Tjener vi ikke så bra likevel?

Figur 1 viser bruttolønn i 23 europeiske land i 2002, uttrykt på indeksform med Norge=100. Tallene er basert på statistikk fra Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling (OECD), og tar utgangspunkt i gjennomsnittelig, årlig industriarbeiderlønn. ¹ Som det fremgår av figuren, er det bare Sveits som har et høyere gjennomsnittelig lønnsnivå enn Danmark og Norge. De øvrige nordiske landene ligger om lag 30 prosent under Norges nivå, og klart lavere enn land som Tyskland, Storbritannia, Belgia og Nederland.

Prisnivået viktig for levestandarden

Prisnivået varierer betydelig fra land til land i Europa. Hvis vi ønsker å bruke lønn som et mål på kjøpekraften i ulike land, må vi ta hensyn til dette. Det vi er interessert i, er ikke hvor mye en gjennomsnittslønn i Norge er verdt i euro, pund eller sveitserfrancs, men snarere hvor stor mengde varer og tjenester en gjennomsnittslønn i hvert av landene vi sammenlikner gir mulighet til å kjøpe.

I figur 2 har vi prisnivåjustert tallene fra figur 1, slik at indeksene uttrykker størrelsen på "varekurven" som kan kjøpes for en gjennomsnittslønn. Hvis vi sammenlikner denne figuren med figur 1, ser vi at det høye prisnivået fører til at Norge faller nedover på listen. Kjøpekraften av en norsk gjennomsnittslønn er likevel vesentlig høyere enn kjøpekraften av gjennomsnittslønnen i blant annet Finland, Island og Sverige. Danmark kommer derimot ut helt på topp, sammen med Belgia, Tyskland, Nederland og Sveits.

Et viktig moment er at de relativt sett fattigste landene i sammenlikningen kommer mindre dårlig ut når vi ser på lønningenes kjøpekraft. Dette skyldes at land med lave inntekter også ofte har lavt prisnivå.

Skatt: En kompliserende faktor

Når vi fokuserer på bruttolønn slik vi har gjort ovenfor, betrakter vi i realiteten skatt som en form for betaling for offentlige tjenesteytelser. Burde vi i stedet ha tatt for oss nettolønn? Problemet med nettolønn er dels at landenes skattesystemer er vanskelige å sammenlikne, dels at nivået på de offentlige tjenesteytelsene er forskjellig fra land til land. Et eksempel på det siste er at netto lønnsinntekt i Norge må dekke utgifter til tannlegetjenester, mens disse i enkelte andre land betales av det offentlige.

Temaet er diskutert mer utførlig i " økonomiske analyser ".

¹ Mer eksakt er indeksene basert på et uvektet, gjennomsnitt av gjennomsnittlig brutto lønnsinntekt for åtte "typiske" husholdningstyper. Husholdningstypene er definert ut fra sivil status, antall barn og andel av gjennomsnittlig industroarbeiderlønn. Brutto lønnsinntekt omfatter hos OECD basislønn samt andre regelmessige eller uregelmessige utbetalinger, som for eksempel feriepenger og overtidsgodgjørelse, men ikke naturalytelser, sluttvederlag eller utdelt utbytte.