916_not-searchable
/arbeid-og-lonn/statistikker/arbkonfl/arkiv
916
1,4 millioner tapte arbeidsdager
statistikk
2000-04-29T10:00:00.000Z
Arbeid og lønn
no
arbkonfl, Arbeidskonfliktar, streik, lockout, tapte arbeidsdagarArbeidsmiljø, sykefravær og arbeidskonflikter, Arbeid og lønn
false

Arbeidskonfliktar, 1991-1998

Innhald

Publisert:

Du er inne i ei arkivert publisering.

Gå til den nyaste publiseringa

1,4 millioner tapte arbeidsdager

Nærmere 1,4 millioner arbeidsdager gikk tapt på grunn av arbeidskonflikter i perioden 1991-1998. Ved hovedoppgjøret i 1996 gikk det med hele 550 000 arbeidsdager.

Til sammen ble det registrert 121 arbeidskonflikter i denne åtteårsperioden, og over 150 000 arbeidstakere ble berørt. Tallene varierer kraftig fra år til år. I 1996 alene ble vel 53 000 arbeidstakere berørt av arbeidskonflikter.

Antall tapte arbeidsdager i arbeidskonflikter. 1991-1998

Størst streiker i 1996

Ved hovedoppgjør inngås det som regel toårige avtaler der det ofte gis mulighet til forhandlinger i det mellomliggende året som da kalles mellomoppgjør. I år med hovedoppgjør er det som regel større omfang på arbeidskonflikter enn i år med mellomoppgjør. Dette forholdet synes tydelig på 1990-tallet gjennom at de årene med hovedoppgjør har høyere antall tapte arbeidsdager enn år med mellomoppgjør.

1991 og 1997 hadde færrest arbeidskonflikter i perioden 1991-1998 med henholdsvis 2 500 og 7 000 tapte arbeidsdager. Begge disse årene var det mellomoppgjør. I 1998 gikk det med 285 000 arbeidsdager i streik og lockout. Storkonfliktene i 1996 var først og fremst å finne i industri og bygge- og anleggsvirksomhet. I 1998 var det i samferdsel at konfliktene hadde størst omfang i tapte arbeidsdager og i antall arbeidstagere som var omfattet.

En arbeidskonflikt regnes her som en midlertidig arbeidsstans satt i verk av en gruppe arbeidstakere (streik) eller av en eller flere arbeidsgivere (lockout) for å tvinge gjennom et krav. Som oftest har arbeidskonflikter sammenheng med tariffspørsmål, men også arbeidsstans av politiske årsaker og sympatistreiker omfattes av konfliktstatistikken. Arbeidsstans av mindre enn én dags varighet er ikke tatt med.

Konfliktstatistikk for 1999 vil bli presentert i uke 20.

Arbeidskonflikter 1 . 1991-1998
 
      1991     1992     1993     1994     1995     1996     1997     1998
 
Konflikter41612201118636
Av dette        
Oppstått i året41612191018636
Arbeidstakere39638 9256 60414 73510 17453 2571 28026 950
Tapte arbeidsdager2 564365 31933 83297 21350 669549 8426 847286 407
 
1  En konflikt som er oppstått et år og som fortsetter neste år, er tatt med i begge (eventuelt i flere) år.
Arbeidsstans med mindre enn én dags varighet er ikke tatt med.

 

Arbeidskonflikter, 1998
Tabell 2. Arbeidskonflikter, etter næring 1 , berørte arbeidstakere og tapte arbeidsdager.
 
NæringArbeidstakereTapte arbeidsdager
19951996199719981995199619971998
 
 
I alt10 17453 2571 28026 95050 669549 8426 847286 407
 
Jordbruk, skogbruk og fiske--53---293-
Olje- og gassutvinning og bergverksdrift-1 281859--21 4126 013-
Industri8738 514-270609245 580-4 844
Kraft- og vannforsyning---104---1 096
Bygge- og anleggsvirksomhet-8 964---239 684--
Varehandel6-74864-2856
Hotell- og restaurantvirksomhet43 235-2431623 110-11 102
Samferdsel7086877513 3462 7365 33075158 957
Finansiell tjenesteyting og forsikring-354---10 266--
Eiendomsdrift, forretningsmessig tjenesteyting og utleievirksomhet---3 393---27 928
Offentlig forvaltning7 920--22530 000--2 344
Undervisning1 4493-3 13716 444125-32 986
Helse- og sosialtjenester-2192866 094-4 33543845 611
Sosiale og personlige tjenester---134---1 483
 
1  NOS Standard for næringsgrupering C182
 

Frigitt 28. april 2000 (C) Statistisk sentralbyrå