Utdanningsnivå betyr mer enn innvandrerbakgrunn

Dét kommer fram i rapporten Unge med innvandrerbakgrunn i Skandinavia. Hvor mange er i arbeid og utdanning?

Rapporten belyser hvordan andelen som er i arbeid og utdanning blant personer i alderen 20-29 år, varierer med innvandrerbakgrunn. Det er tre befolkningsgrupper som sammenliknes:

1) De som er født i Norge, Sverige eller Danmark med to innvandrerforeldre fra følgende verdensregioner: Europa utenom EU/EØS, Asia, Afrika, Sør- og Mellom-Amerika og Oseania utenom Australia og New Zealand.

2) De som selv er innvandrere, og som ankom Norge, Sverige eller Danmark før de fylte 18 år, og som har bakgrunn fra de ovennevnte verdensregionene.

3) Ungdom uten innvandrerbakgrunn, det vil si befolkningen som verken er innvandrere eller har to innvandrerforeldre. Disse omtales også som majoriteten.

Samme mønster i alle tre land, men noen nivåforskjeller

Norge og Sverige er de landene som er mest like når det gjelder andel i arbeid eller utdanning i alle de tre befolkningsgruppene. For befolkningen uten innvandrerbakgrunn ligger de to landenes andel aktive på henholdsvis 87,5 og 85,6 prosent, mens tilsvarende andel for de nasjonalt fødte med innvandrerforeldre er på respektive 80,8 og 78,8 prosent. Hva innvandrergruppenes andel angår, ligger de to landene enda nærmere hverandre. Andelene aktive er 75,7 prosent i Norge og 76,4 prosent i Sverige.

Når det gjelder Danmark, ligger andelene aktive - det vil si personer i arbeid eller utdanning - i befolkningen uten innvandrerbakgrunn 5,5 prosentpoeng under det norske nivået, altså på om lag 82 prosent. Med en andel aktive på 74,3 prosent ligger de danskfødte med innvandrerforeldre 6,5 prosentpoeng under nivået for tilsvarende gruppe i Norge. Størst avvik ser vi imidlertid blant innvandrere, der nesten 10 prosentpoeng skiller mellom de to landenes nivå, i og med at innvandrergruppen i Danmark ligger på 66,5 prosent aktive.

Når vi ser på avstandene til majoriteten innad i hvert av de skandinaviske landene, er det klare fellestrekk. De to gruppene med innvandrerbakgrunn ligger noen prosentpoeng under majoriteten når det gjelder andeler i arbeid eller utdanning. Av disse to gruppene er det de nasjonalt fødte med innvandrerforeldre som kommer nærmest majoriteten. Norge og Sverige er svært like hvis vi ser på avstanden mellom gruppen med innvandrerforeldre og majoriteten, med differanser på henholdsvis 6,7 og 6,8 prosentpoeng. Danmark har litt større ulikhet med en forskjell på 7,6 prosentpoeng. Når det gjelder innvandrergruppen, er det Sverige som har minst avstand til majoriteten, med en differanse på 9,2 prosentpoeng i andel aktive, mens Norge har en differanse på 11,8 og Danmark 15,4.

Utdanningsnivået har mest å si

Det høyeste fullførte utdanningsnivået har større betydning for om man er i arbeid eller utdanning enn det innvandrerbakgrunnen i seg selv har. Det går et klart skille mellom dem med kun obligatorisk utdanning på den ene siden og dem med fullført utdanning på mellomnivå eller høyere på den andre. Personer med obligatorisk utdanning har desidert lavest andel aktive. Dette skillet er like markant i alle tre befolkningsgrupper og gjør seg like mye gjeldende i alle de tre skandinaviske landene. Det er følgelig gruppen med kun obligatorisk utdanning som trekker gjennomsnittet ned i hver av de tre befolkningsgruppene. Fordi særlig innvandrere, og til dels nasjonalt fødte med innvandrerforeldre, har høyere andeler med kun obligatorisk utdanning enn majoriteten, er dette en viktig bakenforliggende årsak til ulikhetene i andelen aktive.

For aldersgruppen 20-29 år skaper forskjeller i utdanningsnivå større ulikhet enn det innvandrerbakgrunn gjør, i alle tre skandinaviske land. Forskjellen i andel aktive mellom lavt og middels/høyere utdannede innad i befolkningsgruppene er mye større enn de ulikhetene vi ser mellom majoriteten og de to gruppene med innvandrerbakgrunn når vi sammenlikner dem på samme utdanningsnivå. Som en følge av dette ser vi også at andelene i arbeid og utdanning blant nasjonalt fødte med innvandrerforeldre og innvandrere som har fullført utdanning utover obligatorisk nivå, ligger et godt stykke over majoriteten som kun har obligatorisk utdanning. Dette gjør seg like sterkt gjeldende i alle de tre skandinaviske landene.

Høy grad av likestilling, men noen nyanser

Det er bare små kjønnsforskjeller innad i de tre befolkningsgruppene i alle tre skandinaviske land når vi betrakter aldersgruppen 20-29 år under ett. I den grad det forekommer kjønnsforskjeller, går de som regel i kvinners favør.

Deler vi populasjonen 20-29 år i to, ser vi imidlertid et noe lavere aktivitetsnivå i gruppene med innvandringsbakgrunn i alderen 25-29 år i Norge og Danmark sammenliknet med dem mellom 20 og 24 år. Det er primært kvinnene som trekker aktivitetsnivået ned, særlig de nasjonalt fødte med innvandrerforeldre, men også til en viss grad innvandrerkvinnene i disse to landene. Dermed ser vi noe større avstand til majoritetskvinner blant de over 24 år samt mer tradisjonelle kjønnsforskjeller i menns favør i disse gruppene. I særlig grad gjelder dette dem som lever i parforhold med barn. Imidlertid utgjør de over 24 år et mindretall blant de norsk- og danskfødte med innvandrerforeldre innenfor vår alderspopulasjon slik sammensetningen er per i dag. Følgelig påvirkes ikke totalgjennomsnittet for disse befolkningsgruppene noe særlig av dette.