Arbeidstakere etter arbeidsstedskommune, 1999

Færre arbeidstakere i industrien

Alle fylkene hadde en nedgang i tallet på arbeidstakere i industrien fra 1998 til 1999. For landet sett under ett var nedgangen størst innen transportmiddelindustrien og metall- og maskinindustrien. Nedgangen i transportmiddelindustrien skyldes i noen grad at hjelpevirksomheter innen næring for transportvirksomheten er flyttet fra næring for industri til næring for transport.

Størst prosentvis nedgang i antall arbeidstakere i industrien fant vi i Finnmark og Sogn og Fjordane med henholdsvis 11,1 og 7,8 prosent, mens Akershus hadde minst nedgang. For landet sett under ett var nedgangen på 4,0 prosent.

I bygge- og anleggsvirksomhet har antall arbeidstakere holdt seg stabilt fra 1998 til 1999, når en ser landet under ett. For de enkelte fylkene har det vært til dels stor forskjell. Størst økning fant vi i Rogaland, Hordaland og Buskerud som alle hadde en økning i antall arbeidstakere på mer enn 3,0 prosent. Samtidig hadde Møre og Romsdal og Nordland størst prosentvis nedgang, med henholdsvis 3,9 og 3,2 prosent.

Svak økning i varehandel, hotell- og restaurantvirksomhet

I varehandel, hotell- og restaurantvirksomhet var det fra 1998 til 1999 en økning i antall arbeidstakere på 0,7 prosent. Størst økning fant vi innen detaljhandelen. Rogaland, Sør-Trøndelag og Østfold hadde størst prosentvis økning, med henholdsvis 3,2, 2,9 og 2,5 prosent, mens Finnmark hadde størst nedgang, med 2,3 prosent.

Økning i transport og kommunikasjon

Fra 1998 til 1999 har det vært en økning i antall arbeidstakere på 0,7 prosent i transport og kommunikasjon. Lufttransport hadde størst økning i antall arbeidstakere, og økningen kom hovedsakelig i Akershus.

For post og telekommunikasjoner var det i samme periode en nedgang i antall arbeidstakere. Dette skyldes i noen grad fortsatt omstruktureringer av foretak, noe som har ført til at enkelte bedrifter har fått ny næring.

Fortsatt stor økning innenfor forretningsmessig tjenesteyting og eiendomsdrift

For hele landet sett under ett var det fra 1998 til 1999 en økning i antall arbeidstakere i forretningsmessig tjenesteyting og eiendomsdrift på 5,8 prosent. Alle fylkene, med unntak av Rogaland, hadde økning i denne næringen. Oslo fikk flest nye arbeidstakere, mens den prosentvise økningen var størst i Aust-Agder og Hedmark med henholdsvis 18,2 og 13,9 prosent. Økningen kom hovedsakelig innen databehandling og annen forretningsmessig tjenesteyting. Økningen innen forretningsmessig tjenesteyting skyldes til dels utskillelse av tjenesteytende virksomheter i større foretak og en del av nedgangen i andre næringer bør sees i sammenheng med dette.

Offentlig administrasjon, undervisning og helse hadde fra 1998 til 1999 en økning på 1,8 prosent for landet sett under ett. Det var økning i alle fylkene, og Vestfold, Nord-Trøndelag og Østfold hadde størst prosentvis økning med henholdsvis 5,9, 3,6 og 3,5 prosent.

Tall på kommunenivå publiseres i Statistikkbanken.

Tabeller:

• Tabell 1 Arbeidstakere, etter arbeidssted og næring. Hele landet
• Tabell 2 Arbeidstakere i oljeutvinning, etter arbeidsstedsfylke
• Tabell 3 Arbeidstakere i industri og bergverksdrift, etter arbeidsstedsfylke
• Tabell 4 Arbeidstakere i kraft- og vannforsyning, etter arbeidsstedsfylke
• Tabell 5 Arbeidstakere i bygge- og anleggsvirksomhet, etter arbeidsstedsfylke
• Tabell 6 Arbeidstakere i varehandel, hotell- og restaurantvirksomhet, etter arbeidsstedsfylke
• Tabell 7 Arbeidstakere i transport, lager, post og telekommunikasjon, etter arbeidsstedsfylke
• Tabell 8 Arbeidstakere i finansiell tjenesteyting og forsikring, etter arbeidsstedsfylke
• Tabell 9 Arbeidstakere i forretningsmessig tjenesteyting og eiendomsdrift, etter arbeidsstedsfylke
• Tabell 10 Arbeidstakere i offentlig administrasjon og forsvar, helse- og sosialtjenester, undervisning m.m., etter arbeidsstedsfylke
• Tabell 11 Arbeidstakere i fiskeoppdrett, etter arbeidsstedsfylke