Sykefravær, legemeldt, 2. kvartal 2001

Ny sykefraværsstatistikk

Statistisk sentralbyrå presenter nå for første gang tall fra en helt ny sentral sykefraværsstatistikk. Statistikken lages i samarbeid med Rikstrygdeverket og dekker alt sykefravær utover tre kalenderdager for arbeidstakere hvor det foreligger en sykemelding fra lege. Statistikken vil gi tall hvert kvartal.

Et viktig begrep i statistikken er sykefraværsprosenten som er definert som antall dagsverk som er tapt på grunn av sykefravær i prosent av alle avtalte dagsverk. Her er det både tatt hensyn til omfanget av deltidsarbeid og om man er helt eller delvis sykemeldt.

Ved siden av tapte dagsverk i løpet av kvartalet på grunn av egen sykdom, gir også statistikken tall for antall personer som er sykemeldt ved utgangen av kvartalet. Ved utgangen av 2. kvartal 2001 var 102 169 arbeidstakere helt eller delvis sykemeldt. Dette er 222 flere enn for ett år siden.

Sykefraværet øker med alderen

I aldersgruppen 16-24 år var sykefraværsprosenten 4,4 i 2. kvartal 2001. Fraværet stiger med alder og var høyest med 10,1 prosent i aldersgruppen 60-66 år. Aldersgruppen 67-69 år er riktignok et markert unntak med en sykefraværsprosent på 3,6. Dette skyldes at eldre som er plaget av sykdom velger å gå av med pensjon og at det således er de friskeste som fortsetter å jobbe.

Fra 2. kvartal 2000 til 2. kvartal 2001 gikk sykefraværet noe opp for de yngste og ned for de eldste. For de eldste var nedgangen klarest for aldersgruppen 60-66 år med en nedgang på 0,4 prosentpoeng.

Høyt fravær i helse- og sosialtjenester, lavt fravær i finanstjenester

Av de større næringene er sykefraværet høyest i næringen helse- og sosialtjenester hvor sykefraværsprosenten var 8,5. Også næringene landtransport og nærings- og nytelsesmiddelindustri hadde høyt sykefravær. Lavest sykefravær innenfor store næringer var det i finanstjenester med 4,4 prosent og forretningsmessig tjenesteyting og eiendomsdrift med 4,8 prosent. Ser vi på mer detaljert næringsgruppering finner vi lave fraværsprosenter for flere næringer innenfor forretningsmessig tjenesteyting. Bergverksdrift er en mindre næring med lavt sykefravær. Sykefraværsprosenten innenfor olje- og gassutvinning er lav, men vi er litt usikker på rapporteringsgraden for personer som jobber ute på kontinentalsokkelen.

Fra 2. kvartal 2000 til 2001 gikk sykefraværsprosenten ned med inntil 0,2 prosentpoeng innenfor olje- og gassutvinning, industri og kraft- og vannforsyning. Innenfor primærnæringene, transport, finanstjenester, forretningsmessig tjenesteyting og offentlig forvaltning var det en økning i sykefraværsprosenten på 0,2 prosentpoeng fra 2000 til 2001.

Kvinner har høyere sykefravær enn menn

Kvinner hadde gjennomgående høyere sykefravær en menn i 2. kvartal 2001. Sykefraværsprosenten var 7,8 prosent for kvinner og 5,0 prosent for menn. At kvinner har høyere sykefravær enn menn, gjelder for alle aldersgrupperinger. Størst kjønnsforskjell finnes i aldersgruppen 30-34 år der menn hadde 4,3 prosent fravær og kvinner 8,0 prosent fravær. Sykdom knyttet til svangerskap er trolig hovedårsaken til dette.

