Nærmere om forholdet mellom gammel og ny statistikk

Kontaktpersoner: Helge Næsheim og Christoffer Berge

Den nye statistikken har bedre kvalitet på grunn av to forhold. For det første får vi mer korrekte data om hvilke arbeidsforhold som er aktive i referanseuken for statistikken. For det andre får vi for en god del arbeidsforhold bedre kvalitet på egenskaper ved arbeidsforholdene som næringstilknytning og arbeidssted.

Vi får med de riktige arbeidsforholdene

Ved bruk av a-ordningsdata får vi rettet opp en del feil i det gamle Aa-registeret, spesielt med hensyn til hvilke personer som faktisk er sysselsatt i referanseuken for statistikken. Det var to typer viktige mangler ved rapporteringen til det tidligere Aa-registeret. For det første lå det inne i registeret en god del arbeidstakerforhold som skulle vært meldt opphørt: For det andre var det forsinkelser i innmelding av nye arbeidsforhold. Disse feilene motvirket hverandre i noen grad, men ga samlet sett noe for mange arbeidstakere. For noen undergrupper var manglene relativt store. For eksempel var det for mange arbeidstakere i næringen Utleie av arbeidskraft fordi mange ikke ble utmeldt i perioder de ikke hadde vikaroppdrag. Arbeidstakere som gikk over på alderspensjon ble dessuten for sent meldt ut og tallet på sysselsatte over 67 år var derfor for høyt. Med a-ordningsdata, der vi henter inn arbeidstids- og lønnsdata samtidig, kan vi kontrollere faktisk aktivitet ved at personer har hatt utbetalt lønn i referansemåneden.

Lavere nivåtall på lønnstakere, men bedre endringstall

Siden små og kortvarige jobber ikke var meldepliktige til det gamle Aa-registeret ble Arbeidskraftsundersøkelsen, (AKU) brukt til å bestemme tallet på lønnstakere i alt. Når vi ikke gjør dette i det nye opplegget basert på a-ordningen, er ulempen at nivåtallet på lønnstakere blir lavere (omtales i neste avsnitt). Det er to fordeler med ikke å bruke AKU slik som før.

Den ene fordelen er at endringstallene ikke blir påvirket av utvalgsusikkerheten til AKU. En målsetting med det nye datagrunnlaget er at vi framover skal kunne gi kvartalstall og senere månedstall for lønnstakere og ikke som tidligere bare tall for november hvert år. Målet er altså å kunne si noe presist om kortsiktige endringer i sysselsettingen. Selv om a-ordningen dekker alle lønnstakere, er kvaliteten på en undergruppe av dem likevel noe svakere. Det gjelder gruppen som i a-ordningen går under navnet «frilansere, oppdragstakere og honorarpersoner mv.». Disse har et løsere forhold til arbeidsgivere, spesielt når det gjelder opplysninger om når de arbeider og når lønn utbetales. Det gjør det vanskeligere ut fra data i a-ordningen å identifisere hvem som er aktive i en bestemt referanseuke slik at tallene kan bli noe mindre sammenlignbare over tid på dette nivået.

Den andre fordelen med a-ordningsdata er at alle egenskaper ved jobben nå kan tas fra a-ordningen. I det gamle opplegget måtte en del av variablene som yrke og arbeidstid beregnes, siden vi hentet jobbene fra et register som ikke inneholdt denne informasjonen. Dette registeret hadde dessuten bare knytning til foretaket og ikke til virksomhetene under foretaket. I a-ordningen har vi knytning til virksomhet for alle jobber. Det gir mer presise tall for næring og arbeidsstedskommune.