Innhold
Om statistikken
Definisjoner
-
Navn og emne
-
Navn: Lønn for ansatte i kommunal og fylkeskommunal virksomhet
Emne: Arbeid og lønn
-
Ansvarlig seksjon
-
Seksjon for inntekts- og lønnsstatistikk
-
Definisjoner av viktige begrep og variabler
-
Begrepet lønn i lønnsstatistikken er avgrenset til å omfatte kontante godtgjøringer fra arbeidsgiver til arbeidstaker for utført arbeid. Statistikken omfattar derfor ikke naturalytelser, forsikringer, trekkfrie utgiftsgodtgjøringer og liknende.
Månedslønn
Brutto månedslønn. Omfatter avtalt lønn, uregelmessige tillegg og bonus. Overtidsgodtgjørelser er ikke medregnet.
Avtalt månedslønn
Omfatter den faste bruttolønnen som utbetales ved tellingstidspunktet enten den er definert som time-, måneds-, 14 dagers- eller ukelønn, og blir ofte betegnet som regulativlønn eller fast grunnlønn. Kvalifikasjonstillegg/kompetansetillegg og andre faste personlige tillegg er inkludert.
Uregelmessige tillegg
Dette er tillegg knyttet til stillingsavhengige arbeidsoppgaver, og gis som et beregnet gjennomsnitt per måned for perioden 1. januar til tellingstidspunktet. Omfatter blant annet skifttillegg, turnustillegg, tillegg for ubekvem arbeidstid, søn- og helligdagstillegg og andre tillegg som kommer uregelmessig.
Bonus
Dette er tillegg i lønn som ofte ikke er knyttet til bestemte arbeidsoppgaver, og der utbetalingene kommer ujevnt med hensyn til perioden de er opptjent i eller gjelder for. Omfatter bl.a. provisjon, overskuddsdeling, produksjonstillegg, gratialer og tantieme, og gis som et beregnet gjennomsnitt per måned for perioden f.o.m. 4. kvartal året før til tellingstidspunktet.
Overtidsgodtgjørelse
Omfatter summen av kontant godtgjørelse for arbeid utført utover avtalt arbeidstid, og er et beregnet gjennomsnitt per måned over perioden 1. januar og til tellingstidspunktet.
Årslønn
Dette er en beregnet størrelse for 12 måneder i kalenderåret og tar utgangspunkt i månedslønn på tellingstidspunktet. Omfatter utbetalt avtalt lønn, uregelmessige tillegg og bonus, men inkluderer ikke feriepengetillegg eller overtidsgodtgjørelse.
Heltid og deltid
For ansatte i stat, skoleverk og kommune er heltid definert som alle med dellønnsprosent/stillingsandel på 100 prosent. Deltidsansatte er definert som alle ansatte som har en stillingsandel på mindre enn 100.
Heltidsekvivalenter
For å kunne sammenligne lønn mellom hel- og deltidsansatte omregnes lønna til de deltidsansatte til hva den ville vært hvis de jobbet heltid. Månedslønn per heltidsekvivalent for de deltidsansatte kan da slås sammen med månedslønn for de heltidsansatte slik at man kan beregne en gjennomsnittlig månedsfortjeneste for alle ansatte.
-
Standard klassifikasjoner
-
Næringsgruppering
Sentralt i lønnsstatistikken står gruppering etter næring i samsvar med Standard for næringsgruppering (SN 2007) , som er den norske versjonen av EU sin standard NACE Rev.2.
Yrkesgruppering
Fra 2008 brukes Standard for yrkesklassifisering (C521) også for ansatte i kommunal og fylkeskommunal virksomhet. Yrkeskodene er etablert gjennom hele lønnsstatistikken, enten ved direkte innhenting eller ved omkoding fra andre stillings- eller yrkeskoder.
Utdanningsgruppering
Utdanningsnivå er hentet fra registeret for Befolkningens høyeste utdanning. Det blir gruppert etter lengden på utdanningen i samsvar Norsk standard for utdanningsgruppering (C617)
Administrative opplysninger
-
Regionalt nivå
-
Nasjonalt nivå.
-
Hyppighet og aktualitet
-
Hyppighet: Årlig pr tredje kvartal
Aktualitet: Statistikken blir frigitt i mars året etter tellingen.
-
Internasjonal rapportering
-
Eurostat, ILO
-
Lagring og anvendelse av grunnlagsmaterialet
-
Rådatafiler med lønnsdata som har gått gjennom koblings- og estimeringsprogram blir lagret.
