Innhold
Om statistikken
Definisjoner
-
Navn og emne
-
Navn: Lønn for ansatte i fiskeoppdrett
Emne: Arbeid og lønn
-
Ansvarlig seksjon
-
Seksjon for inntekts- og lønnsstatistikk
-
Definisjoner av viktige begrep og variabler
-
Lønnsbegrepet i lønnsstatistikken er begrenset til å omfatte kontante godtgjørelser fra arbeidsgiver til arbeidstaker for utført arbeid. Statistikken omfatter følgelig ikke naturalytelser, forsikringer og heller ikke trekkfrie utgiftsgodtgjørelser og lignende.
Månedslønn
Brutto månedslønn. Omfatter avtalt lønn, uregelmessige tillegg og bonus. Overtidsgodtgjørelser er ikke medregnet.
Avtalt månedslønn
Omfatter den faste bruttolønnen som utbetales ved tellingstidspunktet enten den er definert som time-, måneds-, 14 dagers- eller ukelønn, og blir ofte betegnet som regulativlønn eller fast grunnlønn. Kvalifikasjonstillegg/kompetansetillegg og andre faste personlige tillegg er inkludert.
Uregelmessige tillegg
Dette er tillegg knyttet til stillingsavhengige arbeidsoppgaver, og gis som et beregnet gjennomsnitt per måned for perioden 1. januar til tellingstidspunktet. Omfatter blant annet skifttillegg, turnustillegg, tillegg for ubekvem arbeidstid, søn- og helligdagstillegg og andre tillegg som kommer uregelmessig.
Bonus
Dette er tillegg i lønn som ofte ikke er knyttet til bestemte arbeidsoppgaver, og der utbetalingene kommer ujevnt med hensyn til perioden de er opptjent i eller gjelder for. Omfatter bl.a. provisjon, overskuddsdeling, produksjonstillegg, gratialer og tantieme, og gis som et beregnet gjennomsnitt per måned for perioden f.o.m. 4. kvartal året før til tellingstidspunktet.
Overtidsgodtgjørelse
Omfatter summen av kontant godtgjørelse for arbeid utført utover avtalt arbeidstid, og er et beregnet gjennomsnitt per måned over perioden 1. januar og til tellingstidspunktet.
Årslønn
Dette er en beregnet størrelse for 12 måneder i kalenderåret og tar utgangspunkt i månedslønn på tellingstidspunktet. Omfatter utbetalt avtalt lønn, uregelmessige tillegg og bonus, men inkluderer ikke feriepengetillegg eller overtidsgodtgjørelse.
Avtalt arbeidstid
Avtalt arbeidstid defineres som avtalt arbeidstid per uke, eksklusive spisepauser. Det gjøres ingen fradrag for fravær grunnet ferie, sykdom, permisjon e.l. For arbeidstakere som har en varierende arbeidstid fra uke til uke blir det innrapportert gjennomsnittlig arbeidstid per uke for året eller for siste måned.
Heltid og deltid
Alle ansatte med en avtalt arbeidstid på 33 timer eller mer per uke regnes som heltidsansatte. For ansatte i stat, skoleverk og kommune er heltid definert som alle med dellønnsprosent/stillingsandel på 100 prosent. Deltidsansatte er definert som alle ansatte som har avtalt arbeidstid på mindre enn 33 timer per uke eller en stillingsandel på mindre enn 100.
Heltidsekvivalenter
For å kunne sammenligne lønn mellom hel- og deltidsansatte omregnes lønna til de deltidsansatte til hva den ville vært hvis de jobbet heltid. Dette gjøres ved å benytte forholdet mellom arbeidstiden til hver enkelt deltidsansatt og den gjennomsnittlige arbeidstiden for heltidsansatte i næringen som omregningsfaktor. Månedslønn per heltidsekvivalent for de deltidsansatte kan da slås sammen med månedslønn med de heltidsansatte slik at man kan beregne en gjennomsnittlig månedsfortjeneste for alle ansatte.
-
Standard klassifikasjoner
-
Næringsgruppering.
Sentralt i lønnsstatistikken står gruppering etter næring i samsvar med Standard for næringsgruppering (SN 2007) , som er den norske versjonen av EU sin standard NACE Rev.2.
