Innhold
Publisert:
Du er inne i en arkivert publisering.
Lønna økte med 800 kroner
Heltidsansatte i hotell- og restaurantvirksomhet hadde en gjennomsnittlig månedslønn eksklusive overtidsbetaling på 28 100 kroner per 1. oktober 2009. Dette var 800 kroner eller 2,9 prosent mer enn på samme tidspunkt året før.
Heltidsansatte i overnattingsvirksomhetene hadde en gjennomsnittlig månedslønn på 27 800 kroner. Til sammenligning hadde heltidsansatte i restauranter og barer en månedslønn på 26 500 kroner, og ansatte i catering og kantinedrift 32 500 kroner.
Salgs- og serviceyrkene opp 3,2 prosent
Hotell- og restaurantnæringen domineres av ansatte i salgs- og serviceyrker som kokker, servitører, hovmestere og barkeepere. Gjennomsnittlig månedslønn for denne yrkesgruppen var 25 900 kroner, en økning på 3,2 prosent fra oktober 2008 til oktober 2009. Heltidsansatte kokker hadde en lønnsvekst på 1,9 prosent, mens lønna for servitører, hovmestere og barkeepere økte med 3,9 prosent.
Heltidsansatte i yrker uten krav til utdanning hadde en gjennomsnittlig månedslønn på 26 400 kroner. Dette var en lønnsvekst på 4,3 prosent fra 2008. I denne yrkesgruppen finner vi blant annet renholdere, stuepiker og kjøkkenassistenter.
Gjennomsnittlig månedslønn for ledere i hotell- og restaurantvirksomhet var 37 100 kroner, en vekst på 2,8 prosent fra oktober 2008. Lederlønningene er høyest i catering og kantinevirksomheter. Her hadde lederne i gjennomsnitt 41 000 kroner i måneden. Lederne i overnattingsvirksomheter hadde i gjennomsnitt 39 000 kroner, mens deres kolleger i restaurantvirksomhet hadde 34 900 kroner.
Høyest lønnsvekst for kvinner
Heltidsansatte kvinner hadde en månedslønn på 27 000 kroner i 2009, en lønnsvekst på 3,4 prosent fra året før. Tilsvarende tall for heltidsansatte menn var 29 200 kroner og 2,1 prosent.
For heltidsansatte i salgs- og serviceyrkene finner vi at kvinner hadde 24 400 kroner og menn 27 000 kroner i månedslønn i 2009. Dette utgjorde en årlig lønnsvekst på 3,8 prosent for kvinner og 2,3 prosent for menn. Til sammenligning hadde kvinnelige ledere en lønnsvekst på 2,3 prosent og mannlige ledere 2,4 prosent fra 2008 til 2009.
Ny næringsstandardFra og med publiseringen i 2009 blir det brukt ny næringsstandard. Tallene for både 2008 og 2009 følger den nye standarden. Se mer informasjon om overgang til ny standard . |
Om statistikkgrunnlagetStatistikken bygger på opplysninger fra et utvalg av virksomheter i hotell- og restaurantvirksomhet med til sammen 14 333 heltidsansatte og 23 305 deltidsansatte. Ifølge Bedrifts- og foretaksregisteret var det om lag 83 800 ansatte i hovednæringsområdet per oktober 2009. Månedslønn er hovedbegrepet i lønnsstatistikken og omfatter avtalt lønn, uregelmessige tillegg og bonus. Overtidsgodtgjørelse er ikke medregnet i månedslønna. Veksten i månedslønn avviker noe fra veksten i årslønn. Månedslønna sammenlignes på et valgt tidspunkt, 1. oktober hvert år, mens årslønna måler endring mellom kalenderår. Strukturelle endringer i næringa, i tillegg til resultater av lønnsforhandlinger, vil kunne påvirke lønnsendringen som måles. |
Tabeller:
- Tabell 1 Ansatte i hotell- og restaurantvirksomhet. Gjennomsnittlig månedslønn per heltidsekvivalent per 1. oktober 2008 og 2009. Kroner og endring i prosent.
- Tabell 2 Heltidsansatte i hotell- og restaurantvirksomhet. Gjennomsnittlig månedslønn, etter yrker. 1. oktober 2008-2009. Kroner og endring i prosent
- Tabell 3 Heltidsansatte i hotell- og restaurantvirksomhet. Gjennomsnittlig månedslønn, etter næring. 1. oktober 2008-2009. Kroner og endring i prosent.
- Tabell 4 Heltidsansatte i hotell- og restaurantvirksomhet. Gjennomsnittlig månedslønn, etter næring. 1. oktober 2009. Kroner og endring i prosent
- Tabell 5 Heltidsansatte i hotell- og restaurantvirksomhet. Gjennomsnittlig månedslønn, etter næring. 1. oktober 2008. Kroner og endring i prosent
Statistikken publiseres nå sammen med Lønn.
Tilleggsinformasjon
Lønnsstatistikken har tellingspunkt 1. oktober hvert år uavhengig av tidspunkt for når resultater fra lønnsoppgjørene gjelder. Dette kan påvirke lønnsendringene i statistikken.
Strukturelle endringer i næringshovedområdet vil også kunne påvirke endringene som måles. Dette kan være forhold som for eksempel endringer i sysselsettingsmønsteret, eller at personer bytter jobb mellom ulike næringer og yrker med forskjellig lønnsnivå. I tillegg påvirkes tallene av forskjeller mellom de som kommer inn i og de som går ut av arbeidsmarkedet.
Kontakt
-
SSBs informasjonstjeneste
E-post: informasjon@ssb.no
tlf.: 21 09 46 42