Arbeidskraftkostnadsindeks, 3. kvartal 2004, førebelse tal

Fra 1. kvartal 1998 til 3. kvartal 2004 er veksten i arbeidskraftskostnader i kraftforsyning på 47,2 prosent per time mot knapt 29,6 prosent i samferdsel. Mange forskjellige forhold kan ligge bak disse ytterpunktene, som for eksempel lavkonjunkturer i luftfart og telekommunikasjon, endrede konkurranseforhold og nye betingelser for virksomhetene i kraftforsyning.

Endringer fra forrige kvartal

Arbeidskraftskostnadsindeksen viser at gjennomsnittlige totale arbeidskraftskostnader per time i kraftforsyning økte med 4,6 prosent fra 2. til 3. kvartal 2004. I de øvrige næringsområdene var endringene slik:

• Forretningsmessig tjenesteyting og eiendomsdrift økte med 0,4 prosent
• Industri økte med 1,0 prosent
• Bygge- og anleggsvirksomhet ble redusert med 0,6 prosent
• Olje- og gassutvinning og bergverksdrift ble redusert med 1,8 prosent
• Varehandel ble redusert med 1,0 prosent
• Samferdsel ble redusert med 1,4 prosent

I olje- og gassutvinning varierer arbeidskraftskostnadene relativt mye fra kvartal til kvartal blant annet på grunn av bonusutbetalinger. Utbetalinger av bonuser skjer oftest i 1. kvartal, og næringen har deretter ofte synkende arbeidskraftskostnadsindeks utover året.

Variasjoner over året

Sammenligner vi indeksene for totale arbeidskraftskostnader per time med tilsvarende kvartal året før, får vi endringen i gjennomsnittlig totale arbeidskraftskostnader per time siste år:

• Forretningsmessig tjenesteyting og eiendomsdrift har økt med 2,1 prosent
• Industri har økt med 4,7 prosent
• Bygge- og anleggsvirksomhet har økt med 2,3 prosent
• Olje- og gassutvinning og bergverksdrift har økt med 1,5 prosent
• Varehandel har økt med 3,8 prosent
• Samferdsel har økt med 4,2 prosent
• Kraftforsyning har økt med 7,6 prosent

Det utarbeides arbeidskraftskostnadsindekser også i andre europeiske land. Tallene som blir presentert her gjelder næringsområdet industri i et utvalg av land.

Totale arbeidskraftskostnader per time økte med 1,7 prosent fra 1. til 2. kvartal 2004 i industri i Norge. Til sammenligning var økningen i Sverige på 1,4 prosent, i Danmark 7,8 prosent og i Finland 1,4 prosent i samme periode. Økningen siste år, fra 2. kvartal 2003 til 2. kvartal 2004, var på 4,6 prosent i Norge. I Sverige var økningen 2,3 prosent, i Danmark 3,6 prosent og i Finland 3,7 prosent i samme periode.

Tallene for de ulike landene er ikke justert for eventuelle ulikheter i innhold og målemetode. Det er heller ikke justert for eventuelle forskjeller mellom landene når det gjelder lovverk eller periodisering av kostnadene gjennom året.

Kostnadene ved å sysselsette arbeidskraft

Gjennomsnittlige totale arbeidskraftskostnader viser de samlede kostnadene ved å sysselsette arbeidskraft. Arbeidskraftskostnader deles videre inn i direkte og indirekte kostnader. Direkte kostnader utgjør i overkant av 80 prosent av totale kostnader og er alle kontante ytelser til arbeidstakere, som for eksempel lønn og overtidsgodtgjørelse. Indirekte kostnader omfatter blant annet naturalytelser, sosiale utgifter inklusive pensjonskostnader, opplæringskostnader og arbeidsgiveravgift. Som det fremgår av figuren er det arbeidsgiveravgiften som utgjør den største delen av de indirekte kostnadene.

Statistikken blir presentert som tre indeksserier: totale arbeidskraftskostnader, direkte arbeidskraftskostnader og indirekte arbeidskraftskostnader. Referansepunktet til indeksene er basert på gjennomsnittet av kvartalene i 2000, det vil si 2000=100.