Yrkesgruppering. I lønnsstatistikken nyttes Standard for yrkesklassifisering (C521), som er den norske versjonen av den internasjonale yrkesstandarden International Standard Classification of Occupation (ISCO-88). Dette yrkeskodesettet er etablert gjennom hele lønnsstatistikken enten ved direkte innhenting eller ved koding fra andre stillings- eller yrkeskoder.
Mer informasjon i Standard for yrkesklassifisering (C521) .
Utdanningsgruppering.
Utdanningsnivå er hentet fra registeret for Befolkningens høyeste utdanning. Det blir gruppert etter lengden på utdanningen i samsvar Norsk standard for utdanningsgruppering (C617)
Administrative opplysninger
-
Regionalt nivå
-
Nasjonalt nivå.
-
Hyppighet og aktualitet
-
Årlig. Statistikken blir frigitt i februar påfølgende år.
-
Internasjonal rapportering
-
Eurostat, OECD og ILO.
-
Lagring og anvendelse av grunnlagsmaterialet
-
Endelig produksjonsfil blir arkivert.
Bakgrunn
-
Formål og historie
-
Formålet med statistikken er å gi en oversikt over lønnsnivået og endring i lønn for ansatte i fiskeoppdrett og klekkerier. Statistikken med sitt nåværende omfang ble etablert i 2002.
Fra 2009 tar vi i bruk ny norsk Standard for næringsgruppering (SN2007) . Tall for 2008 blir regnet om etter den nye standaren. Tall for tidligere år blir liggende i avsluttede serier i Statistikkbanken
-
Brukere og bruksområder
-
Sentrale brukere er forsknings- og utredningsinstitutter, arbeidstaker- og arbeidsgiverorganisasjoner, Eurostat og media, næringsliv og privatpersoner. Statistikken inngår i Statistisk sentralbyrås arbeidskraftregnskap.
-
Likebehandling av brukere
-
Ikke relevant
-
Sammenheng med annen statistikk
-
Det ble i 1997 etablert ny årlig lønnsstatistikk for de fleste næringshovedområder. Statistikken skal være enhetlig og sammenlignbar mellom næringshovedområdene.
Fra og med 1. kvartal 1998 ble det også etablert en kvartalsvis lønnsindeks.
-
EØS-referanse
-
Kommisjonsforordningene (EF) nr. 1738/2005 av 21. oktober 2005
og nr. 698/2006 av 5. mai 2006.
Produksjon
-
Omfang
-
Fra og med publiseringen i 2009 tar Statistisk sentralbyrå i bruk en ny versjon av norsk Standard for næringsgruppering (SN2007) samsvarer med EU sin nye standard NACE Rev.2.
Populasjonen omfatter alle foretak i Virksomhets- og foretaksregister i næringshovedområde A i henhold til Standard for næringsgruppering .
Hvert foretak omfatter en eller flere virksomheter som grupperes etter næringstilknytning. Opplysningene til lønnsstatistikken hentes inn på virksomhetsnivå.
-
Datakilder og utvalg
-
Data innhentes via elekronisk media eller skjema fra enhetene som omfattes av utvalget. Det blir innhentet informasjon om blant annet avtalt månedslønn, bonus, uregelmessige tillegg, overtidsgodtgjørelse, yrke og arbeidstid til den enkelte ansatte i virksomheten.
Innkomne data blir videre påkoblet informasjon fra Statistisk sentralbyrås Virksomhets- og foretaksregister og fra registeret over Befolkningens utdanningsnivå .
Utvalget består av foretak som trekkes fra populasjonen. Populasjonen er alle aktive foretak i næringshovedområdet, med unntak av små foretak med mindre enn fem sysselsatte som holdes utenfor trekkepopulasjonen.
Det endelige utvalget består av en totaltellingsdel og en utvalgsdel. I totaltellingsdelen er det fulltelling av alle foretak med sysselsetting over en viss grense, mens utvalgsdelen består av et stratifisert utvalg av små og mellomstore foretak. Det blir videre tatt hensyn til behov partene i lønnsoppgjøret har til statistikkgrunnlaget.
