Sykefravær, legemeldt, 4. kvartal 2001

Sykefraværsprosenten viser antall dagsverk som er tapt på grunn av sykefravær i prosent av alle avtalte dagsverk for arbeidstakere. Her er det både tatt hensyn til omfanget av deltidsarbeid og om man er helt eller delvis sykemeldt. Statistikken omfatter arbeidstakere med legemeldt sykefravær utover 3 kalenderdager og er utarbeidet i samarbeid mellom Rikstrygdeverket og Statistisk sentralbyrå.

Nedgang i Aust-Agder

Aust-Agder var det eneste fylket der sykefraværsprosenten gikk ned i løpet av fjoråret. Med en nedgang fra 6,4 til 6,3 prosent ligger Aust-Agder under landsgjennomsnittet som var på 6,6 prosent. Finnmark hadde den største økningen med 0,7 prosentpoeng, og fylket hadde dermed fortsatt det høyeste sykefraværet med 8,2 prosent.

Statistikken viser at fylkene som i 4. kvartal 2000 hadde høyest nivå på sykefraværet, gjennomgående også hadde sterkest vekst i sykefraværet fra 4. kvartal 2000 til 4. kvartal 2001. Eksempler er Hedmark og Nordland som hadde en økning på 0,6 prosentpoeng til et sykefravær på henholdsvis 7,4 og 7,7 prosent. Utviklingen i Østfold bryter med dette mønsteret med et høyt fravær på 7,4 prosent i 4. kvartal 2000, men med en økning på bare 0,1 prosentpoeng. Fylker med et nivå på fraværet som var under landsgjennomsnittet, hadde liten økning eller reduksjon.

Rogaland hadde det laveste sykefraværet med 5 prosent, etter en økning på 0,3 prosentpoeng.

Store forskjeller mellom kvinner og menn

Ved utgangen av 4. kvartal 2001 var kvinners sykefravær 8,2 prosent, og det er en økning på 0,4 prosentpoeng fra året før. Mennenes fravær var 5,3 prosent, en økning på 0,3 prosentpoeng i samme periode.

Forskjellen mellom kvinner og menns sykefravær er størst i aldersgrupper hvor kvinner har mye sykefravær knyttet til svangerskap, nemlig aldersgruppene 25-29 og 30-34 år.

Beskjeden økning for eldre

Arbeidstakere i aldersgruppen 50-64 år hadde en lavere økning i sykefraværet enn arbeidstakerne sett under ett, med en økning på ca. 0,2 prosentpoeng, men fortsatt er nivået på sykefraværet generelt økende med alder, fra om lag 6 prosent for personer i slutten av 20-årene til over 10 prosent for personer over 60 år.

Lav vekst i industrien

Lavest vekst i sykefraværet fra 4. kvartal 2000 til 4. kvartal 2001 finner vi i hovednæringsgruppene Industri og bergverksdrift og Kraft- og vannforsyning, begge med en økning av fraværet på 0,1 prosentpoeng mot landsgjennomsnittet på 0,4 prosentpoeng. Også Offentlig administrasjon hadde en beskjeden vekst i fraværet (0,2 prosentpoeng). Innenfor hovednæringen Industri var det flere større undergrupper med nedgang i sykefraværet siste år. Det gjelder metallvareindustri, elektronisk industri og verftsindustrien med mer. Motsatt hadde noen større undergrupper av industrien en vekst i sykefraværet som var over landsgjennomsnittet. Det gjelder trelast- og trevareindustri, forlag og grafisk industri, metallindustri og møbelindustri.

Store næringer med sterk vekst i sykefraværet er landtransport (0,8 prosentpoeng) og hotell- og restaurantvirksomhet (0,7 prosentpoeng). Hovednæringen Forretningsmessig tjenesteyting har en vekst på 0,6 prosentpoeng. Fordi dette er en næring som i snitt har et lavt nivå på sykefraværet, 5,0 prosent i 4. kvartal 2001, blir den relative veksten sterkest i denne hovednæringen.

Forretningsmessig tjenesteyting er ellers en stor og sammensatt næring med betydelige variasjoner i nivå og utvikling på sykefraværet. I undergruppen Rengjøringsvirksomhet var sykefraværet 12,8 prosent i 4. kvartal 2001 noe som gir en vekst på 1,0 prosentpoeng fra 4. kvartal 2000. Også undergruppen Formidling og utleie av arbeidskraft hadde en vekst på 1 prosentpoeng siste år, fra 4,5 til 5,5 prosent. Motsatt er det undergrupper som Forskning og utvikling og ulike typer konsulentvirksomhet hvor både nivået og veksten i sykefraværet er godt under landsgjennomsnittet.

Også innenfor næringsgruppen Jordbruk, skogbruk og fiske var det sterk vekst i sykefraværet med 0,7 prosentpoeng siste år. Men her er det grunn til å understreke at statistikken bare dekker lønnstakere, slik at den største gruppen sysselsatte i denne næringen, selvstendig næringsdrivende, ikke er med i tallene.

Tabeller

Tabeller til publiseringen