Innhold
Om statistikken
Definisjoner
-
Navn og emne
-
Navn: Lønn for ansatte i informasjon og kommunikasjon
Emne: Arbeid og lønn
-
Ansvarlig seksjon
-
Seksjon for inntekts- og lønnsstatistikk
-
Definisjoner av viktige begrep og variabler
-
Begrepet lønn i lønnsstatistikken er avgrenset til å omfatte kontante godtgjøringer fra arbeidsgiver til arbeidstaker for utført arbeid. Statistikken omfattar derfor ikke naturalytelser, forsikringer, trekkfrie utgiftsgodtgjøringer og liknende.
Månedslønn
Brutto månedslønn. Omfatter avtalt lønn, uregelmessige tillegg og bonus. Overtidsgodtgjørelser er ikke medregnet.
Avtalt månedslønn
Omfatter den faste bruttolønnen som utbetales ved tellingstidspunktet enten den er definert som time-, måneds-, 14 dagers- eller ukelønn, og blir ofte betegnet som regulativlønn eller fast grunnlønn. Kvalifikasjonstillegg/kompetansetillegg og andre faste personlige tillegg er inkludert.
Uregelmessige tillegg
Dette er tillegg knyttet til stillingsavhengige arbeidsoppgaver, og gis som et beregnet gjennomsnitt per måned for perioden 1. januar til tellingstidspunktet. Omfatter blant annet skifttillegg, turnustillegg, tillegg for ubekvem arbeidstid, søn- og helligdagstillegg og andre tillegg som kommer uregelmessig.
Bonus
Dette er tillegg i lønn som ofte ikke er knyttet til bestemte arbeidsoppgaver, og der utbetalingene kommer ujevnt med hensyn til perioden de er opptjent i eller gjelder for. Omfatter bl.a. provisjon, overskuddsdeling, produksjonstillegg, gratialer og tantieme, og gis som et beregnet gjennomsnitt per måned for perioden f.o.m. 4. kvartal året før til tellingstidspunktet.
Overtidsgodtgjørelse
Omfatter summen av kontant godtgjørelse for arbeid utført utover avtalt arbeidstid, og er et beregnet gjennomsnitt per måned over perioden 1. januar og til tellingstidspunktet.
Årslønn
Dette er en beregnet størrelse for 12 måneder i kalenderåret og tar utgangspunkt i månedslønn på tellingstidspunktet. Omfatter utbetalt avtalt lønn, uregelmessige tillegg og bonus, men inkluderer ikke feriepengetillegg eller overtidsgodtgjørelse.
Heltid og deltid
Alle ansatte med en avtalt arbeidstid på 33 timer eller mer per uke regnes som heltidsansatte. For ansatte i stat, skoleverk og kommune er heltid definert som alle med dellønnsprosent/stillingsandel på 100 prosent. Deltidsansatte er definert som alle ansatte som har avtalt arbeidstid på mindre enn 33 timer per uke eller en stillingsandel på mindre enn 100.
Avtalt arbeidstid
Avtalt arbeidstid defineres som avtalt arbeidstid per uke, eksklusive spisepauser. Det gjøres ingen fradrag for fravær grunnet ferie, sykdom, permisjon e.l. For arbeidstakere som har en varierende arbeidstid fra uke til uke blir det innrapportert gjennomsnittlig arbeidstid per uke for året eller for siste måned.
HeltidsekvivalenterI statistikken blir ansatte med en arbeidstid på mindre enn 33 timer per uke eller med stillingsandel på mindre enn 100 prosent definert som deltidsansatte. For å kunne sammenligne lønn mellom hel- og deltidsansatte omregnes lønna til de deltidsansatte til hva den ville vært hvis de jobbet heltid. Dette gjøres ved å benytte forholdet mellom arbeidstiden til hver enkelt deltidsansatt og den gjennomsnittlige arbeidstiden for heltidsansatte i næringen som omregningsfaktor. Månedslønn per heltidsekvivalent for de deltidsansatte kan da slås sammen med månedslønn med de heltidsansatte slik at man kan beregne en gjennomsnittlig månedsfortjeneste for alle ansatte.
