Vurdering av registerbasert sysselsettingsstatistikk som kilde til rapportering av psykisk helsearbeid i kommunene

Problemstilling

Formålet med analysen er å se på mulighetene til å erstatte rapportering av årsverk innen psykisk helsearbeid i kommunene fra skjema med register. Analysen gjøres ved å bruke registerbasert personellstatistikk fra Statistisk sentralbyrå, som også brukes til personell i KOSTRA. Den registerbasert personellstatistikken henter hovedsakelig informasjonen om ansatte fra Arbeidsgiver- og arbeidstakerregisteret (Aa-registeret) til NAV. Analysen ble gjort desember 2006 og er oppdatert i november 2007 med nye tall for yrke og egen virksomhet.

Konklusjon

Hva er psykisk helsearbeid? Definerer man psykisk helsearbeid bredt, slik at mye av det som skjer er integrert med, men utgjør en mindre del av det de fleste helsearbeidere (og eventuelt sosialarbeidere) driver med, er registerstatistikken ikke egnet som hovedkilde for rapportering, men den kan suppleren med data om hvem som har formell utdanning på feltet og med data om de som har psykiskhelsearbeid som sin hovedoppgave.Definerer man psykisk helsearbeid smalere, som de som har det som sin hovedoppgave, bør registerstatistikken kunne brukes på sikt. Dette vil kreve en forbedret rapportering til Aa-registeret av yrke og eventuelt utskilling av egne enheter/virksomheter for psykisk helsearbeid. Men hvordan måle årsverk innen psykisk helsearbeid med bruk av register? Vi har sett på hvordan kommunene bruker dimensjonene yrke - utdanning - egen virksomhet i sine registreringer av ansatte som arbeider innenfor psykisk helsearbeid.

• Alternativ 1; Alle ansatte i egne virksomheter for psykisk helsearbeid. Det mest sentrale spørsmålet er om alle ansatte skal inkluderes i disse virksomhetene eller kun de som har et yrke (eventuelt utdanning) innen psykisk helsearbeid. Det må tas hensyn til at mange kommuner har tjenestene integrert i annen kommunaltjeneste og ikke som egne enheter pr idag.

• Alternativ 2; Bruk av yrke og utdanning . Måling ved bruk av yrke (eventuelt supplert med utdanning) vil kunne måle årsverkene innen psykisk helsearbeid uavhengig kommunenesorganisering av dette arbeidet. I et slikt alternativ vil ikke støttepersonell som administrativt personell og lignende være inkludert, slik som i alternativ 1. På grunn av ulik organisering av psykisk helsearbeid i kommunene vil registeret ha problemer med å fange opp (registrere) alle årsverk som kommunene tilbyr innenfor dette området. Ytterligere utfordringer er knyttet til at dette skal fordeles etter om det er voksne eller barn/unge som mottar tjenestene.

Endringer i Aa-registeret fra 2006 til 2007

Et økende antall kommuner har opprettet egne virksomheter innenfor psykisk helsearbeid fra 2006 til 2007. Kommunene oppretter også flere virksomheter i andre næringer enn tidligere. Blant annet var det ikke registrert virksomheter innen psykisk helsearbeid i hjemmesykepleien eller hjemmetjenesten i2006, mens det i 2007 var 16 slike virksomheter med om lag 220 arbeidstakere.Fra 1. mars 2007 var alle kommuner pliktig til å rapportere yrke til Aa-registeret. 75 prosent av alle arbeidsforholdene i kommunene hadde yrkeskoder i uke 39 i 2007. Selv om det har vært en stor endring i bruk av yrkeskoder i kommunene det siste året har det vært en heller beskjeden vekst i bruken av de nye yrkeskodene innen psykisk helsearbeid. SHdir bør i samarbeid med SSB gjørekodene bedre kjent for kommunene og oppfordre og instruere kommunene i bruk av de nye yrkeskodene. 2SHdir har utviklet et nytt skjema for årsverk innen psykisk helsearbeid for rapporteringsåret 2007.Gruppene i dette skjemaet vil være enklere å gjenskape ved bruk av register enn tidligere skjemaer. SSB kan som et betalt oppdrag foreta en ny gjennomgang og kjøre en tabell i mai/juni 2008 for å undersøke om det har vært en utvikling i bruken av yrkeskoder. Denne kontrollen vil være naturlig med tanke på resultatene fra det nye skjema fra 2007.