Lønn for ansatte i privat undervisning, 1. oktober 2007

Nasjonalt nivå.

Hyppighet: Årlig per 1.oktober

Aktualitet: Statistikken frigis i februar påfølgende år.

Eurostat og ILO.

Rådatafiler med lønnsdata som har gått gjennom koblings- og estimeringsprogram blir lagret etter kryptering.

Formålet med statistikken er å gi en oversikt over lønnsnivået og endring i lønn for heltidsansatte i undervisning privat sektor. Statistikken i sin nåværende form ble etablert i 1997.

Fra 2009 tar vi i bruk ny norsk Standard for næringsgruppering (SN2007) . Tall for 2008 blir regnet om etter den nye standaren. Tall for tidligere år blir liggende i avsluttede serier i Statistikkbanken .

Sentrale brukere er Teknisk beregningsutvalg for inntektsoppgjørene, forsknings- og utredningsinstitutter, arbeidstaker- og arbeidsgiverorganisasjoner, Eurostat og media. Statistikken inngår i Statistisk sentralbyrås nasjonalregnskap og i kvartalsvise lønnsindekser.

Ikke relevant

Det ble i 1997 etablert ny årlig lønnsstatistikk for de fleste næringshovedområder. Statistikken skal være enhetlig og sammenlignbar mellom næringshovedområdene. Fra og med 1. kvartal 1998 ble det også etablert en kvartalsvis lønnsindeks.  

Statistikkloven, paragraf 2-1, 2-2, 2-3 (tvangsmulkt)

Rådsforordning (EU) nr. 0530/1999 av 9. mars 1999 om strukturstatistikk for lønn og arbeidskraftskostnadar.

Kommisjonsforordningane (EU) nr. 1738/2005 av 21. oktober 2005

og nr. 0698/2006 av 5. mai 2006.

Fra og med publiseringen i 2009 tar Statistisk sentralbyrå i bruk en ny versjon av norsk  Standard for næringsgruppering (SN2007) som samsvarer med EU sin nye standard NACE Rev. Populasjonen omfatter alle foretak i Statistisk sentralbyrås Virksomhets- og foretaksregister i næringshovedområde P i henhold til Standard for næringsgruppering (SN2007) .

Næringshovedområdet er inndelt i førskole- og grunnskoleundervisning, undervisning på videregåendes skoles nivå, undervisning på universitets- og høgskolenivå og voksenopplæring og annen undervisning.

Hvert foretak omfatter en eller flere virksomheter som grupperes etter næringstilknytning. Opplysningene til lønnsstatistikken hentes inn per virksomhet på personnivå.

Data innhentes via skjema eller elektronisk media fra enhetene som omfattes av utvalget. Det blir innhentet informasjon om blant annet utbetalt lønn, bonus og provisjon, uregelmessige tillegg, overtidsgodtgjørelse, yrke og arbeidstid til den enkelte ansatte i virksomheten.

Innkomne data blir videre påkoblet informasjon fra Statistisk sentralbyrås Virksomhets- og foretaksregister, og fra registeret over Befolkningens utdanningsnivå .

Utvalget består av foretak som trekkes fra populasjonen. Populasjonen er alle aktive foretak i næringshovedområdet, med unntak av små foretak med mindre enn et bestemt antall sysselsatte (som regel mindre enn 3), som holdes utenfor trekkepopulasjonen.

Det endelige utvalget består av en totaltellingsdel og en utvalgsdel. I totaltellingsdelen er det fulltelling av alle foretak med sysselsetting over en viss grense, mens utvalgsdelen består av et stratifisert utvalg av små og mellomstore foretak. Det blir videre tatt hensyn til behov partene i lønnsoppgjøret har til statistikkgrunnlaget.

Målsettingen med utvalgstrekking er først og fremst å finne utvalg som sikrer et representativt grunnlag for statistikken, samtidig som man slipper å belaste alle foretakene i næringen med skjemautfylling. En annen målsetting er å sikre at foretak med få ansatte blir minst belastet med oppgaveplikt.

Tellingstidspunktet for lønnsstatistikken for ansatte i forretningsmessig tjenesteyting er 1. september hvert år.

Oppgavegiver skal i utgangspunktet levere oppgavene i elektronisk form, gjennom Altinn-skjema RA-0500 . Det kan også benyttes rapportering etter Kravspesifikasjon for elektronisk innberetning, kjennemerker og filbeskrivelse for lønnsstatistikken .

Kontroll og revisjon av lønnsstatistikken foregår i flere ledd, der de fleste operasjonene er automatisert både med hensyn på selve kontrollen og korrigeringen som eventuelt følger.

Ved mottak av fil (skjema) foretas det en enkel kontroll av utfyllingen av enkelte sentrale variable. Dette gjelder fødselsnummer, yrke, avtalt lønn og avtalt arbeidstid per uke. I kvalitetssikringsprosessen deretter blir de enkelte variablene nærmere kontrollert i prioritert rekkefølge. Høyest prioritet blir gitt til variablene ovenfor, deretter følger kontroll av blant annet bonus, uregelmessige tillegg og overtidsgodtgjørelse. Kontrollen blir gjort både mot fjorårstallene, og også mot noen satte absolutte verdier for lønnsnivå per yrke.

Tallmaterialet som samles inn, skal representere det gjennomsnittlige lønnsnivået i næringen, og materialet fra de næringene som er gjenstand for utvalgstrekking må derfor blåses opp (vektes). I næringer med totaltelling er vekting ikke nødvendig.

Vekting i lønnsstatistikken er basert på invers trekkesannsynlighet ved etterstratifisering på tellingstidspunktet, med hensyn på næring og sysselsetting. Vektene blir justert for eventuelle skjevheter som følge av blant annet frafall. Målet med vektingen er først og fremst å få til en oppblåsing av utvalget slik at enhetene i utvalget får en relativ betydning i tråd med det som gjenspeiles i næringen.

Ikke relevant

Det er ikke mulig å identifisere sensitiv informasjon om enkeltpersoner eller foretak ut i fra statistikken.

Statistikken, med sitt nåværende omfang, ble produsert første gang for 1997.

Fra og med 2009 er det tatt i bruk en ny Standard for næringsgruppering (SN 2007) , og tallene for 2008 omregnet til denne er direkte sammenlignbare. For eldre tall blir det et brudd i statstikken. Oversikt over tidligere års statistikker finnes i Tidligere publisert .

Fra og med 2005 er nivåtallene for utdanning baserte på nye definisjoner av hvor mye utdanning som kreves for å bli definert på de ulike utdanningsnivåene. Tallene for lønn etter utdanning er derfor ikke sammenlignbare med tallene for 2004 og tidligere. Mer informasjon på emne  Befolkningens utdanningsnivå .

Fra og med 2011 er det i BHU inkludert resultater fra spørreundersøkelsen om utdanning fullført i utlandet. Denne spørreundersøkelsen førte til at andelen uoppgitt i BHU ble redusert fra om lag 43 prosent til 20 prosent. Dette får utslag i lønnsstatistikken fra og med 2012. Mer informasjon om spørreundersøkelsen:

Undersøkelse om utdanning i utlandet

Befolkningens utdanningsnivå, etter spørreundersøkelsen om utdanning fullført i utlandet