Bakgrunn
-
Formål og historie
-
Formålet med statistikken er å gi en oversikt over lønnsnivået og endring i lønn for ansatte i kommunal og fylkeskommunal virksomhet. Statistisk sentralbyrå (SSB) har publisert statistikk for årene 1958, 1959, 1960 samt for omtrent annet hvert år i perioden 1962 til 1976. Deretter årlig fra og med 1978. Fra 1990 og fremover er ansatte i helsevesen og sosialomsorg kommet med i statistikken.
Fra og med 2008 omfatter statistikken også ansatte i skoleverket og i kraftproduksjon. Tall for tidligere år blir liggende i avsluttede serier i Statistikkbanken
-
Brukere og bruksområder
-
Sentrale brukere er Teknisk beregningsutvalg for inntektsoppgjørene, forsknings- og utredningsinstitutter, arbeidstaker- og arbeidsgiverorganisasjoner, Eurostat og media.
Statistikken utnyttes i Statistisk sentralbyrås arbeidskraftsregnskap.
-
Likebehandling av brukere
-
Ikke relevant
-
Sammenheng med annen statistikk
-
Med hensyn på månedsfortjeneste i alt er statistikken sammenlignbar med andre lønnsstatistikker fra og med 1997.
Det ble i 1997 etablert ny årlig lønnsstatistikk for de fleste næringshovedområder. Statistikken skal være enhetlig og sammenlignbar mellom næringshovedområdene. Fra og med 1. kvartal 1998 ble det også etablert en kvartalsvis lønnsindeks .
-
Lovhjemmel
-
EØS-referanse
-
Kommisjonsforordningane (EU) nr. 1738/2005 av 21. oktober 2005
og nr. 0698/2006 av 5. mai 2006.
Produksjon
-
Omfang
-
Statistikken omfatter ansatte i kommunal og fylkeskommunal forvaltningsvirksomhet (næringshovedområde O), helse- og sosialtjenester (næringsområde Q), undervisning (næringshovedområde P) og og annen kommunal og fylkeskommunal virksomhet. Fra 2008 inngår også virksomheter i kraftforsyning (næringshovedområde D) som er medlemmer i Kommunenes Sentralforbund.
-
Datakilder og utvalg
-
Lønnsstatistikken bygger på ajourførte data rapportert til Personal Administrativt Informasjonssystem (PAI) i KS.
Totaltelling av alle ansatte i virksomheter som er medlemmer av KS og følger deres tariffområde per 1. desember i tellingsåret.
-
Datainnsamling, editering og beregninger
-
KS samler inn oppgavene fra kommunene og fylkeskommunene på elektronisk form (disketter) eller på papir. Statistisk sentralbyrå innhenter opplysningene fra KS, med hjemmel i statistikkloven §3-2.
Lønnsopplysningene blir kontrollert manuelt og maskinelt av både KS og Statistisk sentralbyrå.
-
Sesongjustering
-
Ikke relevant
-
Konfidensialitet
-
Det er ikke mulig å identifisere sensitiv informasjon om enkeltpersoner ut i fra statistikken.
-
Sammenlignbarhet over tid og sted
-
Fra og med 2011 er det i BHU inkludert resultater fra spørreundersøkelsen om utdanning fullført i utlandet. Denne spørreundersøkelsen førte til at andelen uoppgitt i BHU ble redusert fra om lag 43 prosent til 20 prosent. Dette får utslag i lønnsstatistikken fra og med 2012. Mer informasjon om spørreundersøkelsen:
Undersøkelse om utdanning i utlandet
Befolkningens utdanningsnivå, etter spørreundersøkelsen om utdanning fullført i utlandet
Fra 2008 brukes Standard for yrkesklassifisering (C521) også for ansatte i kommunal og fylkeskommunal virksomhet. Yrkeskodene er etablert gjennom hele lønnsstatistikken, enten ved direkte innhenting eller ved omkoding fra andre stillings- eller yrkeskoder.
Nøyaktighet og pålitelighet
-
Feilkilder og usikkerhet
-
Ikke relevant
-
Revisjon
-
Ikke relevant
Statistikken publiseres nå sammen med Lønn.
Tilleggsinformasjon
Lønnsstatistikken har tellingspunkt 1. desember hvert år uavhengig av tidspunkt for når resultater fra lønnsoppgjørene gjelder. Dette kan påvirke lønnsendringene i statistikken.