Innhold
Publisert:
Flere fra Øst-Europa i arbeid
Yrkesdeltakelsen fra Øst-Europa økte med 3,5 prosentpoeng til 48,8 prosent fra 4. kvartal 1999 til 4. kvartal 2000. For førstegenerasjonsinnvandrere totalt har arbeidstakerandelen ligget uendret på 50,9 prosent. Hele befolkningen hadde en liten nedgang på 0,2 prosentpoeng, til 61,1 prosent.
I de øvrige innvandrergruppene var det bare marginale endringer. Det var en svak økning blant innvandrerne fra Nord-Amerika og Oseania, Afrika og Sør- og Mellom-Amerika, mens vi ser en viss nedgang blant innvandrere fra Norden, Vest- Europa og Asia, hvorav den sistnevnte gruppen hadde størst nedgang med 0,8 prosentpoeng.
Innvandrere fra Øst-Europa var på samme tid den eneste gruppen blant førstegenerasjonsinnvandrerne med nedgang i registrert ledighet fra 4. kvartal 1999 til 4. kvartal 2000.
Innvandrere fra Norden og Vest-Europa har de høyeste arbeidstakerandelene på henholdsvis 62,3 og 57,0 prosent, mens de fra Afrika og Nord-Amerika og Oseania har de laveste andelene med 41,8 og 44,2 prosent. Sistnevnte innvandrergruppe har imidlertid også en relativt lav registrert ledighet i motsetning til innvandrerne fra Afrika, som har høyest ledighet.
Botid størst betydning for de ikke-vestlige
Den tiden man har vært bosatt i Norge har innvirkning på arbeidstakerprosenten. Det ser ut til å gå et markant skille ved om lag 4 års botid. De med botid under 4 år hadde en andel på 41 prosent, mens de som har vært bosatt utover dette tidsrommet, har en andel som ligger 13 prosentpoeng høyere, det vil si 54 prosent når vi ser innvandrergruppen under ett. For innvandrere fra ikke-vestlige land er det særlig i gruppene med botid fra 7 år og mer at vi ser de mest markante økningene i arbeidstakerandelene. Denne økningen er størst blant de asiatiske innvandrerne med nær en fordobling i yrkesdeltakelsen, fra 27,1 prosent for de med botid under 4 år til 51,9 prosent for de med botid 7 år og mer.
Det har bare vært små endringer i arbeidstakerandelene i de tre intervallene for botid fra 4. kvartal 1999 og 4. kvartal 2000 bortsett fra en viss økning på 1,1 prosentpoeng for de med botid fra 4 til 6 år.
Ser vi på de enkelte verdensregionene, kan det være verdt å merke seg at innvandrere fra Øst- Europa med botid under 4 år hadde en økning på 7,8 prosentpoeng til 33,5 prosent. Det ser med andre ord ut til at det først og fremst er i denne gruppen at sysselsettingsveksten blant øst-europeiske innvandrere har funnet sted, noe som trolig henger sammen med den relativt store tilstrømningen av kosovo-albanere i 1999.
Andre grupper som hadde vekst i arbeidstakerandelen, var innvandrere fra Sør- og Mellom-Amerika med botid fra 4-6 år og innvandrere fra Afrika med botid under 4 år. Disse hadde en økning på henholdsvis 4,6 og 2,5 prosentpoeng.
Størst kjønnsforskjeller blant innvandrere fra Vest-Europa og Afrika
Kjønnsforskjellen i yrkesdeltakelse varierer for ulike innvandrergrupper. Den er størst blant innvandrere fra Vest-Europa (utenom Norden) og Afrika, der arbeidstakerandelen for kvinner i begge grupper var 13,4 prosentpoeng lavere enn for menn. Minst kjønnsforskjeller er det blant innvandrere fra de nordiske land, der kvinners arbeidstakerandel bare ligger 0,4 prosentpoeng lavere enn menns.
I 4. kvartal 2000 hadde menn i befolkningen totalt en arbeidstakerandel på 63,3 prosent mens den tilsvarende andelen for kvinner lå på 58,9 prosent, en differanse på 4,7 prosentpoeng. Blant førstegenerasjonsinnvandrerne i alt var disse tallene henholdsvis 54,7 prosent og 47,1 prosent, en differanse på 7,6 prosentpoeng. Den registrerte arbeidsledigheten var på den annen side også lavere for innvandrerkvinner.
Det er ingen store forskjeller mellom kvinner og menn når det gjelder betydningen av botid.
Akershus, Sogn og Fjordane og Finnmark med høyest andeler
Akershus, Sogn og Fjordane og Finnmark hadde de høyeste arbeidstakerandelene for innvandrere på henholdsvis 59,9 prosent, 56,2 prosent og 55,0 prosent. Sistnevnte fylke hadde imidlertid også en høy registrert ledighet i 4. kvartal 2000. De laveste andelene finner vi i Nord-Trøndelag, Vest-Agder og Nordland med 43-44 prosent.
Tabeller:
- Tabell 1 Arbeidstakere, etter landbakgrunn, antall år bosatt i Norge og alder. I prosent av personer i alt 16-74 år. 4. kvartal 1990, 1999 og 2000
- Tabell 2 Arbeidstakere, etter landbakgrunn, antall år bosatt i Norge, kjønn og alder. I prosent av personer i alt 16-74 år. 4. kvartal 2000
- Tabell 3 Arbeidstakere i alderen 16-74 år, etter landbakgrunn og utvalgte næringer. 4. kvartal 2000. Prosent (Rettet 14. november 2001)
- Tabell 4 Arbeidstakere i alderen 16-74 år som er førstegenerasjonsinnvandrere, etter kjønn og landbakgrunn. Absolutte tall og i prosent av personer i alt. 4. kvartal 1990, 1999 og 2000.
- Tabell 5 Arbeidstakere i alderen 16-74 år, etter landbakgrunn og bostedsfylke. 4. kvartal 2000. Prosent.
- Tabell 6 Arbeidstakere etter landbakgrunn og bostedsfylke. I prosent av personer i alt 16 - 74 år. 4. kvartal 2000
Statistikken publiseres nå som Sysselsetting blant innvandrere, registerbasert.
Kontakt
-
Bjørn Mathisen
E-post: mat@ssb.no
-
Bjørn Olsen
E-post: bjorn.olsen@ssb.no
tlf.: 40 90 23 87