Ny tabell over strømmer på arbeidsmarkedet

Tradisjonelt har arbeidsmarkedsstatistikk blitt publisert i form av beholdningstall, det vil si antall sysselsatte, arbeidsledige m.v. på gitte tidspunkt, og endringer i disse tallene over tid. Et sentralt trekk ved arbeidsmarkedet er imidlertid at deltakerne beveger seg mellom de ulike arbeidsstyrkestatusene på arbeidsmarkedet: ut og inn av arbeidsstyrken, og mellom arbeidsledighet og sysselsetting. Det er dette som skaper strømmer på arbeidsmarkedet, som ikke fullt ut kommer til uttrykk i den ordinære statistikken, men som denne nye statistikken kan bidra til å belyse. I tabell 11433 i Statistikkbanken presenteres dette i form av strømmer mellom de tre arbeidsstyrkestatusene; sysselsatt, arbeidsledig og utenfor arbeidsstyrken. Opptellingen er basert på endringer i status mellom to påfølgende kvartal blant dem som var med i undersøkelsen i begge kvartaler. Tidsserien starter i 2006, og publiseres i form av både nivåer og rater og med fordeling på menn og kvinner. Tallene er ikke sesongjusterte. Når man ser på utviklingen over tid bør man derfor sammenligne samme kvartalsendring for ulike år.

Generelt er tall for strømmer i arbeidsmarkedet vesentlig større enn det man får inntrykk av ved bare å se på endringer i nivåtall mellom to tidspunkt. Særlig gjelder dette arbeidsledige, hvor det er stor utskiftning av hvilke personer som er arbeidsledige til enhver tid. Figur 1 viser strømmer av personer i alderen 15 til 74 år mellom de tre arbeidsstyrkestatusene: sysselsatt, arbeidsledig og utenfor arbeidsstyrken. Tallene presenteres i absolutte tall. Boksene indikerer hvor mange som var i hver status ved 4. kvartal 2016, mens pilene viser antall personer som endret status fra 3. til 4. kvartal 2016.

I 4. kvartal 2016 var det ifølge AKU 120 000 arbeidsledige, 18 000 færre enn i 3. kvartal. 51 000 var arbeidsledige i begge kvartaler, mens 87 000 personer gikk fra å være arbeidsledig i 3. kvartal til å bli sysselsatt eller utenfor arbeidsstyrken i 4. kvartal. I alt 69 000 av de som var arbeidsledige i 4. kvartal hadde enten vært sysselsatte eller utenfor arbeidsstyrken kvartalet før. Sistnevnte gruppe kan f.eks. være nyutdannede personer som ønsker å komme ut i arbeid.

 

Noen resultater

Figurene under viser kvartalsvise strømmer av personer mellom de ulike arbeidsstyrkestatusene fra 2. kvartal 2006 til 4. kvartal 2016. Strømmene er fremstilt i absolutte tall (1 000 personer) for å kunne sammenligne størrelsen på de ulike strømmene. Strømmer mellom etterfølgende kvartaler er preget av en del sesongvariasjoner, det er derfor viktig at man sammenligner samme kvartalsendring for ulike år når man ser på utviklingen over tid. Nettopp hensynet til sesongsvingninger er grunnen til at vi ellers sammenligner beholdningstall med samme kvartal året før i publiseringen av den kvartalsvise AKU.

Figur 2 viser at de aller fleste personene som var sysselsatt i ett kvartal hadde samme status i arbeidsmarkedet kvartalet etter. Sammenligner vi 3. og 4. kvartal hvert år har antall personer som har gått fra å være sysselsatt til å bli arbeidsledig variert fra 11 000 i 2007 til 27 000 i 2016. Dette utgjør imidlertid en liten andel av antall sysselsatte totalt sett. Antall personer som var arbeidsledig i både 3. og 4. kvartal har variert fra 16 000 i 2008 til 51 000 i 2016, se figur 3. I prosent av antall arbeidsledige totalt sett utgjør dette 25 prosent i 2008 og 37 prosent i 2016. I nivåtall for ledige som publiseres gjenspeiles dette ved en økende andel langtidsledige. Generelt er det langt større utskiftninger i hvilke personer som er arbeidsledige til enhver tid sammenlignet med sysselsatte og personer utenfor arbeidsstyrken. Fra 3. til 4. kvartal 2016 gikk i underkant av 30 prosent av de arbeidsledige til å bli sysselsatt, mens rundt 35 prosent gikk ut av arbeidsstyrken.

 

 

 

Datakilde og metode

Metoden som ligger til grunn for beregning av strømmer med AKU som utgangspunkt er basert på anbefalinger fra en arbeidsgruppe nedsatt av Eurostat, EUs statistikkbyrå. I 2015 startet Eurostat å publisere kvartalsvise strømmer for de enkelte landene med utgangspunkt i arbeidskraftundersøkelsene som gjennomføres i alle EU-/EFTA-land. Tidsserien starter i 2010 og anses foreløpig som eksperimentell, Tallene i SSBs statistikkbank avviker noe fra det Eurostat publiserer for Norge, blant annet fordi Eurostat i AKU kun dekker personer bosatt i private husholdninger.

AKU er en kvartalsvis utvalgsundersøkelse, der hvert intervjuobjekt i den norske undersøkelsen deltar i 8 etterfølgende kvartaler. En av anbefalingene fra arbeidsgruppen var å starte med å lage strømmer mellom påfølgende kvartaler, ettersom dette gir større overlapp i de fleste land enn mellom samme kvartal i etterfølgende år. I Norge er 7/8 av utvalget med i to etterfølgende kvartal, mens overlappet mellom samme kvartal i to etterfølgende år er på 4/8.

