Ulike arbeidskontrakter og arbeidstidsordninger

I 2. kvartal 2004 ble det gjennomført en tilleggsundersøkelse til arbeidskraftundersøkelsen (AKU) om arbeidskontrakter og arbeidstidsordninger. Formålet er å få mer informasjon om forekomsten av ulike typer arbeidskontrakter og arbeidstidsordninger, og samtidig bidra til Eurostats statistikk på området. På initiativ fra Eurostat gjennomførte de øvrige EU- og EØS-landene en tilsvarende undersøkelse, som en oppfølging fra 2. kvartal 2001. Disse undersøkelsene gir utdypende informasjon om noen av de sentrale variablene i den ordinære AKU, som type arbeidstidsavtale og arbeidskontrakt, ulike typer av skiftarbeid, muligheter for avspasering og grader av fleksibilitet når det gjelder arbeidstid.

En tredjedel av norske ansatte har en ordning med fleksibel arbeidstid, hvor man selv kan velge når man vil begynne og slutte utenom kjernetiden. Høyest andel med fleksibel arbeidstid finner vi i offentlig administrasjon, dernest i finansiell og forretningsmessig tjenesteyting. Lavest er andelen i detaljhandel og helse- og sosialtjenester. Generelt er det mest vanlig med fleksibel arbeidstid i yrker som krever høyere utdanning.

Av de ansatte med avtale om arbeidstid var det 5 prosent som avspaserte noe i undersøkelsesuka. I over halvparten av tilfellene dreide det seg om én eller flere dager, mens de andre nøyde seg med noen timer.

Av alle ansatte oppgir 91 prosent at de har en avtale om arbeidstid med sin arbeidsgiver, mens 9 prosent mener de ikke har noen slik avtale. 4 prosent, eller 91 000, av de ansatte arbeider bare når de blir tilkalt ved behov for ekstrahjelp eller vikar. Dette er i særlig grad et ungdomsfenomen, da det gjelder for over 20 prosent av 16-19-åringene og 12 prosent av dem i alderen 20-24. Det er også mer vanlig for kvinner enn for menn å ha en slik tilknytning til arbeidsmarkedet. Relativt sett er det mest utbredt i hotell- og restaurantvirksomhet, men ansatte i detaljhandel og helse- og sosialtjenester ligger også over gjennomsnittet.

393 000 personer, eller 18,5 prosent av alle ansatte, oppgir å ha en individuelt tilpasset avtale om når de skal begynne eller avslutte arbeidsdagen. Knapt 50 000, eller 2 prosent av alle ansatte, har en ordning med en årlig avtalt arbeidstid, hvor man arbeider mer enn vanlig i enkelte perioder av året (uten overtidsbetaling), og tilsvarende mindre i andre perioder.

Grupper med spesielle arbeidstidsordninger er blitt spurt om dette er en ordning de ønsker av personlige grunner. Av dem som bare arbeider når de blir tilkalt ved behov for ekstrahjelp eller vikar, framholder 60 prosent at dette er en ordning de ønsker å ha. Av dem som følger en skift- eller turnusordning, sier 36 prosent at det er ønskelig av personlige grunner. For en tredjedel av de ansatte med kveldsarbeid er dette ønsket, om vi ser bort fra dem med kveldsarbeid som del av en skift- eller turnusordning. Andelen som framholder nattarbeid (utenom skift/turnus) som personlig ønsket, er på 26 prosent. Lørdagsarbeid så vel som søndagsarbeid (utenom skift/turnus) er ønsket av 28 prosent. Felles for alle disse ordningene er at ungdom framstår som mest tilfreds. Det har sammenheng med at det i stor grad dreier seg om deltidsjobber ved siden av skolegang eller studier.

Prosjektstøtte: Arbeidet er utført som et oppdrag for Arbeids- og administrasjonsdepartementet og Fafo.