-
Standard klassifikasjoner
-
Næringsgruppering
Sentralt i lønnsstatistikken står gruppering etter næring i samsvar med Standard for næringsgruppering (SN 2007) , som er den norske versjonen av EU sin standard NACE Rev.2.
Yrkesgruppering
I lønnsstatistikken bruker en Standard for yrkesklassifisering (C521) . Yrkeskodene er etablert gjennom hele lønnsstatistikken, enten ved direkte innhenting eller ved omkoding fra andre stillings- eller yrkeskoder.
Utdanningsgruppering
Utdanningsnivå er hentet fra registeret for Befolkningens høyeste utdanning. Det blir gruppert etter lengden på utdanningen i samsvar Norsk standard for utdanningsgruppering (C617)
Administrative opplysninger
-
Regionalt nivå
-
Nasjonalt nivå
-
Hyppighet og aktualitet
-
Årlig. Statistikken blir frigitt i januar påfølgende år.
-
Internasjonal rapportering
-
Inngår i rapporteringen av lønnsstatistikk til Eurostat hvert fjerde år.
-
Lagring og anvendelse av grunnlagsmaterialet
-
Rådatafiler med lønnsdata som har gått gjennom koblings- og estimeringsprogram blir lagret
Bakgrunn
-
Formål og historie
-
Formålet med statistikken er å gi en oversikt over lønnsnivået og endring i lønn for ansatte i informasjonssektoren. Statistikken med sitt nåværende omfang ble etablert i 2006 med tall tilbake til 2004. I perioden 1999-2003 ble det publisert tall kun for IKT- sektoren.
Fra 2009 tar vi i bruk ny norsk Standard for næringsgruppering (SN2007) . Tall for 2008 blir regnet om etter den nye standaren. Tall for tidligere år blir liggende i avsluttede serier i Statistikkbanken .
-
Brukere og bruksområder
-
Sentrale brukere er Det tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjørene, forsknings- og utredningsinstitutter, arbeidstaker- og arbeidsgiverorganisasjoner, Eurostat og media.
-
Likebehandling av brukere
-
Ikke relevant
-
Sammenheng med annen statistikk
-
Det ble i 1997 etablert ny årlig lønnsstatistikk for de fleste næringshovedområder. Statistikken skal være enhetlig og sammenlignbar mellom næringshovedområdene. Fra og med 1. kvartal 1998 ble det også etablert kvartalsvis lønnsindeks .
-
EØS-referanse
-
Kommisjonsforordningane (EU) nr. 1738/2005 av 21. oktober 2005
og nr. 0698/2006 av 5. mai 2006.
Produksjon
-
Omfang
-
Fra og med publiseringen i 2009 tar Statistisk sentralbyrå i bruk en ny versjon av norsk Standard for næringsgruppering (SN2007) som samsvarer med EU sin nye standard NACE Rev.2.
Populasjonen omfatter alle foretak i Virksomhets- og foretaksregister i næringshovedområde J i henhold til Standard for næringsgruppering.
Hvert foretak omfatter en eller flere virksomheter som grupperes etter næringstilknytning. Opplysningene til lønnsstatistikken hentes inn på virksomhetsnivå.
-
Datakilder og utvalg
-
Data innhentes via skjema eller elektronisk media fra enhetene som omfattes av utvalget. Det blir innhentet informasjon om blant annet utbetalt lønn, bonus og provisjon, uregelmessige tillegg, overtidsgodtgjørelse, yrke og arbeidstid til den enkelte ansatte i virksomheten.
Innkomne data blir videre påkoblet informasjon fra Statistisk sentralbyrås Virksomhets- og foretaksregister og fra registeret over Befolkningens utdanningsnivå .
Utvalget består av foretak som trekkes fra populasjonen. Populasjonen er alle aktive foretak i næringshovedområdet, med unntak av små foretak med mindre enn et bestemt antall sysselsatte (som regel mindre enn 3), som holdes utenfor trekkepopulasjonen.
Det endelige utvalget består av en totaltellingsdel og en utvalgsdel. I totaltellingsdelen er det fulltelling av alle foretak med sysselsetting over en viss grense, mens utvalgsdelen består av et stratifisert utvalg av små og mellomstore foretak. Det blir videre tatt hensyn til behov partene i lønnsoppgjøret har til statistikkgrunnlaget.