Målsettingen med utvalgstrekking er først og fremst å finne utvalg som sikrer et representativt grunnlag for statistikken, samtidig som man slipper å belaste alle foretakene i næringen med innrapportering. En annen målsetting er å sikre at de minste foretakene blir minst belastet med oppgaveplikt.
-
Datainnsamling, editering og beregninger
-
Tellingstidspunktet for lønnsstatistikken for ansatte i fiskeoppdrett og klekkerier er 1. oktober hvert år.
Oppgavegiver skal i utgangspunktet levere oppgavene i elektronisk form, gjennom Altinn-skjema RA-0500 . Det kan også benyttes rapportering etter Kravspesifikasjon for elektronisk innberetning, kjennemerker og filbeskrivelse for lønnsstatistikken .
Kontroll og revisjon av lønnsstatistikken foregår i flere ledd, der de fleste operasjonene er automatisert både med hensyn på selve kontrollen og korrigeringen som eventuelt følger.
Ved mottak av fil (skjema) foretas det en enkel kontroll av utfyllingen av enkelte sentrale variable. Dette gjelder i første rekke fødselsnummer, yrke, avtalt lønn og avtalt arbeidstid per uke. I kvalitetssikringsprosessen deretter blir de enkelte variablene nærmere kontrollert i prioritert rekkefølge. Høyest prioritet gis også her til de nevnte variable, deretter følger kontroll av blant annet bonus, uregelmessige tillegg og overtidsgodtgjørelse.
Tallmaterialet som samles inn, skal representere det gjennomsnittlige lønnsnivået i næringen, og materialet fra de næringene som er gjenstand for utvalgstrekking må derfor blåses opp (vektes). I næringer med totaltelling er vekting ikke nødvendig.
Vekting i lønnsstatistikken er basert på invers trekkesannsynlighet ved etterstratifisering på tellingstidspunktet, med hensyn på næring og sysselsetting. Vektene blir justert for eventuelle skjevheter som følge av blant annet frafall. Målet med vektingen er først og fremst å få til en oppblåsing av utvalget slik at enhetene i utvalget får en relativ betydning i tråd med det som gjenspeiles i næringen.
-
Sesongjustering
-
Ikke relevant
-
Konfidensialitet
-
Det er ikke mulig å identifisere foretak/virksomer eller enkeltpersoner ut i fra statistikken.
Bruk og behandling av innsamlede data fra oppgavegivere skjer i samsvar med krav stilt i Statistikkloven og Personopplysningsloven.
-
Sammenlignbarhet over tid og sted
-
Statistikken ble produsert første gang for 1997.
Fra og med 2009 er det tatt i bruk en ny Standard for næringsgruppering (SN 2007) , og tallene for 2008 er omregnet til denne og er direkte sammenlignbare. For eldre tall blir det et brudd i statistikken. Oversikt over tidligere års statistikker finnes i Tidligere publisert .
Fra og med 2005 er nivåtallene for utdanning baserte på nye definisjoner av hvor mye utdanning som kreves for å bli definert på de ulike utdanningsnivåene. Tallene for lønn etter udanning er derfor ikke sammenlignbare med talene for 2004 og tidligere. Se Om statistikken knyttet til Befolkningens utdanningsnivå .
Fra og med 2011 er det i statistikken for befolkningenes høyeste utdanning (BHU) inkludert resultater fra spørreundersøkelsen om utdanning fullført i utlandet. Denne spørreundersøkelsen førte til at andelen uoppgitt i BHU ble redusert fra om lag 43 prosent til 20 prosent. Dette får utslag i lønnsstatistikken fra og med 2012. Mer informasjon om spørreundersøkelsen:
Undersøkelse om utdanning i utlandet
Befolkningens utdanningsnivå, etter spørreundersøkelsen om utdanning fullført i utlandet
Nøyaktighet og pålitelighet
-
Feilkilder og usikkerhet
-
Den økende bruken av elektronisk innberetning til lønnsstatistikken de siste årene vært med på å redusere mengden feil ved innrapporteringen.
