1684_not-searchable
/arbeid-og-lonn/statistikker/lonnsamf/aar
1684
3,5 prosent lønnsvekst i samferdsel
statistikk
2010-02-26T10:00:00.000Z
Arbeid og lønn
no
lonnsamf, Lønn for ansatte i samferdsel, næringsområder (for eksempel sjøtransport, landtransport, reisebyråer), sjåførerLønn og arbeidskraftkostnader, Arbeid og lønn
false

Lønn for ansatte i samferdsel, 1. oktober 2009

Lønnsstatistikk 2015 for alle næringshovedområder og ulike områder i offentlig sektor, vil bli publisert samlet 3. mars 2016 i statistikken Lønn, alle ansatte.

Innhold

Publisert:

Du er inne i en arkivert publisering.

Gå til nyeste publisering

3,5 prosent lønnsvekst i samferdsel

Gjennomsnittlig månedslønn eksklusive overtid for heltidsansatte i samferdsel utgjorde 35 500 kroner i oktober 2009. Dette var 1 200 kroner, eller 3,5 prosent, mer enn på samme tidspunkt året før.

Hovednæringsområdet samferdsel omfatter blant annet landtransport, sjøtransport, lufttransport, transporttjenester samt post- og distribusjonsvirksomhet. Lønnsveksten varierer fra 1,7 prosent i landtransport til 7,4 prosent i sjøtransport. I transporttjenester økte den gjennomsnittlige månedslønnen med 1,7 prosent og i post- og distribusjonsvirksomhet var økningen 2,6 prosent.

Uendret lønn for sjåfører i godstransport

Den lave lønnsveksten i landtransport gjenspeiler seg i tallene for sjåførene som er den dominerende yrkesgruppen i næringen. Gjennomsnittlig månedslønn for sjåførene i landtransport utgjorde 28 000 kroner, som er 0,7 prosent mer enn året før. Sjåfører i godstransport hadde 28 800 kroner i månedslønn, som er uendret fra oktober 2008.

Til sammenligning hadde sjåfører i persontransport en gjennomsnittlig månedslønn på 26 900 kroner, en vekst på 1,1 prosent, eller 300 kroner, fra samme tidspunkt i 2008.

Høy lønnsvekst i sjøtransport

Gjennomsnittlig månedslønn for ansatte i sjøtransport utgjorde 43 800 kroner. Dette innebærer en lønnsvekst på 7,4 prosent fra samme tidspunkt året før. Gjennomsnittlig avtalt månedslønn økte med 3 200 kroner, eller 8,3 prosent, i perioden.

Ansatte i høgskoleyrker, som for eksempel skipsmaskinister og dekksoffiserer, hadde en gjennomsnittlig månedslønn på 50 200 kroner. Til sammenligning hadde yrkesgruppen operatører, som omfatter blant andre dekks- og maskinmannskap, en månedslønn på 33 100 kroner.

Mye av lønnsveksten i sjøfartsnæringen kan forklares med at resultatet fra to lønnsoppgjør er kommet med i tallene for 2009.

Lavere tillegg for flyverne

I lufttransport hadde pilotene en gjennomsnittlig månedslønn på 73 900 kroner. Dette var i gjennomsnitt 1 600 kroner mindre enn på samme tidspunkt i 2008. Flyverne har hatt en reduksjon i uregelmessige tillegg i 2009, som førte til at gjennomsnittlig månedslønn ble redusert sammenlignet med 2008. Derimot økte avtalt månedslønn for flyverne i gjennomsnitt med 0,9 prosent.

I salgs- og serviceyrker, som domineres av kabinpersonale, var månedslønnen i snitt 31 400 kroner. Dette var en økning på 800 kroner, eller 2,6 prosent, fra året før. Også denne gruppen fikk reduserte tillegg i 2009. Avtalt månedslønn økte med 1 200 kroner, eller vel 4,3 prosent.

Ny næringsstandard

Fra og med frigivingen i 2009 blir det tatt i bruk ny næringsstandard. Tallene for både 2008 og 2009 er etter ny næringsstandard.

For generell informasjon om overgang til ny standard klikk her .

Om statistikkgrunnlaget

Lønnsstatistikken har tellingspunkt 1. oktober hvert år uavhengig av tidspunkt for når resultater fra lønnsoppgjørene gjelder. Dette kan påvirke lønnsendringene i lønnsstatistikken fra 1. oktober 2008 til 1. oktober 2009.

Statistikken bygger på et utvalg av virksomheter i næringshovedområdet samferdsel med til sammen 67 218 heltidsansatte og 18 679 deltidsansatte. Ifølge Bedrifts- og foretaksregisteret hadde samferdsel i alt 130 700 ansatte per oktober 2009.

Månedslønn er hovedbegrepet i lønnsstatistikken og omfatter avtalt lønn, uregelmessige tillegg og bonus. Overtidsgodtgjørelser er ikke medregnet i månedslønnen. Den avtalte månedslønnen blir målt på tidspunktet 1. oktober, mens bonus, uregelmessige tillegg og overtid er målt som et gjennomsnitt for hele året.

Årslønn beregnes ved hjelp av informasjon fra to årganger av lønnsstatistikken, informasjon fra lønnsforhandlingene og fra den kvartalsvise lønnsindeksen. Overtidsgodtgjørelse og ulike naturalytelser inngår ikke i beregnet årslønn. Tall for 2009 er foreløpige fram til lønnsstatistikken for 2010 blir frigitt. Veksten i månedslønn avviker noe fra veksten i årslønn. Månedslønnen sammenlignes på et valgt tidspunkt, 1. oktober hvert år, mens årslønnen måler endring mellom kalenderår.

Tabeller: