Sysselsatte og registrerte arbeidsledige på korttidsopphold i Norge

I denne rapporten ser vi i hovedsak på personer som er på korttidsopphold i Norge, det vil si personer som arbeider i Norge uten å være registrert bosatt ifølge Det sentrale folkeregisteret (kriteriet er at en forventes å oppholde seg mindre enn seks måneder i landet). Dette vil typisk gjelde polakker som arbeider i Norge på korttidsoppdrag. Andre større grupper som er registrert "ikke bosatt", men som arbeider i Norge, er personer bosatt i våre naboland og som pendler daglig eller ukentlig over grensen, og utenlandske bosatte med arbeid på kontinentalsokkelen eller på norske skip i utenriksfart. En annen gruppe er asylsøkere i arbeid som ikke har fått oppholdstillatelse.

Det er økt interesse for denne gruppen som et resultat av et åpnere arbeidsmarked etter EU-utvidelsen, men også som et element i overvåkingen av presset i arbeidsmarkedet. Målinger av denne gruppen fører til særlige statistiske problemer. Dels er det vankelig å få fram data av god kvalitet og dels sier internasjonale anbefalinger at ikke alle skal defineres som sysselsatte i vår nasjonale statistikk.

I 2005 ble det etablert et opplegg for en særskilt statistikk som siktet mot å gi tall for alle sysselsatte med korttidsopphold i Norge per 4. kvartal hvert år. I 2006 har vi forbedret kvaliteten på statistikkgrunnlaget. I denne rapporten dokumenterer vi de forbedringer som er gjort, og hva dette gav av endringer i tidligere publiserte tall. Tallet på lønnstakere i 4. kvartal 2003 og 2004 ble henholdsvis 16 og 18 prosent høyere som følge av det revidert opplegget for produksjon av statistikken.

I 4. kvartal 2005 var det 37 883 lønnstakere som var definert som ikke registrert bosatt. Disse utgjorde en liten andel (1,65 prosent) av det samlede antall som defineres som sysselsatte i arbeidskraftsundersøkelsen (AKU) og i den ordinære registerbaserte sysselsettingsstatistikken. Endringstallene viser imidlertid at veksten i antall sysselsatte fra 4. kvartal 2003 til 4. kvartal 2005 var mye sterkere for ikke-registrert bosatte (44,3 prosent) enn for sysselsatte som er registrert bosatt (1,7 prosent). Veksten har særlig kommet blant personer fra de nye EU-landene. Som andel av alle sysselsatte var det flest lønnstakere på korttidsopphold fra nye EU-land i utleie og formidling av arbeidskraft med 3 prosent, primærnæringene med 2,1 prosent og i bygge- og anleggsvirksomhet med 1,9 prosent.

For å få et totalbilde av innvandringen fra nye EU-land, må man også ta hensyn til at en del bosetter seg i Norge (kriteriet for å bli registrert bosatt er at en forventes å oppholde seg minst seks måneder i landet). Vi har derfor tatt med tabeller i rapporten der bosatte er inkludert.

Selv om registrene i teorien samlet sett skal dekke det meste av lønnstakerforholdene, kan imidlertid kvaliteten på data være problematisk. Særlig vil dette kunne gjelde lønnstakere ansatt hos arbeidsgivere med kortvarige oppdrag i Norge. Vi har få holdepunkter for å vurdere manglende innmeldinger.

Når det gjelder innmeldinger kan det være underrapportering som skyldes alt fra uvitenhet om regler og språkproblemer til at man bevisst ikke rapporterer (svart arbeid). Det er i tillegg en gråsone mellom å være lønnstaker og det å arbeide som selvstendig næringsdrivende, noe som gjør det uklart om det er et meldepliktig lønnstakerforhold eller ikke.

Rapporten presenterer også resultater fra noen utviklingsprosjekter som har vært gjennomført i 2006. Statistikken har til nå ikke omfattet de på korttidsopphold som arbeider som selvstendig næringsdrivende. I kapittel 7 drøftes mulighetene for å få med disse. For selvstendig næringsdrivende som også har ansatte, bør mulighetene være relativt brukbare, mens for de som arbeider alene vil det være en underdekning av nye virksomheter, samtidig som det er vanskelig å få avklart om gamle virksomheter er stoppet. I kapittel 8 beskrives landbakgrunnen til lønnstakernes arbeidsgivere. En konklusjon er at lønnstakere på korte opphold i Norge i hovedsak jobber i bedrifter som er hjemmehørende i landet.

Mulighetene for å lage kvartalsstall beskrives i kapittel 9. Ett av de tre viktigste grunnlagsregistrene kan ikke gi kvartalstall og det undersøkes muligheter for å kunne kompensere for dette. Kapittel 10 viser resultater av et forsøk på å belyse korttidsinnvandrernes karriere i det norske arbeidsmarkedet. Rundt halvparten av de korttidssysselsatte i 4. kvartal 2004 var også i arbeid i Norge i 4. kvartal 2005. En del av de hadde da bosatt seg, og dette varierte en god del med næringen de arbeidet i.

Prosjektstøtte : Arbeidet er delvis finansiert av Arbeids- og inkluderingsdepartementet.