kvinnesysselsettingen

Publisert:

I løpet av treårsperioden 1984-1987 økte sysselsettingen med om lag 160 000 personer. 100 000 av disse var kvinner. Veksten var særlig sterk innenfor varehandel, hotell- og restaurantvirksomhet samt i finansiell og forretningsmessig tjenesteyting.

Forfatter: Tor Petter Bø

Bygge- og anleggsbransjen opplevde også et sterkt oppsving i disse årene. Denne høykonjunkturen skyldtes i stor grad en sterk vekst i lånefinansiert forbruk. Dette forbruket falt imidlertid betydelig etter at realrenten etter skatt økte kraftig. Samtidig gikk investeringene i næringslivet tilbake, og veksten i offentlig virksomhet ble redusert (Fredriksen 1993).

Selve vendepunktet i utviklingen kom i 1987, som dermed markerer sluttåret for det som er blitt kalt "jappetida". De næringene som ekspanderte sterkest på midten av 1980-tallet stagnerte eller gikk tilbake, samtidig med et kraftig fall i industrisysselsettingen.

Veksten i sysselsettingen i 1980-årene skjedde i hovedsak blant kvinner. I 1987 var tre av fire kvinner i alderen 25-66 år med i arbeidsstyrken. Mens differansen på menns og kvinners yrkesfrekvens i 1980 var på hele 28 prosentpoeng, var den i 1987 redusert til 16. I dag er differansen på bare 10 prosentpoeng.

Høyere yrkesaktivitet blant ungdom

Under høykonjunkturen i 1984-1987 økte yrkesaktiviteten også blant ungdom. For aldersgruppen 16-19 år gjaldt dette i hovedsak deltidsarbeid ved siden av skolegangen, mens det for aldersgruppen 20-24 år i første rekke dreide seg om heltidsarbeid. Etter 1987 ble denne utviklingen reversert, særlig ved at heltidsarbeid ble erstattet av heltids skolegang eller studier (inklusive kvalifiseringstiltak administrert av arbeidsmarkedsetaten).

Andel yrkesaktive i ulike befolkningsgrupper. Prosent
 
  1980 1981 1982 1983 1984 1985 1986 1987
 
16-19 år i alt 45,0 46,8 45,4 46,0 42,5 44,5 50,2 53,3
20-24 år i alt 71,6 70,0 72,4 73,6 72,7 73,7 76,0 76,3
Menn 25-66 år 90,1 90,0 90,1 89,3 89,6 89,6 89,1 89,1
Kvinner 25-66 år 62,2 64,3 64,8 65,8 67,1 68,5 71,0 72,6
 

Redusert yrkesaktivitet blant eldre menn

Den langvarige trenden i retning av redusert yrkesaktivitet blant eldre menn fortsatte. I aldersgruppen 55-66 år sank yrkesfrekvensen fra 75 til 72 prosent i perioden 1984-1987. Til sammenligning var 95 prosent av menn i alderen 30-54 år yrkesaktive i 1987. Utviklingen for de eldre hadde sammenheng med en økende andel uføretrygdede og andre former for førtidspensjonering. Også blant eldre kvinner har uføreandelen økt, men i arbeidsmarkedsstatistikken blir dette mer enn oppveid av den generelle tendensen til økt yrkesaktivitet blant kvinner.

1987 markerer ikke bare slutten på "jappetida", men var også året for en større arbeidstidsreform, idet den ukentlige arbeidstiden ble satt ned fra 40 til 37,5 timer for de arbeidstakerne som ennå ikke hadde en slik avtale. Denne arbeidstidsforkortelsen kom først og fremst mannlige ansatte til gode, ettersom de i større grad enn kvinner arbeidet i yrker med 40-timers uke. Fra 1986 til 1987 ble det 360 000 færre sysselsatte med en faktisk arbeidstid på 40 timer eller mer.

Samme år som denne reformen ble innført, oppga likevel en tredjedel av de yrkesaktive mennene at de vanligvis arbeidet 45 timer eller mer per uke, eventuelle bijobber medregnet (Levekårsundersøkelsen 1987). En del av dette må for øvrig tilskrives ordningen med fleksibel arbeidstid (med mulighet for avspasering), foruten det pålagte overtidsarbeidet.

 

Kilde:

  • Bø, T. P., Kjelsrud, M. og O. Sandvik (1993): Arbeid, Sosialt utsyn 1993, Statistisk sentralbyrå.
  • Fredriksen, D. F. (1993): Strukturelle endringer på arbeidsmarkedet 1950-1990, Sosialt utsyn 1993, Statistisk sentralbyrå og NOS Arbeidsmarkedsstatistikk 1987-1988, Statistisk sentralbyrå.

Kontakt