Tidligere yrkeshemmedes status på arbeidsmarkedet i november 2006

Denne rapporten viser tilpassing på arbeidsmarkedet i november 2006 for personer som gikk ut av status som yrkeshemmet i mai, juni, juli, august og i september 2006 ifølge NAV sine registre over arbeidssøkere.

I avgrensningen av populasjonene definerer vi at ut av yrkeshemmetstatus en måned er de som hadde status som yrkeshemmet mot slutten av måneden før, men ikke mot slutten av respektive måned eller måneden etter, ifølge NAV sine registre.

Antall personer som gikk ut av status som yrkeshemmet varierer fra måned til måned. I gjennomsnitt utgjorde dette 4 500 pr. måned. Juli skiller seg spesielt ut ved at hele 6 862 personer gikk ut av status som yrkeshemmet, mens tilsvarende kun gjaldt 3 236 personer i mai. Rett i forkant av juli kom klart flest fra gruppen som var på ordinære arbeidsmarkedstiltak, i alt 53 prosent. De andre månedene kom betydelig færre fra ordinære tiltak og betydelig flere fra handlingsplan- og ventefaser, særlig i mai, august og september. I forhold til månedene før og etter, skiller de som gikk ut at status som yrkeshemmet i juli seg også ut ved at andelene med fullført universitet/høyskoleutdannelse var betydelig høyere og andelen med kun grunnskole var betydelig lavere. Videre var andelen i aldersgruppen 30 – 49 år større og andelen eldre lavere blant de som gikk ut i juli.

Andelen lønnstakere i november var høyest for de som hadde vært på ordinære arbeidsmarkedstiltak rett før de gikk ut av status som yrkeshemmet og lavest for de som var i handlingsplan- og ventefaser rett før de gikk ut av yrkeshemmetstatus. Lønnstakerandelen blant de tidligere yrkeshemmede var også høyere for aldersgruppen 30 – 49 år og for de med fullført universitet/høyskoleutdannelse enn for de andre alder- og utdanningsgruppene.

For totalen var andelen med hovedstatus registrert helt ledig i november høyere jo senere personene gikk ut av yrkeshemmetstatus. For disse økte ledighetsandelen i november fra 6 prosent for maipopulasjonen til 13 prosent i septemberpopulasjonen. Tilsvarende tendens med høyere registrert ledighet jo kortere tid det var fra de forlot status som yrkeshemmet til arbeidsmarkedsstatus blir målt ser vi blant de som kom rett fra handlingsplan- og ventefaser. De som kom rett fra ordinære tiltak eller fra spesielle tiltak for yrkeshemmede har ikke tilsvarende økende tendens.

Prosentandelen med uførepensjon som hovedstatus i november var betydelig høyere for de som hadde vært i spesielle tiltak for yrkeshemmede rett før de gikk ut av yrkeshemmetstatus, enn for de som kom fra ordinære tiltak. For de som hadde vært på spesielle tiltak for yrkeshemmede varierte andelen med uførepensjon som hovedstatus mellom 12 og 20 prosent for de ulike månedspopulasjonene, mens for de som kom fra ordinære tiltak var andelen rundt 1 – 2 prosent bortsett fra for de som gikk ut av yrkeshemmetstatus i mai, der andelen var 6 prosent.

De store forskjellene i lønnstakerandelene og andelen med uførepensjon mellom ordinære arbeidsmarkedstiltak og spesielle tiltak for yrkeshemmede henger trolig sammen med at personer med ulik grad av yrkeshemming ofte rekrutteres til forskjellige typer tiltak.

Prosjektstøtte: Arbeidet er utført på oppdrag fra Arbeids- og inkluderingsdepartementet (AID).