Wage equations and labour demand by education

Denne rapporten en ny framskrivning av etterspørsel etter arbeidskraft fram til 2030.

Mye har endret seg i norsk økonomi siden 1997, blant annet innføringen av inflasjonsmål i 2001 og en økning i innvandringen siden utvidelsen av EU i 2004. Disse hendelsene kan ha endret forhandlingsstyrken til ulike utdanningsgrupper og påvirket systemet for lønnsfølging. For å ta høyde for disse endringene er nye lønnsligninger estimert over perioden 1972 til 2012.

Sammenlignet med tidligere resultater beveger lønn for fire av fem utdanningsgrupper seg raskere mot likevekt i lønnsledende sektor. Det tyder på at lønnsnivåer over eller under likevekt vil bli motvirket raskere gjennom lønnsveksten. For arbeidstakere med utdanning tilsvarende en mastergrad eller mer er resultatet motsatt slik at lønningene i denne gruppen kan avvike fra likevekt i en lengre tidsperiode. At lønnsdannelsen i denne gruppen skiller seg fra de andre gruppene kan på sikt påvirke forhandlingsstyrken og graden av koordinering i lønnsforhandlingene.

I tillegg er aggregeringen av næringer endret og derfor er nye etterspørselsrelasjoner estimert for tre utdanningsgrupper. Bedrifters etterspørsel etter ulike typer arbeidskraft varierer på tvers av bransjer, og endringer i næringsstrukturen vil påvirke den relative etterspørselen etter ulike typer arbeidskraft.

Modellen med nye lønnsrelasjoner og etterspørselsfunksjoner brukes til å framskrive etterspørsel etter arbeidskraft fordelt på utdanning fram mot 2030.

Framskrivningene viser at tidligere trender med økende etterspørsel etter arbeidstakere med bachelor- og mastergrad samt videregående yrkesutdanning fortsatt vil øke fram mot 2030. Etterspørselen rettet mot arbeidstakere med grunnskole og videregående allmennutdanning som høyeste fullførte utdanning avtar. Framskrivningene viser særlig sterk vekst i etterspørselen etter arbeidstakere med høyere utdanning innen økonomi og administrasjon samt innen pleie- og omsorgsfag og helse- og sosialfag.

For å belyse betydningen av å inkludere innvandring i lønnsrelasjonene, er det utført et stilisert skift i bruttoinnvandringen. Skiftet sikter på å belyse hvordan lønnsrelasjonene virker i modellen. Resultatene viser at en økning i bruttoinnstrømningen av arbeidsinnvandrere på 15 000 personer, kombinert med en økning i utvandringen slik befolkningen er om lag uendret fra 2015 til 2030, vil redusere reallønn per time med 4.1 prosent i 2030.¹ Dette bidrar til å øke sysselsettingen, redusere arbeidsledigheten og bedre rammevilkår for konkurranseutsatt sektor. Imidlertid er reallønnsnedgangen så stor at den innenlandske effekten med redusert konsum dominerer konkurranseforbedringen og dermed reduseres BNP. Effekten på økonomien avhenger av utdannings- sammensetningen av innvandrerne. Effekten på økonomien er mindre når økningen i tilbudet har en utdanningsfordeling som ligner vertslandet. En mulig forklaring er knyttet til graden av mistilpasning i arbeidsmarkedet, noe som reflekteres av effekten på arbeidsledigheten. Når innvandrerne har samme utdanningsfordeling som vertslandet vil hver utdanningsgruppe oppleve en reduksjon i arbeidsledigheten. Når innvandrerne har en skjev utdanningsfordeling vil utdanningsgruppen som er direkte berørt oppleve en økning i arbeidsledigheten.

I siste del av rapporten diskuteres de seneste utviklingstrekk i norsk økonomi. Lav oljepris, redusert aktivitet i oljesektoren og økende arbeidsledighet kan påvirke framskrivningene i rapporten. Endringer i sammensetningen av næringer påvirker etterspørselen etter arbeidskraft fordelt på utdanning. Særlig øker aktiviteten i bygg- og anleggsnæringen etterspørselen etter arbeidstakere med yrkesrettet utdanning.

Kunnskap om hvordan etterspørsel for ulike typer arbeidskraft kan utvikle seg kan være til nytte for studenter, arbeidsgivere og myndighetene. For studenter kan det være nyttig for valg av utdanning, mens det gir arbeidsgiverne informasjon om framtidige rekrutteringsmuligheter. For myndighetene vil informasjonen spesielt være viktig i forbindelse med planlegging av utdanningskapasitet, næringspolitikk og velferdsordninger.

Sammenheng med andre SSB-rapporter om arbeidsmarkedet framskrevet

Rapporten presenterer ny forskning om arbeidsmarkedet i den makroøkonomiske modellen MODAG. Nye lønns- og etterspørselsfunksjoner er estimert basert på ny kunnskap og siste tilgjengelige data. Disse relasjonene er grunnlaget for framskrivningen, som sammenlignes med SSBs forrige rapport om sysselsetting etter utdanning av Cappelen, Gjefsen, Gjelsvik, Holm and Stølen (2013). Lønnsrelasjoner som beskriver utdanningsspesifikk lønnsdannelse er tidligere estimert av Bjørnstad and Skjerpen (2006), mens Gjelsvik (2013) dokumenterer den forrigemodellen av etterspørsel etter arbeidskraft fordelt på utdanning og industri. De tidligere relasjonene ble estimert ved bruk av data fra 1972 til henholdsvis 1997 og 2007.

¹ Endret 1. desember 2012.

Forfattere:  Kristine Wika Haraldsen, Roger Hammersland, Victoria Sparrman