Innhold
Om statistikken
Definisjoner
-
Navn og emne
-
Navn: Lønn for ansatte i helseforetakene
Emne: Arbeid og lønn
-
Ansvarlig seksjon
-
Seksjon for inntekts- og lønnsstatistikk
-
Definisjoner av viktige begrep og variabler
-
Lønnsbegrepet i lønnsstatistikken er begrenset til å omfatte kontante godtgjørelser fra arbeidsgiver til arbeidstaker for utført arbeid. Statistikken omfatter følgelig ikke naturalytelser, forsikringer og heller ikke trekkfrie utgiftsgodtgjørelser og lignende.
Månedslønn
Brutto månedslønn. Omfatter avtalt lønn, uregelmessige tillegg og bonus. Overtidsgodtgjørelser er ikke medregnet.
Avtalt månedslønn
Omfatter den faste bruttolønnen som utbetales ved tellingstidspunktet enten den er definert som time-, måneds-, 14 dagers- eller ukelønn, og blir ofte betegnet som regulativlønn eller fast grunnlønn. Kvalifikasjonstillegg/kompetansetillegg og andre faste personlige tillegg er inkludert.
Uregelmessige tillegg
Dette er tillegg knyttet til stillingsavhengige arbeidsoppgaver, og gis som et beregnet gjennomsnitt per måned for perioden 1. januar til tellingstidspunktet. Omfatter blant annet skifttillegg, turnustillegg, tillegg for ubekvem arbeidstid, søn- og helligdagstillegg og andre tillegg som kommer uregelmessig.
Bonus
Dette er tillegg i lønn som ofte ikke er knyttet til bestemte arbeidsoppgaver, og der utbetalingene kommer ujevnt med hensyn til perioden de er opptjent i eller gjelder for. Omfatter bl.a. provisjon, overskuddsdeling, produksjonstillegg, gratialer og tantieme, og gis som et beregnet gjennomsnitt per måned for perioden f.o.m. 4. kvartal året før til tellingstidspunktet.
Overtidsgodtgjørelse
Omfatter summen av kontant godtgjørelse for arbeid utført utover avtalt arbeidstid, og er et beregnet gjennomsnitt per måned over perioden 1. januar og til tellingstidspunktet.
Årslønn
Dette er en beregnet størrelse for 12 måneder i kalenderåret og tar utgangspunkt i månedslønn på tellingstidspunktet. Omfatter utbetalt avtalt lønn, uregelmessige tillegg og bonus, men inkluderer ikke feriepengetillegg eller overtidsgodtgjørelse.
Heltid og deltid
Alle ansatte med en avtalt arbeidstid på 33 timer eller mer per uke regnes som heltidsansatte. For ansatte i stat, skoleverk og kommune er heltid definert som alle med dellønnsprosent/stillingsandel på 100 prosent. Deltidsansatte er definert som alle ansatte som har avtalt arbeidstid på mindre enn 33 timer per uke eller en stillingsandel på mindre enn 100.
Avtalt arbeidstid
Avtalt arbeidstid defineres som avtalt arbeidstid per uke, eksklusive spisepauser. Det gjøres ingen fradrag for fravær grunnet ferie, sykdom, permisjon e.l. For arbeidstakere som har en varierende arbeidstid fra uke til uke blir det innrapportert gjennomsnittlig arbeidstid per uke for året eller for siste måned.
Heltidsekvivalenter
I statistikken blir ansatte med en arbeidstid på mindre enn 33 timer per uke eller med stillingsandel på mindre enn 100 prosent definert som deltidsansatte. For å kunne sammenligne lønn mellom hel- og deltidsansatte omregnes lønna til de deltidsansatte til hva den ville vært hvis de jobbet heltid. Dette gjøres ved å benytte forholdet mellom arbeidstiden til hver enkelt deltidsansatt og den gjennomsnittlige arbeidstiden for heltidsansatte i næringen som omregningsfaktor. Månedslønn per heltidsekvivalent for de deltidsansatte kan da slås sammen med månedslønn med de heltidsansatte slik at man kan beregne en gjennomsnittlig månedsfortjeneste for alle ansatte.
