217487_not-searchable
/arbeid-og-lonn/statistikker/agrl/aar
217487
Grunnlag for arbeidsgiveravgift økte med 4,7 prosent
statistikk
2015-06-25T10:00:00.000Z
Arbeid og lønn
no
agrl, Grunnlag for arbeidsgiveravgift, beregnet arbeidsgiveravgift, arbeidsgiveravgiftssoner.Lønn og arbeidskraftkostnader, Arbeid og lønn
false
Grunnlag for arbeidsgiveravgift utgjorde 1 194 milliarder kroner i 2014.

Grunnlag for arbeidsgiveravgift2014

Innhold

Publisert:

Du er inne i en arkivert publisering.

Gå til nyeste publisering

Grunnlag for arbeidsgiveravgift økte med 4,7 prosent

Samlet grunnlag for arbeidsgiveravgift utgjorde 1 194 milliarder kroner i 2014. Dette er en økning på 4,7 prosent fra 2013. Til sammenligning var veksten 5,1 prosent fra 2012 til 2013.

Grunnlag for arbeidsgiveravgift og beregnet arbeidsgiveravgift, etter sektor og arbeidsgiveravgiftssone. Millioner kroner.
20132014
Grunnlag for arbeidsgiveravgift i altBeregnet arbeidsgiveravgiftGrunnlag for arbeidsgiveravgift i altBeregnet arbeidsgiveravgift
Samlet offentlig og privat sektor1 140 209148 8541 194 103155 455
Offentlig sektor298 47037 551318 30839 975
Privat sektor841 739111 304875 795115 480
Sone 1727 018102 510754 2570
Sone 1a26 1513 03720 8860
Sone 221 2592 25729 7800
Sone 38 3995389 1160
Sone 431 9901 65133 2140
Sone 4a16 0341 25816 6410
Sone 510 107010 9920

I offentlig sektor økte samlet grunnlag for arbeidsgiveravgift med 6,6 prosent fra 2013 til 2014, mens privat sektor hadde en økning på 4,01 prosent. Veksten tilsvarende periode året før var på henholdsvis 4,41 og 5,4 prosent.

Nye kommuner inn i ordningen med differensiert arbeidsgiveravgift

Samlet grunnlag for arbeidsgiveravgift i privat sektor i arbeidsgiveravgiftssone 1 utgjorde 754 milliarder kroner i 2014, noe som tilsvarer en økning på 3,7 prosent fra 2013. Sone 1a hadde en nedgang på 19,9 prosent i lønn og godtgjørelser. Nedgangen skyldes at fra 1. juli 2014 ble ordningen med differensiert arbeidsgiveravgift utvidet med 31 kommuner. De nye kommunene kom inn i arbeidsgiveravgiftssone 2 og 3 og ga en økning på henholdsvis 40,3 prosent og 8,4 prosent i lønn og godtgjørelser.

318 milliarder i offentlig sektor

Samlet grunnlag for arbeidsgiveravgift i offentlig sektor var på 318 milliarder i 2014. Av dette utgjorde tilskudd og premier til pensjonsordninger 45 milliarder kroner i 2014, mens den i 2013 var på 38 milliarder, noe som gir en økning på 19,7 prosent. Figur 1 viser hvordan tilskudd og premier til pensjonsordninger varierer fra år til år. Dette skyldes at avgiftsplikten i forbindelse med tilskudd og premier til pensjonsordninger knytter seg til den faktiske innbetalingen av tilskuddene. Lønn og andre godtgjørelser økte med 4,8 prosent, mens refusjon av sykepenger økte med 5,6 prosent.

I privat sektor er endringene innen tilskudd og premier til pensjonsordninger på 3,2 prosent, fra 45 til 46 milliarder. Lønn og andre godtgjørelser økte med 4,1 prosent, mens refusjon av sykepenger økte med 7,1 prosent. Samlet grunnlag for arbeidsgiveravgift var på 8761 milliarder kroner i 2014.

Beregnet arbeidsgiveravgift økte med 4,4 prosent

I 2014 utgjorde beregnet arbeidsgiveravgift 155 milliarder kroner, en økning på 4,4 prosent fra 2013. Fra 1. juli 2014 ble ordningen med differensiert arbeidsgiveravgift endret. I den nye ordningen ble flere næringsområder unntatt fra ordningen med differensiert arbeidsgiveravgift, og foretak som driver næringsvirksomhet innenfor disse områdene, må benytte høy sats ved beregning av arbeidsgiveravgift i alle soner. Fribeløpsordningen ble videreført for de generelle næringene i sone Ia og innført for alle de unntatte næringsområdene.

De ti største kommunene

35 prosent av lønnssummen i privat sektor stammer fra tre av de største storbykommunene: Oslo, Bergen og Stavanger. Oslo kommune utgjorde hele 21,9 prosent av totalen. Figur 3 viser de ti største kommunene med høyest lønnssum i privat sektor. Disse stod for 53 prosent av den totale lønnssummen i landets kommuner.

Nye regler om differensiert arbeidsgiveravgift gjør det vanskelig å sammenligne grunnlag for arbeidsgiveravgift, og det er ikke mulig å sammenligne beregnet arbeidsgiveravgift mellom 2013 og 2014.

1 Tall rettet 17. juli 2015.

Nye regler om differensiert arbeidsgiveravgift i 2014 Åpne og lesLukk

Arbeidsgiveravgiften i Norge er regionalt differensiert. Med dette menes at man har ulike avgiftssoner hvor satsen er lavere i distriktene enn i mer sentrale strøk. Hvilken sats arbeidsgiver skal benytte avhenger som utgangspunkt av hvor virksomheten drives.

Ordningen med differensiert arbeidsgiveravgift har som formål å stimulere arbeidsmarkedet i distriktene, som igjen gir grunnlag for økt bosetting og økonomisk vekst. Nye retningslinjer for differensiert arbeidsgiveravgift trådte i kraft 1. juli 2014.

De nye endringene innebærer blant annet flere sektorunntak (næringsområder) enn under forrige periode (2007–2014). For å kompensere for at disse arbeidsgiverne ikke kan benytte differensierte satser etter ESAs retningslinjer om regionalstøtte, tildeles de et fribeløp.

Endringene i ordningenÅpne og lesLukk

De nye endringene i ordningen med differensiert arbeidsgiveravgift:

• Ordningen er utvidet med 31 nye kommuner fra 1. juli 2014.

• Flere næringsområder er unntatt ordningen (transport, energi, flyplasser, stål og syntetfiber, samt finans - og forsikring, herunder også hovedkontor- og rådgivningstjenester i konsern).

• Utleie av arbeidskraft til sektorunntatte aktiviteter er unntatt ordningen.

• Foretak som anses å være i økonomiske vanskeligheter kan ikke benytte redusert sats, og plikter å gi beskjed til skatteoppkrever om de er i økonomiske vanskeligheter.

• Fribeløpsordningen er utvidet til å omfatte de nye sektorunntakene.

• Det tildeles kun ett fribeløp per konsern.

• Etterutbetalinger av lønn mv. for ambulerende virksomhet og arbeidsutleie skal fordeles på soner på tilsvarende måte som øvrig lønn i utbetalingsterminen.

Fribeløpet er på 450 000 kroner. For godstransport på vei er fribeløpet på 225 000 kroner.