Tabellene viser også at kvinner har høyere fravær enn menn i alle næringer. I dette ligger ikke nødvendigvis at det å være kvinne i seg selv er hovedforklaringen på forskjellen, selv om sykdom i forbindelse med svangerskap er en kvinnefaktor som trekker fraværet opp. Yrkesfordeling mellom kvinner og menn varierer mye og kan trolig forklare en del av forskjellene i sykefravær. Opplysninger om yrke er foreløpig ikke med i registergrunnlaget for denne statistikken, men registreringen basert på arbeidsgivernes innrapportering til arbeidstakerregisteret har begynt.

Varighet av sykefravær

Å måle varigheten på sykefravær kan gjøres på ulike måter og noen av disse setter større krav til data enn andre. Det presenteres her tall som er basert på en relativt enkel metode, men som gir aktuelle tall og som normalt også vil gi et godt bilde av hvordan varigheten utvikler seg over tid og varierer mellom grupper. Det er for øvrig samme metode som brukes ved beregning av varighet på arbeidsledighet.

Lange sykefravær innenfor undervisning

Av de 102 000 arbeidstakene som var sykemeldte over tre dager ved utløpet av 2. kvartal 2001, hadde 27,4 prosent vært sykemeldt i over seks måneder. Dette er samme andel som i fjor. Innenfor næringen undervisning var andelen sykemeldt i over seks måneder på 37,5 prosent.

Varigheten stiger med alder. Blant sykemeldte arbeidstakere ved utgangen av 2. kvartal 2001 var andelen med fravær på over seks måneder 10,1 prosent blant 16-19-åringer, 27,9 prosent blant 45-49-åringer og 45,6 prosent blant 65-66-åringer.

Tabellene gir tall for varighet for igangværende sykefravær ved kvartalets utløp. Dette gir isolert sett lavere tall for gjennomsnittlig varighet enn om vi hadde ventet til sykefraværstilfellene var avsluttet . På den annen side måles varighet bare for sykefraværstilfeller på en gitt dag . Hadde vi sett på alle sykefraværstilfeller i kvartalet , ville vi fått med flere fraværstilfeller, og veksten ville vært sterkest for de korte fraværene. En lenger referanseperiode ville derfor isolert sett gitt noe lavere tall for gjennomsnittlig varighet. Det vil senere også bli laget tall for varighet basert på avsluttede sykefraværstilfeller og for ulike referanseperioder.

Sykefravær i arbeidsgiverperioden

Tall for varighet på igangværende sykefravær gir ikke et presist mål på hvor stor del av sykefraværet som faller innenfor den perioden som arbeidsgiver skal dekke sykelønn. For å få data om dette må varigheten beregnes på grunnlag av avsluttede sykefraværstilfeller.

Statistikk for korttidsfravær kommer senere

Sykefravær i egenmeldingsperioden, normalt en-tre dager, dekkes ikke av denne statistikken. Statistisk sentralbyrå har egen innsamling av data for slike fravær fra et utvalg av bedrifter i alle næringer. Resultater fra dette vil etter planen komme i løpet av 1. kvartal 2002 og vil da bli sammenstilt med data for legemeldt fravær slik at man skal få en totaldekkende statistikk.

Om statistikken

Statistikken baserer seg på et register i Rikstrygdeverket over sykemeldinger utfylt av leger og på arbeidstaker. Sykemeldinger som gjelder varighet på en-tre kalenderdager er holdt utenfor statistikkgrunnlaget siden dette er en periode som for de fleste dekkes av egenmelding. En del arbeidsgivere har innført utvidet egenmeldingsperiode . Dette gjør at sykemeldingsregisteret ikke lenger dekker 100 prosent av sykefraværene over tre dager. Kontroller som er utført tyder ikke på at veksten i utvidet egenmeldingsperiode har påvirket endringstallene i den foreliggende statistikken i merkbar grad. En egen utvalgsundersøkelse blant bedrifter vil på sikt dekke alt egenmeldt fravær. Personer som har såkalt aktiv sykemelding , det vil si at de er noe på jobben, er inkludert i statistikken. For nærmere informasjon, klikk på "Om statistikken" til venstre.

 

Tabeller

Tabeller til publiseringen