-
Standard klassifikasjoner
-
Yrkesgruppering
I lønnsstatistikken bruker en Standard for yrkesklassifisering (C521) . Yrkeskodene er etablert gjennom hele lønnsstatistikken, enten ved direkte innhenting eller ved omkoding fra andre stillings- eller yrkeskoder.
Utdanningsgruppering
Utdanningsnivå er hentet fra registeret for Befolkningens høyeste utdanning. Det blir gruppert etter lengden på utdanningen i samsvar Norsk standard for utdanningsgruppering (C617)
Administrative opplysninger
-
Regionalt nivå
-
Nasjonalt nivå
-
Hyppighet og aktualitet
-
Hyppighet: Årlig per 3. kvartal.
Aktualitet: Statistikken blir frigitt i desember samme år.
-
Internasjonal rapportering
-
Lønnsstatistikken skal ifølge Rådsforordning (EF) nr. 530/1999 av 9. mars 1999 overleveres Eurostat innen to år etter utgangen av tellingsåret.
-
Lagring og anvendelse av grunnlagsmaterialet
-
Rådatafiler med lønnsdata som har gått gjennom koblings- og estimeringsprogram blir lagret.
Bakgrunn
-
Formål og historie
-
Formålet med statistikken er å gi en oversikt over lønnsnivået og endring i lønn for alle ansatte i helseforetakene. Statistikken ble første gang etablert i 2001.
-
Brukere og bruksområder
-
Sentrale brukere er Teknisk beregningsutvalg for inntektsoppgjørene, forsknings- og utredningsinstitutter, arbeidstaker- og arbeidsgiverorganisasjoner, Eurostat, media, næringsliv og enkeltpersoner. Statistikken inngår i Statistisk sentralbyrås nasjonalregnskap og i kvartalsvise lønnsindekser.
-
Likebehandling av brukere
-
Ikke relevant
-
Sammenheng med annen statistikk
-
Med hensyn på månedslønn er statistikken sammenlignbar med andre lønnsstatistikker fra og med 2001. Statistikken skal være enhetlig og sammenlignbar mellom næringshovedområdene.
Fra og med 4. kvartal 2009 ble det også etablert en kvartalsvis lønnsindeks.
-
EØS-referanse
-
Kommisjonsforordningane (EU) nr. 1738/2005 av 21. oktober 2005
og nr. 0698/2006 av 5. mai 2006.
Produksjon
-
Omfang
-
Statistikken dekker alle ansatte i helseforetakene.
-
Datakilder og utvalg
-
Data innhentes via elektronisk media fra sykehusene.
Det blir innhentet informasjon om blant annet utbetalt lønn, bonus og provisjon, uregelmessige tillegg, overtidsgodtgjørelse, yrke og arbeidstid til den enkelte ansatte i virksomheten.
Fra og med tellingen 2004 er data om de ansatte rapport direkte til Statistisk sentralbyrå. Tidligere årganger baserer seg på data innsamlet av Kommunenes Sentralforbund (2001) og NAVO (2002-2003).
Innkomne data blir videre påkoblet informasjon fra registeret over Befolkningens utdanningsnivå
Fulltelling
-
Datainnsamling, editering og beregninger
-
Tellingstidspunktet for lønnsstatistikken for ansatte i helseforetak er 1. oktober hvert år.
Oppgavegiver skal i utgangspunktet levere oppgavene i elektronisk form via sluttbrukersystem integrert mot Altinn eller Altinn-skjema RA-0500 . Det kan også benyttes rapportering etter Kravspesifikasjon for elektronisk innberetning, kjennemerker og filbeskrivelse for lønnsstatistikken .
Kontroll og revisjon av lønnsstatistikken foregår i flere ledd, der de fleste operasjonene er automatisert både med hensyn på selve kontrollen og korrigeringen som eventuelt følger.
Ved mottak av skjema (fil) foretas det en enkel kontroll av utfyllingen av enkelte sentrale variabler. Dette gjelder i første rekke fødselsnummer, yrke, utbetalt avtalt lønn og avtalt arbeidstid per uke. I kvalitetssikringsprosessen deretter blir de enkelte variablene nærmere kontrollert i prioritert rekkefølge. Høyest prioritet gis også her til de nevnte variable, deretter følger kontroll av blant annet bonuser, provisjoner o.l., uregelmessige tillegg og overtidsgodtgjørelse.