Variasjoner over året

Arbeidskraftskostnadsindeksene varierer over året. Størst betydning har de avtalemessige lønnsreguleringene, enten disse er lokale eller sentrale. Blant årsaker til sesongmessige variasjoner kan nevnes kalendereffekter og ferieavvikling, og ikke minst at bonuser gjerne utbetales i større målestokk i 1. og 4. kvartal. Varierende bruk av overtid vil også være av stor betydning fordi betalte overtidstimer er dyrere enn ordinære arbeidstimer, og at de gjerne hoper seg opp på bestemte tidsavsnitt. Også bruk av vikarer som skoleungdom og deres arbeid i feriene med ofte lavere lønn, kan påvirke indeksen. Arbeidsgiveravgiften har økt i perioden 2000 til 2004, og den har stor betydning som den største kostnaden etter kontante ytelser. Kommende endringer i den differensierte arbeidsgiveravgiften vil selvsagt bidra til endringer - ikke bare i sammensetningen av kostnadene, men også på utviklingen deres dersom det gjennomsnittlige nivået økes.

Strukturelle endringer

Arbeidskraftskostnader blir ikke bare påvirket av utvikling i lønn, det er mange forskjellige faktorer som kan bidra til endringer i arbeidskraftskostnader. Noen endringer kan betegnes som strukturelle og er i enkelte sammenhenger nødvendige å forklare for å forstå utviklingen i kostnadene. Herunder endringer i arbeidskraftens sammensetning, reaksjoner i arbeidslivet på endrede skatteregler - for eksempel hvordan fordelen av fri bil beregnes eller skattes - eller om det er oppgangs- eller nedgangstider for de aktuelle næringer.

Betalt eller arbeidet tid

Indeksene som blir presentert i denne omgang viser gjennomsnittlige kostnader per betalt arbeidstime i ett kvartal. Betalt time er antallet timer som er avtalt arbeidet samt alle betalte overtidstimer, til forskjell fra antall timer som faktisk er arbeidet. Betalte timer omfatter timer som ikke er arbeidet, som for eksempel ferie, bevegelige helligdager, sykefravær og permisjoner. Det vil senere komme presentasjoner av arbeidskraftskostnader for timer som faktisk er arbeidet, og disse kostnadene vil variere mer i løpet av året på grunn av blant annet ferier og helligdager.

Om statistikkgrunnlaget

Arbeidskraftskostnadsindeksen er fremkommet ved sammenstilling av eksisterende statistikk, og bygger på tall fra lønnsstatistikken, kvartalsvis lønnsindeks, arbeidskraftskostnadsundersøkelse i 1996 og 2000 og lønnssumsstatistikk. Per 3. kvartal 2004 er det ifølge foreløpige tall fra kvartalsvis nasjonalregnskapet om lag 1 076 000 sysselsatte lønnstakere i populasjonen som dekkes av statistikken.

Statistikken er utarbeidet innenfor de rammer de nevnte datakildene setter. For nærmere beskrivelse av arbeidskraftskostnadsindeksen, se Om statistikken .

Andre europeiske land publiserer også arbeidskraftskostnadsindeks.

Tabeller:

• Tabell 1 Indeks for totale arbeidskraftskostnader i industri, olje- og gassutvinning og bergverksdrift, bygge- og anleggsvirksomhet, samferdsel, varehandel, forretningsmessig tjenesteyting og kraftforsyning. Gjennomsnittet av år 2000=100
• Tabell 2 Endring i totale arbeidskraftskostnader fra tilsvarende kvartal året før, etter næringshovedområde. Prosent
• Tabell 3 Indeks for direkte personalkostnader i industri, olje- og gassutvinning og bergverksdrift, bygge- og anleggsvirksomhet, samferdsel, varehandel, forretningsmessig tjenesteyting og kraftforsyning. Gjennomsnittet av år 2000=100
• Tabell 4 Endring i direkte personalkostnader fra tilsvarende kvartal året før, etter næringshovedområde. Prosent
• Tabell 5 Indeks for indirekte personalkostnader i industri, olje- og gassutvinning og bergverksdrift, bygge- og anleggsvirksomhet, samferdsel, varehandel, forretningsmessig tjenesteyting og kraftforsyning. Gjennomsnittet av år 2000=100
• Tabell 6 Endring i indirekte personalkostnader fra tilsvarende kvartal året før, etter næringshovedområde. Prosent
• Tabell 7 Indeks for totale arbeidskraftskostnader i industri, etter land. Gjennomsnittet av år 2000=100
• Tabell 8 Gjennomsnittlige arbeidskraftskostnader per betalte time, etter næringshovedområde. 2000. Kroner