Arbeidskraftundersøkelsen, 3. kvartal 2016

Nasjonalt nivå.

Kvartalsvis og årlig, men månedlig publisering av noen sesongjusterte nøkkeltall (3-måneders glidende gjennomsnitt). Kvartalsvise tall publiseres normalt 5 uker etter utløpet av kvartalet.

Kvartalsvise mikrodatafiler sendes til Eurostat. Tabeller leveres månedlig/kvartalsvis/årlig til Eurostat, OECD, ILO og IMF. Et utvalg av variablene sendes også til NSD.

Rådatafiler med resultater fra intervjuene og statistikkfiler med data som har gått igjennom koplings-, omkodings- og estimeringsprogram blir lagret.

Hovedformålet med AKU er å gi informasjon om utviklingen i sysselsetting og arbeidsledighet.

AKU startet i 1972. 

Foruten å gi arbeidskraftmyndighetene og andre interesserte informasjon om tilstanden og utviklingen på arbeidsmarkedet, skal AKU tjene som grunnlag for prognoser og utredninger og gi arbeidsmarkedsforskningen statistisk materiale. Viktige brukere er Finansdepartementet og de ulike fagdepartementene, NAV, forsknings- og utredningsinstitutter, internasjonale organisasjoner, massemedia mv.

Ingen eksterne brukere har tilgang til statistikk før den er publisert kl. 08.00 på ssb.no etter forhåndsvarsling senest tre måneder før i Statistikkalenderen. Dette er et av de viktigste prinsippene i SSB for å sikre likebehandling av brukerne.

AKUs totaltall for sysselsatte ligger nær opp til totaltallet på sysselsatte i nasjonalregnskapet (NR). Den viktigste årsaken til avviket er at AKU måler sysselsetting for bosatte i Norge, mens NR måler alle sysselsatte i virksomheter som ligger i Norge (inkl. sjøfolk i norsk utenriksfart). NR gir lange tidsserier over sysselsatte personer og utførte timeverk totalt og næringsfordelt uten de bruddene i tidsserien som nå og da oppstår i AKU.

For statistikkbrukere som ønsker tall på kommune- og fylkesnivå, anbefaler vi heller den registerbaserte sysselsettingsstatistikken. Denne gir også tall for innvandrere.

Statistikk for registrerte arbeidsledige og personer på arbeidsmarkedstiltak utarbeides på grunnlag av NAVs registre over arbeidssøkere. Arbeidsledige ifølge AKU må ikke forveksles med registrerte arbeidsledige, som NAV gir tall for. Tallene fra AKU inkluderer også arbeidsledige som ikke registrerer seg hos NAV, noen av dem som går på arbeidsmarkedstiltak og noen av de yrkeshemmede. Derimot blir en del av de registrerte arbeidsledige ikke klassifisert som arbeidsledige i AKU.

I Folke- og boligtellingene (hvert tiende år) ble bl.a. yrkesaktivitet kartlagt ved egne undersøkelser fram til og med 1990. Siden den gang brukes tall fra den registerbaserte sysselsettingsstatistikken. Statistikk for arbeidskonflikter og tapte arbeidsdager utarbeides av SSB på grunnlag av oppgaver som primært innhentes gjennom arbeidstaker- og arbeidsgiverorganisasjonene. Mer opplysninger om arbeidsmiljøforhold (fysisk og organisatorisk arbeidsmiljø) finnes i levekårsundersøkelsene. Fra AKU publiseres tall for sykefravær av minst en ukes varighet. For en mer fullstendig kartlegging av sykefravær, se Sykefravær, egen- og legemeldt.

Hovedkilden for å beskrive innvandrernes situasjon på arbeidsmarkedet er de registerbaserte statistikkene over sysselsatte og registerte arbeidsledige. Ved å supplere med data fra AKU får man et mer utfyllende bilde. For sysselsatte har AKU variabler som ikke finnes i registre, for eksempel faktisk og ønsket arbeidstid, midlertidige ansettelser og ulike arbeidstidsordninger. AKU gir dessuten en bredere beskrivelse av folks ønsker om arbeid, herunder det offisielle tallet på arbeidsledige fra AKU, som er mer dekkende enn tallet på registrerte ledige fra NAV.

