Tilstedeværelse, lønnsutvikling og sysselsetting

En analyse av ulike former for tilstedeværelse vil gi et klarere bilde av hvordan ulike typer fravær fordeler seg i arbeidsmarkedet, og sammenhengen disse har med lønnsfastsettelse og deltakelse i arbeidslivet.

I denne rapporten vil vi se nærmere på ulike former for fravær fra arbeid, som permisjoner, sykefravær, utdanning og arbeidsavklaringspenger, for å undersøke hvilke sammenhenger som finnes mellom tilstedeværelse på arbeidsplassen og lønnsutvikling og deltakelse i arbeidslivet.

Ved å benytte oss av a-ordningen og annen registerinformasjon i Statistisk sentralbyrå fra perioden 2016-2019, finner vi at det er en sammenheng mellom fravær og arbeidsmarkedsutfall, men at den er forskjellig for ulike typer fravær.

Den vanligste fraværstypen er sykefravær. Vi finner at de som har hatt lengre sykefraværsforløp i mindre grad er i jobb enn resten av befolkningen, mens det motsatte er tilfellet for kortere sykefraværsforløp. I tillegg har denne gruppen en svakere lønnsutvikling enn resten. Lignende sammenheng finner vi blant de som har mottatt arbeidsavklaringspenger, men her samvarierer sysselsettingen positivt med antall fraværsdager.

Videre gjøres det et skille mellom utdanningspermisjon og andre former for permisjon (dominert av foreldre- og velferdspermisjon), siden økonomisk teori peker i retning av at videre- og etterutdanning har en positiv effekt på arbeidsmarkedsutfall. Vi finner at blant begge typer permisjon er flere i jobb etter fraværet enn blant de uten fravær. I tillegg har denne gruppen stort sett en bedre lønnsutvikling enn andre.