AKU dekker personer i alderen 15 til 74 år registrert bosatt i Norge. Ettersom aldersavgrensningen her gjelder begge kvartaler, blir populasjonen i praksis ytterligere redusert; dvs. personer som fyller 15 år eller 75 år innen påfølgende kvartal blir ekskludert. Statistikk over strømmer basert på AKU viser endringer i personers tilknytning til arbeidsmarkedet basert på de som var med i utvalget i begge perioder. Man fanger ikke opp strømmer som skyldes demografiske endringer, dvs. årskull som fyller 75 år, utvandring og død, som medfører at personer går ut av populasjonen, og på den annen side årskull som fyller 15 år, samt innvandring, som medfører at nye personer kommer inn i populasjonen. Med AKU som utgangspunkt vil dermed beholdningstall og strømmer være basert på noe ulike populasjoner. Det medfører at man ikke automatisk får frem tall for strømmer som summerer seg opp til endringer i nivåtallene, noe som gjør det vanskeligere å tolke tallene. I opplegget fra Eurostat har man lagt inn en del forutsetninger om effekten av slike endringer i populasjonen slik at strømningstallene summerer seg opp til endringer i nivåtall .

Den registerbaserte sysselsettingsstatistikken, derimot, vil kunne fange opp strømmer som skyldes befolkningsendringer. I Norge har det vært en kraftig nettoinnvandring det siste tiåret og effekten på populasjonen er derfor stor. Men effekten er selvsagt mindre når man ser på endringer mellom to etterfølgende kvartal (som man gjør med AKU-tallene) jamført med endring mellom samme kvartal i to etterfølgende år (som man gjør med registertallene). Styrken ved registerbaserte tall for strømmer er foruten at man får presis konsistens mellom endringer i nivåtall og strømningstall, at man unngår utvalgsusikkerhet i tallene og derfor kan gi strømmer for detaljerte inndelinger av befolkningen, for eksempel etter alder og utdanning. Fordelen med å lage strømmer basert på AKU er at det gir et samlet konsistent bilde av befolkningens forhold til de tre statusene sysselsatt, arbeidsledig og utenfor arbeidsstyrken basert på internasjonalt anbefalte definisjoner. Dermed er statistikken godt egnet til sammenligning på tvers av land. Selv om befolkningsendringer påvirker nivået på strømmene i noe grad, trenger det ikke nødvendigvis ha like stor betydning for utviklingen.

Ettersom strømmene er basert på overlappende delutvalg av AKU, vil ikke estimeringsmetoden som benyttes i AKU medføre at strømmene automatisk summerer seg opp til beholdningstallene. I arbeidsgruppens anbefaling til metode er det lagt vekt på å sikre konsistens mellom strømmer og beholdningstall, noe som normalt kun kan gjøres for utvalgte størrelser. Vektene fra sluttkvartalet benyttes som utgangspunkt og justeres slik at de tilsvarer populasjonstallene for utvalgte størrelser. Konsistens for sluttkvartalet er prioritert, slik at totalpopulasjonen er identisk for sluttkvartalet når man summerer opp nivåene i matrisen. For startkvartalet, derimot, oppnås konsistens for arbeidsstyrkestatusene sysselsatt og arbeidsledig, mens utenfor arbeidsstyrken fungerer som en residual, dvs. at forskjellen i populasjonen mellom de to kvartalene blir lagt til denne gruppen i startkvartalet. Årsaken er at dette anses som den minst kritiske størrelsen og fordi mye av befolkningsendringen skjer i nettopp denne gruppen. Beregningen gjøres separat for menn og kvinner, mens totalen utgjør summen av disse.

Det å forsøke å skape konsistens mellom beholdningstall og strømmer, som forklart over, kan være en feilkilde i seg selv. Men ettersom befolkningsendringer gjerne er mindre mellom to etterfølgende kvartaler enn mellom år, vil imidlertid effekten av en slik konsistensjustering være mindre for kvartalsstrømmer. I tillegg kan målefeil bidra til større usikkerhet for strømningstall enn for beholdningstall. I motsetning til hva som gjelder ved beholdningstall vil ikke slike målefeil kunne utjevne hverandre i statistikk over strømmer, men derimot bidra til å generere flere strømmer. Eksempler på dette kan være intervjuere som krysser av feil, eller at en person svarer litt ulikt i AKU fra kvartal til kvartal slik at man blir klassifisert i ulik kategori selv om situasjonen reelt sett er den samme. Et spesielt problem med skifter i status som ikke er reelle er der hvor intervjuobjektet skifter mellom å være respondenten selv og et familiemedlem som avgir uriktige svar på vegne av respondenten. Rundt 15 prosent av intervjuene skjer ved slike indirekte intervju.

Statistikk over strømmer dekker kun personer som det er oppnådd intervju med på begge tidspunkt. Personer som ikke har svart ved minst ett av tidspunktene faller dermed ut. Dersom disse har en annen tilknytning til arbeidsmarkedet enn de som har svart, kan det gi opphav til frafallsskjevheter. Vi vet blant annet at de som ikke svarer, generelt har en lavere sysselsettingsandel enn de som svarer. For nivåtall bidrar estimeringsmetoden til å rette opp denne skjevheten. Det er likevel ikke sikkert at denne metoden er like egnet for å rette opp eventuelle skjevheter i statistikk over strømmer. Det at 1/8 av utvalget skiftes ut hvert kvartal innebærer i tillegg at strømningstall er mer følsomme for utvalgsusikkerhet. Det er ikke etablert egne usikkerhetsmål for strømmer.