-
Sesongjustering
-
Ikke relevant
-
Konfidensialitet
-
Det er ikke mulig å identifisere person- eller virksomhetssensitiv informasjon ut i fra statistikken.
Bruk av innsamlet data fra oppgavegivere skjer i henhold til Statistikklovens krav.
-
Sammenlignbarhet over tid og sted
-
Statistikken er sammenlignbar tilbake til 2001. Oversikt over tidligere års statistikker finnes i Tidligere publisert .
Fra og med 2005 er nivåtallene for utdanning baserte på nye definisjoner av hvor mye utdanning som kreves for å bli definert på de ulike utdanningsnivåene. Tallene for lønn etter udanning er derfor ikke sammenlignbare med tallene for 2004 og tidligere. Mer informasjon på emne Befolkningens utdanningsnivå .
Fra og med 2011 er det i BHU inkludert resultater fra spørreundersøkelsen om utdanning fullført i utlandet. Denne spørreundersøkelsen førte til at andelen uoppgitt i BHU ble redusert fra om lag 43 prosent til 20 prosent. Dette får utslag i lønnsstatistikken fra og med 2012. Mer informasjon om spørreundersøkelsen:
Undersøkelse om utdanning i utlandet
Befolkningens utdanningsnivå, etter spørreundersøkelsen om utdanning fullført i utlandet
Nøyaktighet og pålitelighet
-
Feilkilder og usikkerhet
-
Den økende bruken av elektronisk innberetning til lønnsstatistikken de siste årene vært med på å redusere mengden feil ved innrapporteringen.
Målefeil
Målefeil kan i hovedsak oppstå ved at oppgavegivere misforstår hva som inngår i, og følgelig skal innrapporteres i hver enkelt kolonne på skjemaet, eller at opplysningene som etterspørres er svært vanskelige å finne frem til for oppgavegiver. Alle variabler som samles inn og som enten direkte eller indirekte inngår i frigitt statistikk blir kontrollert, enten i logiske kontroller eller ved absolutte grenser for hva som betraktes som gyldig. Manglende opplysninger skaffes til veie enten ved tilbakesending av skjema, ved telefonkontakt med oppgavegiver eller ved imputering.
Bearbeidingsfeil
Innkomne data blir registrert enten ved optisk lesing, ved manuell registrering eller ved innlesing av filer bygd opp etter den elektroniske kravspesifikasjonen. Det foretas en visuell kontroll av innleste opplysninger fra optisk og manuell registrering, mens innholdet på innkomne disketter sjekkes ved hjelp av automatiske kontroller.
Enhetsfrafall
I lønnsstatistikken generelt er frafallet på mellom 2,5 og 5 prosent. Hovedårsakene til frafallet er at foretak ikke lenger har ansatte som følge av at det er opphørt, solgt eller overdratt til ny eier, har gått konkurs eller er blitt fusjonert i tiden mellom trekking av utvalg og tellingstidspunktet. Videre er det en liten gruppe som rapporterer så sent at de ikke kommer med i statistikken.
Partielt frafall
Frafall i flere av de postene som samles inn og brukes i lønnsstatistikken kan vanligvis beregnes logisk ut fra de andre opplysningene som er gitt, eventuelt imputeres fra tidligere årganger.
Ikke relevant.
Registerfeil
Feil opplysninger om næringskode og/eller sysselsettingsopplysninger i Statistisk sentralbyrås Virksomhets- og foretaksregister vil kunne resultere i at virksomheter plasseres i feil næring.
Modellfeil
Dette er feiltyper som innbefatter mulige feil i modellforutsetninger i statistikken.
-
Revisjon
-
Ikke relevant
Statistikken publiseres nå sammen med Lønn.
Tilleggsinformasjon
Lønnsstatistikken har tellingspunkt 1. oktober hvert år uavhengig av tidspunkt for når resultater fra lønnsoppgjørene gjelder. Dette kan påvirke lønnsendringene i statistikken.