Målsettingen med utvalgstrekking er først og fremst å finne utvalg som sikrer et representativt grunnlag for statistikken, samtidig som man slipper å belaste alle foretakene i næringen med skjemautfylling. En annen målsetting er å sikre at de minste foretakene blir minst belastet med oppgaveplikt.
-
Datainnsamling, editering og beregninger
-
Tellingstidspunktet for lønnsstatistikken for ansatte i forretningsmessig tjenesteyting er 1. oktober hvert år.
Oppgavegiver skal i utgangspunktet levere oppgavene i elektronisk form, gjennom Altinn-skjema RA-0500 . Det kan også benyttes rapportering etter Kravspesifikasjon for elektronisk innberetning, kjennemerker og filbeskrivelse for lønnsstatistikken .
Kontroll og revisjon av lønnsstatistikken foregår i flere ledd, der de fleste operasjonene er automatisert både med hensyn på selve kontrollen og korrigeringen som eventuelt følger.
Ved mottak av fil (skjema) foretas det en enkel kontroll av utfyllingen av enkelte sentrale variable. Dette gjelder i første rekke fødselsnummer, yrke, avtalt lønn og avtalt arbeidstid per uke. I kvalitetssikringsprosessen deretter blir de enkelte variablene nærmere kontrollert i prioritert rekkefølge. Høyest prioritet gis også her til de nevnte variable, deretter følger kontroll av blant annet bonus, uregelmessige tillegg og overtidsgodtgjørelse.
Tallmaterialet som samles inn, skal representere det gjennomsnittlige lønnsnivået i næringen, og materialet fra de næringene som er gjenstand for utvalgstrekking må derfor blåses opp (vektes). I næringer med totaltelling er vekting ikke nødvendig.
Vekting i lønnsstatistikken er basert på invers trekkesannsynlighet ved etterstratifisering på tellingstidspunktet, med hensyn på næring og sysselsetting. Vektene blir justert for eventuelle skjevheter som følge av blant annet frafall. Målet med vektingen er først og fremst å få til en oppblåsing av utvalget slik at enhetene i utvalget får en relativ betydning i tråd med det som gjenspeiles i næringen.
-
Sesongjustering
-
Ikke relevant
-
Konfidensialitet
-
Det er ikke mulig å identifisere sensitiv informasjon om enkeltpersoner eller foretak ut i fra statistikken.
-
Sammenlignbarhet over tid og sted
-
Fra og med 2009 er det tatt i bruk en ny Standard for næringsgruppering (SN 2007) , og tallene for 2008 er omregnet til denne og er direkte sammenlignbare. For eldre tall blir det et brudd i statstikken. Oversikt over tidligere års statistikker finnes i Tidligere publisert . Statistikk for næringshovedområdet går tilbake til 1980.
Fra 2005 er det brudd i tallene for utdanning. Tallene for lønn etter utdanning er derfor ikke sammenlignbare med tallene for 2004 og tidligere. Mer informasjon på emne Befolkningens utdanningsnivå .
Fra og med 2011 er det i BHU inkludert resultater fra spørreundersøkelsen om utdanning fullført i utlandet. Denne spørreundersøkelsen førte til at andelen uoppgitt i BHU ble redusert fra om lag 43 prosent til 20 prosent. Dette får utslag i lønnsstatistikken fra og med 2012. Mer informasjon om spørreundersøkelsen:
Undersøkelse om utdanning i utlandet
Befolkningens utdanningsnivå, etter spørreundersøkelsen om utdanning fullført i utlandet
Nøyaktighet og pålitelighet
-
Feilkilder og usikkerhet
-
Lønnsstatistikkene som danner grunnlaget for denne statistikken er forbundet med innsamlings- og bearbeidingsfeil.
Målefeil . Målefeil kan i hovedsak oppstå ved at oppgavegivere misforstår hva som inngår i, og følgelig skal innrapporteres i hver enkelt kolonne på skjemaet, eller at opplysningene som etterspørres er svært vanskelige å finne frem til for oppgavegiver. Alle variabler som samles inn og som enten direkte eller indirekte inngår i frigitt statistikk blir kontrollert, enten i logiske kontroller eller ved absolutte grenser for hva som betraktes som gyldig. Manglende opplysninger skaffes til veie enten ved tilbakesending av skjema, ved telefonkontakt med oppgavegiver eller ved imputering.
