Arbeidskonfliktar, 2000

Til sammen nesten 94 000 arbeidstakere i 29 arbeidskonflikter var berørt av konflikter i 2000. Til sammenligning var om lag 27 000 arbeidstakere i 36 ulike konflikter berørt i 1998.

Industrien ble hardest rammet av konflikter i 2000 med nesten 286 000 tapte arbeidsdager. Dette utgjør vel 57 prosent av alle tapte arbeidsdager. Også i bygge- og anleggsvirksomhet og helse- og sosialtjenester var det omfattende konflikter, med tap av 93 000 og 56 000 arbeidsdager. Dette tilsvarer henholdsvis vel 18 og 11 prosent av alle tapte arbeidsdager.

I år med hovedoppgjør, slik som i 2000, er det som regel flere arbeidskonflikter enn i år med mellomoppgjør. Hovedoppgjøret foregår annet hvert år og innebærer for de fleste tariffområder at toårige tariffavtaler inngås. I år med mellomoppgjør foregår det en revisjon av de avtaler som er inngått ved hovedoppgjøret. Dette forklarer en del av de store endringene i statistikken fra år til år.

Om statistikkgrunnlaget

Statistikken omfatter arbeidskonflikter, eller arbeidsstans, av minst èn dags varighet. Antall konflikter per år regnes ut fra antall forbund som har hatt grupper av arbeidstakere i en arbeidskonflikt. Følgende typer streiker omfattes: Lovlige streiker, ulovlige streiker, sympatistreiker, politiske eller proteststreiker, generalstreiker, arbeidsstopp iverksatt av ansatte, roterende streiker. Streik som er avbrutt, men som senere blir gjenopptatt av samme grunn, telles som en streik hvis ikke avbrytelsen går over to måneder. Over denne tid skal den telle som ny streik. En konflikt som er oppstått ett år og som fortsetter neste år skal tas med i begge årene, altså to streiker.

Tabeller:

• Tabell 1 Arbeidskonflikter
• Tabell 2 Arbeidskonflikter, etter næring