Hovedproblemet ved bruk av AKU som kilde for arbeidsmarkedsstatistikk for innvandrere er dels utvalgsstørrelsen og dels det høye frafallet blant innvandrere. 

I en avveining mellom presisjon i tallene og behovet for oppsplitting av innvandrere som gruppe, har vi valgt å ha en todeling av innvandrergruppen. Den ene består av personer fra EU/EFTA-land, Nord-Amerika, Australia og New Zealand og den andre av personer fra Øst-Europa utenom EU, Asia inklusive Tyrkia, Afrika, Sør- og Mellom-Amerika, Oseania utenom Australia og New Zealand. 

Statistikkloven (LOV-2019-06-21-32)

Rådsforordning 2019/1700. Kommisjonsforordning 2019/2240 og 2019/2241.

AKU dekker alle personer som bor i Norge. Undersøkelsen inneholder mest detaljer om personer 15-74 år, og har i tillegg betydelig  med data også om personer 75-89 år. De som er under 15 år eller over 89 år dekkes bare med registerdata.

Observasjonsenhetene er person og kosthusholdning.

Hovedkilden for AKU er kvartalsvise, representative personutvalg. Vi samler inn opplysningene i intervju per telefon.

Bosatte i alle landets kommuner inngår i trekkegrunnlaget. På grunnlag av adresseregisteret trekkes det tilfeldig ut om lag 21 000 personer per kvartal. Hver respondent intervjues om sin tilknytning til arbeidsmarkedet i referanseuka. Man deltar i alt 8 ganger i løpet av 8 påfølgende kvartaler.

I tillegg blir husholdningsmedlemmene til respondenten intervjuet 1 gang i løpet av disse to årene. De får et kortere intervju. Disse utgjør om lag 3 000 personer, så utvalget summerer seg totalt opp til om lag 24 000.

AKU benytter seg av telefonintervju for å samle inn data.

En del opplysninger som respondentene har gitt i tidligere intervju blir gjenbrukt i de etterfølgende intervjuene med samme person. For eksempel så kopierer vi informasjon om respondentens yrke og bedriftens adresse hvis man bekrefter at man har samme jobb som ved sist intervju.

Vi bruker registeropplysninger for å kode bedriftens næringsaktivitet.

For øvrig kobler vi på demografiske data fra personregisteret, og utdanningsdata fra SSBs register over befolkningens høyeste utdanning.

Oppgavegiver er den samme som observasjonsenheten. Man svarer altså om sin egen situasjon i intervjuet.

Utvalget av personer og planleggingen av intervjuene er slik at alle uker i året blir dekket opp likt.

Under selve intervjuet, som foregår ved bruk av PC-basert spørreskjema, er det lagt inn flere maskinelle rutiner for å forebygge feil svar og/eller feil registrering av svar, f.eks. når det gjelder antall arbeidstimer i løpet av uka. I noen tilfeller får intervjueren "advarsler" ved registrering av svar, mens det i andre tilfeller er lagt inn maksimums- eller minimumsverdier.

Den mest brukte analyseenheten er person. De absolutte tallene fra AKU presenteres i form av estimerte totaltall for hele befolkningen i alderen 15-74 år. Vektene varierer men har et gjennomsnitt på om lag 195 for kvartalstallene.

Estimeringsmetoden anvender flere demografiske data og registeropplysninger som er relevante for tilknytningen til arbeidsmarkedet, for å minimere standardfeil og rette opp mest mulig skjevhet svarutvalget i AKU. Vi gjør dette fordi frafallet ikke er tilfeldig. Fra og med april 2018 ble metoden oppdatert og forbedret. Den har blitt brukt for å tilbakeregne resultater tilbake til 2006, for å få mest mulig sammenlignbare tidsserier.

