Unge med innvandrerbakgrunn i arbeid og utdanning 2009

Rapporten belyser hvordan andelen som er i arbeid eller utdanning blant personer i alderen 16 til 34 år varierer med innvandrerbakgrunn. Det er tre grupper som sammenlignes: 1) De som har kommet til Norge som innvandrere fra følgende verdensregioner: Øst- Europa utenom EU, Asia, Afrika, Sør- og Mellom-Amerika og Oseania utenom Australia og New - Zealand. 2) De som er født i Norge av foreldre som er innvandrere fra de samme verdensregionene og 3) Personer i resten av befolkningen, dvs. majoritetsbefolkningen. Rapporten baserer seg på registerbaserte statistikker per 4. kvartal 2009.

Tallene bekrefter hovedmønsteret fra tidligere undersøkelser ved at norskfødte under 25 år med innvandrerforeldre ligger forholdsvis nært opptil ungdom i majoritetsbefolkningen når det gjelder deltakelse i arbeid og utdanning. Forskjellen øker litt blant de over 25 år. Dette skyldes i hovedsak et lavere sysselsettingsnivå blant de norskfødte kvinnene med innvandrerforeldre.

Blant de som selv er innvandrere, er det en betydelig større differanse i andelen aktive (dvs. i arbeid eller utdanning) i forhold til majoriteten i alle aldersgrupper. Alder ved innvandringstidspunktet har imidlertid mye å si, da de som innvandret i ganske ung alder har en andel aktive omtrent på nivå med de norskfødte med innvandrerforeldre. Kjønn spiller også en stor rolle, i det innvandrermenn har et betraktelig høyere sysselsettingsnivå enn kvinnene i aldersgruppene over 19 år, noe som skyldes et særlig lavt nivå blant de innvandrerkvinnene som er gifte og har barn. Dette er en relativt stor gruppe blant unge innvandrere, i og med at innvandrerkvinner gifter seg i yngre alder enn majoritetskvinner og norskfødte kvinner med innvandrerforeldre. Vi finner også en relativt stor andel familieinnvandrere blant disse kvinnene.

Det er grunn til å merke seg at forskjeller i utdanningsnivå har større betydning enn innvandringsbakgrunn når det gjelder aktivitetsnivået blant de over 19 år. Blant dem på samme utdanningsnivå, er det bare moderate forskjeller mellom majoriteten og de to gruppene med innvandringsbakgrunn. Det er personer med kun obligatorisk utdanning som gjennomgående har lavest aktivitetsnivå, og her er det ikke så stor forskjell mellom befolkningsgruppene. Det vil si at unge med minoritetsbakgrunn ikke kommer spesielt dårligere ut mht. andel aktive enn det majoriteten gjør blant dem med kun obligatorisk utdanning. Videre ser vi at andel aktive blant norskfødte med innvandrerforeldre og innvandrere som har utdanning utover obligatorisk nivå, ligger et godt stykke over aktivitetsnivået blant de i majoritetsbefolkningen som kun har obligatorisk utdanning.

Da gruppene med innvandringsbakgrunn har høyere andeler med kun obligatorisk utdanning enn majoriteten blant de over 19 år, er dette en viktig bakenforliggende årsak til forskjellene i aktivitetsnivået mellom befolkningsgruppene. I særlig grad gjelder dette innvandrere, men det må presiseres at vi kun har utdanningsopplysninger for omkring halvparten av denne gruppen. Disse omfatter de som innvandret før 2000 og de som har tatt utdanningen i Norge.

Konjunkturomslaget fra 2008 til 2009 ga sterkest nedgang i andel aktive blant innvandrere, på 3,5 prosentpoeng. Blant norskfødte med innvandrerforeldre var reduksjonen mer moderat, på 1,7 prosentpoeng, mens majoritetsbefolkningen hadde minst nedgang, på 1,1 prosentpoeng. Det var de med kun obligatorisk utdanning som hadde størst nedgang i alle tre befolkningsgrupper. I de to gruppene med innvandringsbakgrunn gikk andelen ned med litt over 5 prosentpoeng i hver gruppe mens vi ser en reduksjon på 4,2 prosentpoeng i majoriteten. Det var følgelig liten forskjell blant de lavest utdannende i hvordan konjunkturnedgangen slo ut. Som følge av dette mønsteret ser vi bl.a. at den laveste utdannede majoritetsbefolkningen fra 19 til 34 år i mye større grad ble berørt av konjunkturnedgangen fra 2008 til 2009 enn de med innvandrerbakgrunn som hadde utdanning utover obligatorisk nivå.