Sysselsatte på korttidsopphold i Norge

I denne rapporten ser vi på personer som er på korttidsopphold i Norge, det vil si personer som arbeider i Norge uten å være registrert bosatt ifølge Det sentrale folkeregisteret (kriteriet er at en forventes å oppholde seg mindre enn seks måneder i landet). Dette vil for eksempel gjelde polakker som arbeider i Norge på korttidsoppdrag. Andre større grupper som er registrert ”ikke bosatt”, men som arbeider i Norge, er personer bosatt i våre naboland og som pendler daglig eller ukentlig over grensen, og utenlandske bosatte med arbeid på kontinentalsokkelen eller på norske skip i utenriksfart. En annen gruppe er asylsøkere i arbeid som ikke har fått oppholdstillatelse.

Det er stor interesse for denne gruppen av arbeidsinnvandrere som et resultat av et åpnere arbeidsmarked etter EU-utvidelsen, men også som et element i overvåkingen av presset i arbeidsmarkedet. Måling av sysselsatte på korttidsopphold innebærer noen særlige statistiske utfordringer. Dels er det vanskelig å få fram data av god kvalitet og dels sier internasjonale anbefalinger at ikke alle skal defineres som sysselsatte i vår nasjonale statistikk.

I 4. kvartal 2007 var det 64 297 lønnstakere som var definert som ikke registrert bosatt. Disse svarer bare til 2,6 prosent av det samlede antall sysselsatte med bosted i Norge slik dette måles i Arbeidskraftsundersøkelsen (AKU) og i den ordinære registerbaserte sysselsettingsstatistikken. Endringstallene viser imidlertid at veksten i antall sysselsatte fra 4. kvartal 2004 til 4. kvartal 2007 var mye sterkere for ikke-registrert bosatte (145 prosent) enn for sysselsatte som var registrert bosatt (9 prosent). Veksten har særlig kommet blant personer fra EU-landene i Øst- Europa. Sånn sett har det lettet på presset som var på det norske arbeidsmarkedet i denne perioden.

De to største gruppene korttidsinnvandrere i 4. kvartal 2007 kom fra Norden (38 prosent) og EU-land i Øst-Europa (36 prosent). Sverige og Polen var de største enkeltlandene med henholdsvis 20 000 og 15 000 personer. Flest lønnstakere ikke registrert bosatt arbeidet i bygg og anlegg (24 prosent), fulgt av utleie og formidling av arbeidskraft (19 prosent) og industri (14 prosent).

Ønsker man et totalbilde av innvandringen fra EU-land i Øst-Europa, må man også ta hensyn til at en del bosetter seg i Norge. Fra 4. kvartal 2006 til 4. kvartal 2007 var det en samlet vekst i sysselsettingen (bosatte og ikke-bosatte) fra utlandet på 33 462 personer.

Rundt halvparten av de korttidssysselsatte i 4. kvartal 2006 var også i arbeid i Norge i 4. kvartal 2007, enten som ikke-bosatt (86 prosent) eller sysselsatt registrert bosatt (14 prosent). Kun 2 prosent av ikke-bosatte svensker i 2006 var bosatt året etter, mens personer fra Tyskland og Polen hadde en betydelig høyere bosettingsandel med henholdsvis 17 og 11 prosent. Videre var det større mobilitet mellom næringer blant personer som bosetter seg enn personer som var ikke-bosatt også året etter.

De fleste lønnstakere på korttidsopphold i aksjeselskap og ansvarlig selskap arbeidet i foretak med eiere/ledere med landbakgrunn ”Norge”. For lønnstakere i foretak organisert som norsk avdeling av utenlandsk foretak (NUF), var det derimot en klar sammenheng mellom landbakgrunn til lønnstaker og eier/leder av foretaket. Foretak med eiere fra EU-landene i Øst-Europa har i hovedsak ansatte fra disse landene, og det er ingen tegn til at bedriftene fra EU-landene i Øst-Europa har begynt å ansatte arbeidstakere fra andre land.

Statistikken over personer på korttidsopphold har til nå bare omfattet lønnstakere og ikke selvstendig næringsdrivende. Det finnes en del registerkilder for å fange opp virksomheter registrert med personlig eiere (selvstendig næringsdrivende), men konklusjonen er at de gir et for dårlig grunnlag for å avgjøre om alle virksomhetene fortsatt er aktive eller ikke i referanseuken for statistikken. Vi vil derfor ikke kunne få fram et totaltall for antall sysselsatte selvstendig næringsdrivende og derfor heller ikke for sysselsatte i alt. I stedet vurderer vi å publisere tall for nyregistrerte selvstendige næringsdrivende et gitt år.

Selv om registrene i teorien samlet sett skal dekke det meste av lønnstakerforholdene, er imidlertid kvaliteten på data problematisk. Særlig vil dette gjelde lønnstakere ansatt hos arbeidsgivere med kortvarige oppdrag i Norge. Kontroller som er gjennomført antyder at det er en betydelig underrapportering til registrene som ligger til grunn for statistikken. Det gjelder innrapportering av nye arbeidsforhold, men også utmelding når arbeidsgiveren har avsluttet oppdraget i Norge. En del forhold, særlig manglende utmeldinger, greier SSB å korrigere for et godt stykke på vei.

Som en del av en kvalitetsvurdering av statistikken har vi koblet SSBs registerstatistikk og statistikk over gyldige arbeidstillatelser fra UDI på mikronivå. Om lag 82 000 personer hadde en gyldig arbeidstillatelse fra UDI per 23.11.07. Vi har ingen informasjon om vel 15 000 personer fordi de mangler fødselsnummer/Dnummer i UDIs register. Blant de vi har identifikasjonsnummer for, finner vi at 68 prosent var registrert som sysselsatt i vår statistikk i 4. kvartal 2007, mens 13 prosent var registrert som sysselsatt på et annet tidspunkt i 2007 eller i 2008. Dette siste kan skyldes at noen personer ikke var sysselsatt i hele perioden som de har oppholdstillatelse for (som kan være opptil 5 år) eller at noen blir meldt inn for sent som sysselsatt i registeret som statistikken baserer seg på. Av de resterende har vi for 6 prosent informasjon som indikerer at de ikke var sysselsatt i 4. kvartal 2007, mens vi for 12 prosent ikke har noen informasjon om deres status. Dette kan være en gruppe som det er manglende registrering av sysselsetting for.

Prosjektstøtte: Arbeidet er delvis finansiert av Arbeids- og inkluderingsdepartementet.