Estimeringsmetoden i AKU skjer i flere steg, og kalles multippel modell-kalibrering. Innledningsvis modelleres hovedarbeidsmarkedsstatus i AKU, som er sysselsatt, arbeidsledig, utenfor arbeidsstyrken, konsistent med en multinomisk logit-modell[1] forklart med en rekke registervariable kjent for alle i populasjonen. Registerinformasjonen er registrerte helt ledige, på tiltak og personer med nedsatt arbeidsevne hos NAV, registerinformasjon om uførepensjonister, utdanningsnivå, sivilstand, familiestørrelse og innvandrerkategori, landbakgrunn, kjønn og alder, bostedsfylke, og informasjon fra A-ordningen og Selvangivelsesregisteret. Modellen gir predikerte sannsynligheter for de ulike hovedarbeidsmarkedsstatusene i AKU for enhver i populasjonen. Månedsvektene i AKU kalibreres ved hjelp av de predikerte sannsynlighetene og flere registervariable direkte[2]. Dette gjør at vektene også blir konsistente med populasjonen for antall i bl.a. befolkningsregisteret etter kjønn, ulike aldersgrupper og pr. landsdel, i tillegg til konsistente vekter for antall hel/deltids-lønnstakere etter kjønn og registersysselsatte innvandrere etter 2 landgrupper.

Multippel modell-kalibrering gir noe variansreduksjon, ved å utnytte mer effektivt at vi har tilgjengelig god hjelpeinformasjon om alle i populasjonen fra ulike registre, som SSB har koblet sammen.

Utgangsvektene, før kalibreringen, er forholdet mellom antall personer i populasjonen og bruttoutvalget pr. fylke, og tar hensyn til at personer i ulike fylker har ulik sjanse for å bli trukket ut i AKU.

For mer detaljert teknisk informasjon om ny estimeringsmetode, se Documents 2018/16 [https://www.ssb.no/en/arbeid-og-lonn/artikler-og-publikasjoner/new-estimation-methodology-for-the-norwegian-labour-force-survey]

Ukeproporsjonal vekting av månedene i kvartalsgjennomsnitt

For at alle referanseukene i AKUs kontinuerlig datafangst skal telle like mye i kvartalsgjennomsnitt bruker vi ukeproporsjonal justering av månedsvektene i kvartalsgjennomsnitt. Det vil si at månedsvektene mulitpliseres med 4/13 eller 5/13 avhengig av om månedene i AKU inneholder hhv. 4 eller 5 hele uker. Ukeproporsjonal vekting av kvartalsgjennomsnitt er foretatt på alle kvartalstall i Statistikkbanken tilbake til 2006. Før det er det jevn justering av månedsvektene i kvartalet, dvs. at alle mulitpliseres med 1/3.

Kvartalsvise AKU-tall sesongjusteres ikke.

Ikke relevant

Den nye estimeringsmetoden som ble tatt i bruk fra og med 2018 tar i bruk flere registre, og det reduserer skjevheten og usikkerheten i resultatene. Dette fører til litt lavere nivå på antall sysselsatte og nesten tilsvarende høyere nivå for personer utenfor arbeidsstyrken enn forrige metode. Antall arbeidsledige endrer seg lite totalt sett. For å få mest mulig sammenlignbare tall er tidsseriene revidert tilbake til 2006 i Statistikkbanken. Justeringene varierer imidlertid litt mellom grupper og over tid. For mer informasjon om endringene, se egen artikkel: https://www.ssb.no/arbeid-og-lonn/artikler-og-publikasjoner/ny-metode-gir-bedre-aku-tall.

Det er tidsseriebrudd mellom 2020 og 2021. Det er publisert foreløpige bruddjusterte tall for hovedindikatorene (https://www.ssb.no/arbeid-og-lonn/artikler-og-publikasjoner/stabil-sysselsetting), og det vil publiseres flere bruddjusterte tall i løpet av 2021. For informasjon om metoden benyttet i bruddjusteringen, se egen artikkel: https://www.ssb.no/arbeid-og-lonn/artikler-og-publikasjoner/bruddberegninger-av-aku-omleggingen 

Det er tidsseriebrudd mellom 2005 og 2006.

Vi bruker internasjonale standarder i definisjoner og grupperinger, jfr. pkt 4.1, noe som betyr at AKU kan sammenlignes med tilsvarende undersøkelser fra andre land.