Unge med innvandrerbakgrunn og arbeidsmarkedet

Rapporten gir et innblikk i status og ulikhet på arbeidsmarkedet blant unge med innvandrerbakgrunn gjennom intervjuer med et utvalg 16-25 åringer som er født og/eller vokst opp i Norge, med bakgrunn fra Pakistan, Vietnam og Tyrkia. Kilden Levekår blant unge med innvandrerbakgrunn 2006 er et supplement til Statistisk sentralbyrås undersøkelse Levekår blant innvandrere i Norge 2005/2006. Rapporten legger vekt på to indikatorer på særlig svak og sterk status på arbeidsmarkedet, nemlig det å for tiden være inaktiv i forhold til både arbeid og skole/studier, og det å ha heltidsarbeid.

Rapporten kartlegger forskjeller mellom unge med bakgrunn fra de tre ulike landene, og mellom menn og kvinner (gutter og jenter). Arbeidsmarkedsstatus og kjønnsforskjeller sammenlignes med unge generelt, representert gjennom Statistisk sentralbyrås samordnete levekårsundersøkelse fra 2005. Fordi unges aktivitet i arbeidslivet og på skolebenken stadig er i endring gjennom ungdomstid og etableringsfase, spiller alder en nøkkelrolle i analysene, både som forklaringsfaktor og som kontrollvariabel når forskjeller på bakgrunn av andre faktorer undersøkes.

I alt går to av tre unge med innvandrerbakgrunn på skole eller studerer, kvinner litt oftere enn menn. Tre av fem har inntektsgivende arbeid, menn klart oftere enn kvinner. Rapporten bekrefter det registeranalyser har vist, at unge med innvandrerbakgrunn sitter minst like ofte på skolebenken som ungdom ellers. Gruppen ser heller ikke ut til å stå tilbake for annen ungdom i andelen som har inntektsgivende arbeid, noe som representerer et noe gunstigere bilde enn det registre gir. Verken andelene med heltidsarbeid, deltidsarbeid, bare skole/studier eller andelen inaktive avviker signifikant fra unge generelt. Det er riktignok betydelige forskjeller etter landbakgrunn, og ikke minst mellom menn og kvinner.

Andelen med arbeid er høyest hos dem med pakistansk og tyrkisk bakgrunn, særlig blant menn. Andelen inaktive er høyest blant kvinner med samme landbakgrunn. At unge med innvandrerbakgrunn har et mer kjønnsdelt/tradisjonelt forhold til arbeidsmarkedet enn unge generelt kan dels forklares ved en relativt høy andel deltidsarbeidende både blant menn med innvandrerbakgrunn og blant kvinner uten slik bakgrunn.

Tradisjonelle kjønnsroller i forhold til arbeidsmarkedet har nær sammenheng med ekteskap og – for kvinner - særlig det å få barn. Det er ingen klar sammenheng mellom status på arbeidsmarkedet og om man har hatt skoleopphold i foreldrenes opprinnelsesland, morsmålsundervisning eller skolefaget norsk som annet språk (NOA), eller det å ha gått i barnehage.

De som har gode norskkunnskaper har oftere gode venner uten innvandrerbakgrunn. De som har gått på skole i foreldrenes hjemland mestrer norsk mindre godt enn andre, i likhet med unge som verken har arbeid eller er under utdanning. Rapporten kan ikke påvise noen generell sammenheng mellom norskferdigheter og deltakelse i arbeidslivet, med unntak av for menn med pakistansk bakgrunn. Det er heller ingen korrelasjon mellom arbeidsmarkedsstatus og samhørighetsfølelse med Norge som land.

Diskriminerende holdninger hos arbeidsgivere er den oftest nevnte årsaken til arbeidsledighet, og kvinner ser oftere dette som årsak enn menn.