Sykefravær, legemeldt, 1. kvartal 2002

Sykefraværsprosenten viser antall dagsverk som er tapt på grunn av sykefravær i prosent av alle avtalte dagsverk for arbeidstakere. Her er det både tatt hensyn til omfanget av deltidsarbeid og om man er helt eller delvis sykemeldt. Statistikken omfatter arbeidstakere med legemeldt sykefravær utover tre kalenderdager og er utarbeidet i samarbeid mellom Rikstrygdeverket og Statistisk sentralbyrå.

I kommentarer til tallene nedenfor er det brukt tall hvor påskeuken er inkludert i 1. kvartal 2002. Uten påskeuken anslår vi at økningen i sykefraværsprosenten ville vært 0,1-0,2 prosent lavere for de fleste tallene.

Sterkest økning i sykefraværet for eldre arbeidstakere og for yngre kvinner

Mens det samlede sykefraværet økte med 0,5 prosentpoeng fra 1. kvartal 2001 til 1. kvartal 2002, økte sykefraværet for aldersgruppen 65-66 år med 1,3 prosentpoeng. Kvinner i aldersgruppene 25-29, 30-34 og 35-39 år hadde en økning i sykefraværsprosenten på fra 0,7 til 0,8 prosentpoeng siste år. For mennene i tilsvarende aldersgrupper var veksten i sykefraværet jevnt over bare halvparten av kvinnenes. Dette forsterker bildet fra tidligere hvor kvinner har et markert høyt sykefravær i fødsels- og småbarnsfase.

Nedgang i kraft- og vannforsyning, helse- og sosialtjenester har fortsatt det høyeste fraværet

Sykefraværsprosenten i kraft- og vannforsyning gikk ned med 0,2 prosentpoeng fra 1. kvartal 2001 til 1. kvartal 2002. Det er også lav vekst (0,1-0,2 prosentpoeng) i sykefraværet innenfor mindre hovednæringer som bergverksdrift, olje- og gassutvinning, finanstjenester. Sterk vekst var det innenfor større næringer som bygge- og anleggsvirksomhet (0,7 prosentpoeng), detaljhandel (0,7 prosentpoeng) og hotell- og restaurantvirksomhet (0,8 prosentpoeng).

Blant hovednæringene er det fortsatt helse- og sosialtjenester som har høyest sykefravær med en sykefraværsprosent på 9,4 i 1. kvartal 2002.

Ser vi på en mer detaljert næringsoppdeling, finner vi at hovednæringen forretningsmessig tjenesteyting inneholder undergrupper som er svært ulike. I undergruppen rengjøringsvirksomhet er veksten sterk (1,5 prosentpoeng) fra et allerede høyt nivå (12 prosent). Undergruppen databehandlingsvirksomhet har en høy vekst (1,0 prosentpoeng) fra et meget lavt nivå (2,8 prosent), mens undergruppen forskning og utviklingsarbeid har en nedgang i sykefraværet (0,1 prosentpoeng) fra et lavt nivå (3,5 prosent).

Lav vekst i Østfold, sterkest oppgang i Nord-Trøndelag og Finnmark

Sykefraværsprosenten var 7,7 i Østfold i 1. kvartal 2002, opp 0,1 prosentpoeng fra 1. kvartal 2001. Lav vekst var det også i Vestfold og Aust-Agder med 0,2 prosentpoeng. Sterkest oppgang i sykefraværet var det i Nord-Trøndelag (0,8 prosentpoeng) og i Finnmark (1,1 prosentpoeng).

Sykefraværstall for kommuner

Denne gangen publiserer vi også sykefraværstall for alle landets kommuner (tabell 27-29).

Justeringer for påskeuken

Det faktum at påsken falt i 1. kvartal i 2002, men i 2. kvartal i 2001 betyr at de to kvartalene ikke er helt sammenlignbare når formålet er å belyse trenden i sykefraværet. I påskeuken er både sykefraværsdagsverkene og det totale avtalte dagsverk (som vi regner sykefraværsdagsverkene i prosent av) betydelig lavere enn i en vanlig uke på denne tiden av året. De avtalte dagsverkene påvirkes sterkest slik at selv om tabellene viser en nedgang i det absolutte tall for sykefraværsdagsverk siste år, får vi likevel en vekst i sykefraværsprosenten. Det er beregnet tall for 1. kvartal 2002 hvor påskeuken er holdt utenfor. Dette gir en sykefraværsprosent som ligger 0,2 prosentpoeng lavere enn tall med påskeuken.

Statistikken lages i samarbeid med Rikstrygdeverket (RTV).

Kontaktpersoner i RTV er:

 

Tabeller

Tabeller til publiseringen