Målefeil. Målefeil kan i hovedsak oppstå ved at oppgavegivere misforstår hva som inngår i, og følgelig skal innrapporteres i hver enkelt kolonne på skjemaet, eller at opplysningene som etterspørres er svært vanskelige å finne frem til for oppgavegiver. Alle variabler som samles inn og som enten direkte eller indirekte inngår i frigitt statistikk blir kontrollert, enten i logiske kontroller eller ved absolutte grenser for hva som betraktes som gyldig. Manglende opplysninger skaffes til veie enten ved tilbakesending av skjema, ved telefonkontakt med oppgavegiver eller ved imputering.
Bearbeidingsfeil. Innkomne data blir registrert enten ved optisk lesing, ved manuell registrering eller ved innlesing av filer bygd opp etter den elektroniske kravspesifikasjonen. Det foretas en visuell kontroll av innleste opplysninger fra optisk og manuell registrering, mens innholdet på innkomne disketter sjekkes ved hjelp av automatiske kontroller.
Enhetsfrafall. I lønnsstatistikken generelt er frafallet på mellom 2,5 og 5 prosent. Hovedårsakene til frafallet er at foretak ikke lenger har ansatte som følge av at det er opphørt, solgt eller overdratt til ny eier, har gått konkurs eller er blitt fusjonert i tiden mellom trekking av utvalg og tellingstidspunktet. Videre er det en liten gruppe som rapporterer så sent at de ikke kommer med i statistikken.
Frafall som ikke er tilfeldig fordelt kan gjøre utvalget skjevt. Ved å etterstratifisere justeres det imidlertid for skjevheter i fordelingen mellom stratifiseringsvariablene som måtte oppstå på grunn av frafall. I statistikken stratifiseres det etter næring og størrelse (antall sysselsatte) på foretakene, ut fra antakelsen om at lønnen er ulik i store og små foretak, samt at det er næringsvise forskjeller.
Partielt frafall. Frafall i flere av de postene som samles inn og brukes i lønnsstatistikken kan vanligvis beregnes logisk ut fra de andre opplysningene som er gitt, eventuelt imputeres fra tidligere årganger.
Utvalgsfeil er feiltyper som kan oppstå i områder som er gjenstand for stratifisering og utvalgstrekking.
Utvalgsvarians. Alle utvalgsundersøkelser vil være beheftet med en viss usikkerhet. Generelt blir resultatene mer usikre jo færre observasjoner de er basert på. Usikkerheten er også avhengig av lønnsspredning og dekningsgraden for forskjellige kjennemerker i populasjonen som utvalget er trukket fra. Grupper som er basert på relativt få observasjoner vil lett bli påvirket av såkalte ekstremobservasjoner eller observasjoner som avviker sterkt fra gjennomsnittet i gruppen. For slike ekstremobservasjoner blir det nøye vurdert fra tilfelle til tilfelle om det er korrekt å benytte dem i statistikkgrunnlaget.
Utvalgsskjevhet. I næringer der det trekkes utvalg kan det oppstå utvalgsskjevhet. Ved å dele populasjonen inn i grupper (strata) etter kjennetegn reduseres mulighetene for å få skjevheter i utvalget.
Registerfeil. Feil opplysninger om næringskode og/eller sysselsettingsopplysninger i Statistisk sentralbyrås Virksomhets- og foretaksregister vil ved utvalgstrekkingen kunne resultere i at virksomheter plasseres i feil næring eller trekkestratum.
Modellfeil. Dette er feiltyper som innbefatter mulige feil i modellforutsetninger i statistikken.
-
Revisjon
-
Ikke relevant
Statistikken publiseres nå sammen med Lønn.
Tilleggsinformasjon
Lønnsstatistikken har tellingspunkt 1. oktober hvert år uavhengig av tidspunkt for når resultater fra lønnsoppgjørene gjelder. Dette kan påvirke lønnsendringene i lønnsstatistikken fra 1. oktober 2013 til 1. oktober 2014.
Strukturelle endringer i næringshovedområdet vil også kunne påvirke endringene som måles. Dette kan være forhold som for eksempel endringer i sysselsettingsmønsteret, eller at personer bytter jobb mellom ulike næringer og yrker med forskjellig lønnsnivå. I tillegg påvirkes tallene av forskjeller mellom de som kommer inn i og de som går ut av arbeidsmarkedet.