Sykefravær og uførepensjon blant innvandrere ansatt i storbykommuner

Statistisk sentralbyrå (SSB) har foretatt en forundersøkelse av sykefraværs- og uføremønstre blant ansatte med kommunen som arbeidsgiver. Formålet har vært å få rede på om mønsteret i legemeldt sykefravær og overgang til uførepensjon for ikke-vestlige innvandrere avviker fra de ansatte som helhet. Det er utarbeidet tall for de tre kommunene Oslo, Bergen og Stavanger. For å få et sammenlikningsgrunnlag for kommunetallene, er det også gitt tall for kommunalt ansatte i hele landet.

Når det gjelder det legemeldte sykefraværet viser landstall for 2003 at innvandrere med bakgrunn fra vestlige land har noe lavere sykefravær enn gjennomsnittet, mens innvandrere med bakgrunn fra ikke-vestlige land har et sykefravær som er høyere enn gjennomsnittet. Denne strukturen finner vi også hvis fraværet fordeles etter kjønn, alder og næring. Tallene for kommuneansatte i de tre kommune gir med få unntak samme resultat.

Ikke-vestlige innvandrere er i mindre grad tilknyttet uførepensjon enn personer med en annen landbakgrunn. Både andelen som kombinerer et ansettelsesforhold og uførepensjon målt 4. kvartal 2000, og andelen registrert på ordningen tre år senere, er lavere for innvandrergruppen enn befolkningen generelt. Utviklingen fra 2000 til 2003 viser imidlertid at forskjellene utjevnes over tid. Som for sykefraværet avviker heller ikke uførepensjoneringsmønsteret i Oslo, Bergen og Stavanger med landet som helhet.

For å belyse flere sider ved de ansattes tilknytning til uførhet, presenterer rapporten også tall hvor medisinsk rehabilitering og attføring er inkludert. Selv om bildet ikke er fullt så entydig som når det gjelder uførepensjoneringsmønsteret; tallene bekrefter at andelen ikke-vestlige innvandrere registrert på en eller flere av de tre ordningene i gjennomsnitt var lavere enn tilsvarende andel var for ansatte uten innvandrerbakgrunn.

Prosjektstøtte : Arbeidet er utført som et oppdrag for KS v/Program for storbyrettet forskning.