The demand for labour by education

Denne rapporten utforsker hvordan endringer i relative lønninger påvirker bedriftenes etterspørsel etter arbeidskraft med ulikt utdanningsnivå. Arbeidskraften er delt i tre definerte grupper med lav, yrkesfaglig og høy utdannelse. En relativ lønnsøkning til dem med lav utdannelse vil føre til at bedrifter heller velger arbeidskraft med yrkesfaglig utdannelse, og omvendt. Dette gjelder særlig i store næringer som bygg og anlegg, verkstedindustrien og annen privat tjenesteyting.

Personer med høy utdannelse er på den andre siden ikke like lette å erstatte. Endringer i relative lønninger vil dermed gi større sysselsettingseffekter blant personer med lav utdannelse enn blant høyt utdannede.

Stor arbeidsinnvandring fra 2004

Siden 1970-tallet har relative lønninger holdt seg nokså stabile i Norge, og lønnsstrukturen er ganske sammenpresset. Dette betyr at lønningene er relativt lave for arbeidstakere med høy utdanning sammenliknet med andre land, mens det motsatte er tilfellet for arbeidstakere med lav utdanning. Dette gjør det mer attraktivt for en arbeidssøker å komme til Norge hvis han eller hun er lavt utdannet.

Etter utvidelsen av EU / EØS i 2004, har antall arbeidsinnvandrere til Norge økt kraftig, og det har blant annet gitt seg utslag i lavere lønninger i næringer med et stort innslag arbeidsinnvandrere, som bygg og anlegg og varehandelen. Det er derfor av særlig interesse å undersøke hva som bestemmer bedriftenes etterspørsel etter arbeidskraft etter utdanning, og særlig betydningen av relative lønninger.

Relative lønninger påvirker bedriftenes etterspørsel etter arbeidskraft

I denne rapporten ser vi spesielt på bedriftenes prisfølsomhet overfor arbeidskraft med ulik utdanning og erstatningsmulighetene mellom utdanningsgruppene. Arbeidskraften er delt inn i tre ulike utdanningsnivåer. Personer med utdannelse på grunnskolenivå og med videregående allmennutdannelse betraktes som lavt utdannete, mens de med høyere utdannelse fra universitet eller høyskole betraktes som høyt utdannete. Personer med videregående fagutdannelse har formelt sett ikke lengre utdannelse enn dem med videregående allmennutdannelse, men det er rimelig å anta at de betraktes som mer kompetente fra bedriftenes side. Disse er skilt ut og benevnt medium utdanning.

Det er jevnt over større prisfølsomhet overfor gruppen med lavest utdannelse. Den samme lønnsøkningen vil dermed føre til en større etterspørselsnedgang etter personer med lav utdannelse enn etter personer med medium eller høy utdannelse.

Lavt og medium utdannede erstatter hverandre

Bedriftene anser arbeidstakere med lav og medium utdanning som mulige å erstatte dersom lønningene endres mellom disse. Det er ikke i like stor grad tilfellet for høyt utdannete. Effektene er betydelige i enkelte arbeidsintensive næringer, slik at økt relativ lønn til lavt utdannete trolig vil gi seg utslag i en betydelig vridning i etterspørselen mot medium utdannet på bekostning av lavt utdannet arbeidskraft.

Vi finner også støtte for teorien om at teknologiutviklingen øker etterspørselen etter høyt utdannete og reduserer behovet for lavt utdannet arbeidskraft.

Forfatter: Marit Linnea Gjelsvik