Sysselsetting og flytting blant innvandrere belyst ved regional arbeidsmarkedsmobilitet

I rapporten «Sysselsetting og flytting blant innvandrere belyst ved regional arbeidsmarkedsmobilitet» undersøker forsker Lasse Sigbjørn Stambøl hvordan sysselsettingen blant innvandrere, personer født i Norge av innvandrerforeldre og den øvrige befolkningen har utviklet seg fra årtusenskiftet til og med 2013. Forskeren ser på hvordan innvandring og flytting i Norge har sammenheng med endringer i den regionale sysselsettingen i den samme perioden. Til slutt undersøker Stambøl om innvandrere som flytter endrer sin arbeidsmarkedsstatus mer enn de som ikke flytter.

Sterk økning av innvandrere i sysselsettingen

Det har vært en sterk økning av innvandrere i sysselsettingen, og da spesielt arbeidsinnvandrere. Det foregår samtidig en omfordeling i sysselsettingen der innvandrere til en viss grad erstatter ikke-innvandrere, men også tidligere sysselsatte innvandrere.

Innvandrere utgjør også en stadig større andel av bruttostrømmene på arbeidsmarkedet, spesielt til sysselsetting, men også fra sysselsetting, og da spesielt blant arbeidsinnvandrere.

Mens innvandrere som allerede er registrert bosatte i Norge i sum representerer de største bruttostrømmer av innvandrere både til og fra sysselsetting, har økningen av sysselsatte innvandrere vært størst gjennom innvandringen.

Endret mønster etter finanskrisen

Flyktninger og familieinnvandrere flytter i stor grad i samsvar med sysselsettingsutviklingen ved å flytte i retning av sentrale arbeidsmarkeder. Arbeidsinnvandrere, nordiske innvandrere og etter hvert befolkningen uten innvandrerbakgrunn, viser svakere sammenheng mellom utviklingen i regionale arbeidsmarkeder og innenlands nettoflytting.

Bruttoinnvandringen går i store trekk til de delene av landet der det er størst etterspørsel etter arbeidskraft. Før finanskrisen gikk også de innenlandske flyttingene i retning av de områdene med flest ledige jobber, men etter finanskrisen har dette endret seg. Innvandringen har kompensert for at det innenlandske flyttemønsteret har fulgt mer tradisjonelle veier, med netto utflytting fra flere av regionene der sysselsettingen har økt på grunn av store petroleumsinvesteringer.

Mange går ut av arbeidsstyrken

De fleste registrert bosatte innvandrere som går ut av sysselsetting går også ut av arbeidsstyrken. Dette er litt overraskende, siden noen av dem kan forventes å ha rett til ledighetstrygd om de meldte seg arbeidsledige. Økningen av arbeidsinnvandrere i sysselsettingen avtar mot slutten av undersøkelsesperioden 2000-2013, men øker noe blant familie- og utdanningsinnvandrere og flyktninger.

Det er observert noen regionale variasjoner i disse mønstrene, men ikke så store. Mye av den samme utviklingen er å finne i så vel sentrale som mindre sentrale regioner. Innvandrere som skifter jobb har imidlertid en tendens til samtidig å flytte i retning av sentrale arbeidsmarkeder under oppgangstid, mens finanskrisen hadde størst negativ virkning på innvandreres sysselsetting i sentrale regioner.

Forskjellige grupper, forskjellig flyttemønster

Flyktninger og familieinnvandrere flytter innenlands til regioner der disse gruppene har flest antall sysselsatte fra før, mens arbeidsinnvandrere og nordiske innvandrere viser det motsatte mønsteret – de flytter i større grad til områder med færre andre arbeidsinnvandrere og nordiske innvandrere.

Sammenhengen mellom brutto innflytting og sysselsettingstilgang er derimot størst blant arbeidsinnvandrere, utdanningsinnvandrere og nordiske innvandrere. Dette kan blant annet forklares med at det er disse gruppene av innvandrere som har sterkest tilknytning til arbeidsmarkedet.

De som flytter kommer oftere i arbeid

Flyktninger, familieinnvandrere og innvandrere med ukjent innvandringsgrunn blir oftere stående utenfor sysselsetting og/eller utdanning enn utdanningsinnvandrere, arbeidsinnvandrere og nordiske innvandrere. Hovedtendensen er at innvandrere som flytter mellom arbeidsmarkedsregioner, viser noe større tendens til å komme inn i sysselsetting og/eller utdanning enn innvandrere som ikke foretar slike flyttinger.

 Av innvandrere som allerede er sysselsatte og/eller under utdanning, har utdannings- og arbeidsinnvandrere og nordiske innvandrere størst tendens til å forbli i slike «aktivitetsstatuser». Innvandrere som i størst grad forlater en status som sysselsatt og/eller under utdanning er først og fremst å finne blant flyktninger, men også familieinnvandrere og innvandrere med ukjent innvandringsgrunn viser stor avgang. Hovedtendensen er at innvandrere som ikke flytter mellom arbeidsmarkedsregioner viser noe større tendens til å forbli i sysselsetting og/eller utdanning enn innvandrere som foretar slike flyttinger. Flyttinger er altså forbundet både med større sannsynlighet for å komme i jobb/utdanning, og større sannsynlighet for å slutte i jobb/utdanning.