Bearbeidingsfeil . Innkomne data blir registrert enten ved optisk lesing, ved manuell registrering eller ved innlesing av filer bygd opp etter den elektroniske kravspesifikasjonen. Det foretas en visuell kontroll av innleste opplysninger fra optisk og manuell registrering, mens innholdet på innkomne disketter sjekkes ved hjelp av automatiske kontroller.
Først og fremst er det mulighet for bearbeidingsfeil knyttet til utnyttelsen av datamaterialet fra de enkelte lønnsstatistikkene på en ensartet måte. Datamaterialet som danner grunnlaget for statistikken er primært bygd opp for å etablere lønnsstatistikk på en rekke atskilte næringshovedområder (se punkt 3.2).Enhetsfrafall I lønnsstatistikken generelt er frafallet på mellom 2,5 og 5 prosent. Hovedårsakene til frafallet er at foretak ikke lenger har ansatte som følge av at det er opphørt, solgt eller overdratt til ny eier, har gått konkurs eller er blitt fusjonert i tiden mellom trekking av utvalg og tellingstidspunktet. Videre er det en liten gruppe som rapporterer så sent at de ikke kommer med i statistikken.
Partielt frafall Det er ikke noe partielt frafall i etableringen av denne statistikken, men frafall i etableringen av kildematerialet vil kunne ha betydning. Frafall i flere av de postene som samles inn på skjema og brukes i de enkelte lønnsstatistikkene kan vanligvis beregnes logisk ut fra de andre opplysningene som er gitt, eventuelt imputeres fra tidligere årganger.
Frafall som ikke er tilfeldig fordelt kan gjøre utvalget skjevt. Ved å etterstratifisere justeres det imidlertid for skjevheter i fordelingen mellom stratifiseringsvariablene som måtte oppstå på grunn av frafall. I statistikken stratifiseres det etter næring og størrelse (antall sysselsatte) på foretakene, ut fra antakelsen om at lønnen er ulik i store og små foretak, samt at det er næringsvise forskjeller.Utvalgsfeil er feiltyper som kan oppstå i områder som er gjenstand for utvalgstrekking.
Utvalgsvarians Alle de utvalgsundersøkelser denne statistikken er bygget på vil være beheftet med en viss usikkerhet. Generelt blir resultatene mer usikre jo færre observasjoner de er basert på. Usikkerheten er også avhengig av lønnsspredning og dekningsgraden for forskjellige kjennemerker i populasjonen som utvalget er trukket fra.
Utvalgsskjevhet Denne statistikken er ikke beheftet med en egen særskilt utvalgsskjevhet, men vil preges av skjevheter i statistikkene den bygger på som er basert på utvalg. Frafall som ikke er tilfeldig fordelt kan gjøre de enkelte utvalg skjeve, noe som kan påvirke statistikken.Registerfeil Feil opplysninger om næringskode og/eller sysselsettingsopplysninger i Statistisk sentralbyrås Bedrifts- og foretaksregister vil ved utvalgstrekkingen kunne resultere i at bedrifter plasseres i feil næring eller trekkestratum. Feil eller skjevheter i registrering i register for befolkningens høyeste utdannelse vil også føre til feil i statistikken.
Modellfeil Statistikken bygger på en samveiing av flere separate lønnsstatistikker og forutsetningene denne samveiingen bygger på, er en kilde til modellfeil. Herunder må vurderes hvor egnet kilden, sysselsatte lønnstakere ifølge kvartalsvis nasjonalregnskap, er til samveiing og eventuelt kvaliteten og kravene som ligger til grunn for den kilden. En modellforutsetning er at utvalgene til de respektive lønnsstatistikkene faktisk speiler fordelingen av heltids- og deltidsansatte i populasjonen.
-
Revisjon
-
Ikke relevant
Statistikken publiseres nå sammen med Lønn.
Tilleggsinformasjon
Lønnsstatistikken har tellingspunkt 1. oktober hvert år uavhengig av tidspunkt for når resultater fra lønnsoppgjørene gjelder. Det kan påvirke lønnsendringene i statistikken.