Finansinstitusjoner (opphørt), 2. kvartal 1999

Finansinstitusjonenes nettogjeld til utlandet var 49 milliarder kroner i 2. kvartal i år. Fra 1. kvartal var dette en reduksjon i nettogjelden på 16 prosent, eller 10 milliarder kroner. Fra 2 kvartal i fjor til tilsvarende kvartal i år var reduksjonen på 42 prosent. Ved utgangen av juni 1999 var fordringer på utlandet for alle finansinstitusjonene 301 milliarder kroner, mens gjeld til utlandet var 350 milliarder. Finansinstitusjonenes gjeld til utlandet holdt seg stabil fra 1. til 2. kvartal i år. Fordringer på utlandet økte på sin side med 3 prosent, noe som tilsvarer 9 milliarder kroner.

Forsikringsselskapene økte sin nettofordring med 8 prosent til 121 milliarder kroner fra 1. til 2. kvartal. Økningen i nettofordringen fra 2. kvartal 1998 var 24 prosent. Årsakene til økningen kan være større satsing i utenlandske verdipapirer, og innføring av ny regnskapslov. Ny regnskapslov førte til at vurderingen av finansielle omløpsmidler gikk over fra bokført til virkelig verdi. Forsikringsselskapenes økning i nettofordringer utgjør 95 prosent av reduksjonen i nettogjelden for alle finansinstitusjonene. Av finansinstitusjonene er det bare forsikringsselskapene samt de statlige låneinstituttene som er netto fordringshavere.

Bankene stod for 69 prosent av total gjeld til utlandet med 243 milliarder kroner. De reduserte sin nettogjeld med 3 prosent til 125 milliarder fra 1. til 2. kvartal. I løpet av de siste 12 månedene var det en reduksjon i nettogjelden med 7 prosent. Finansieringsforetakene stod for 24 prosent av total gjeld til utlandet. Etter en reduksjon siste år, økte nettogjelden med 7 prosent i løpet av 2. kvartal.

Moderat økning i forvaltningskapitalen

Ved utgangen av 2. kvartal i år utgjorde finansinstitusjonenes forvaltningskapital 2 361 milliarder kroner, noe som er en økning på nær 2 prosent siden forrige kvartal. Fra 2. kvartal 1998 økte forvaltningskapitalen med 9 prosent.

Bankenes forvaltningskapital utgjør halvparten av finansinstitusjonenes samlede forvaltningskapital, mens forsikringsselskapene stod for 17 prosent. Dette er uendrede andeler sammenlignet med 1. kvartal i år.

Størst økning i forvaltningskapitalen de siste 12 månedene hadde finansieringsforetakene med 18 prosent, en økning på 31 milliarder kroner. Fra 1. kvartal økte forvaltningskapitalen med 3 prosent. Den kraftige økningen det siste året skyldes at en bank overførte 17 milliarder kroner av sin utlånsportefølje til et finansieringsforetak ved utgangen av 1998.

Økende vekst i totale utlån til publikum

Utlån til publikum omfatter utlån til kommuner, husholdninger og ikke-finansielle foretak. Mens utlån til publikum økte med 1 prosent i 1. kvartal, var økningen 2 prosent i 2. kvartal. Dette tilsvarer en økning på 27 milliarder kroner. Totale utlån til publikum var 1 140 milliarder ved utgangen av juni i år. Utlån til publikum økte i løpet av siste år med 7 prosent, eller 76 milliarder kroner.

Bankene er fremdeles største långiver med 69 prosent (780 milliarder kroner) av samlet utlån til publikum, de statlige låneinstituttene stod for 16 prosent. Finansieringsforetakene stod for 13 prosent av samlet utlån til publikum, mens forsikringsselskapene står for en stadig lavere andel. Ved utgangen av 2. kvartal var andelen bare 3 prosent.

Fortsatt fall i rentenivået

Foreløpige tall fra Norges Bank viser en fortsatt nedgang i rentenivået i 2. kvartal i år for de fleste finansinstitusjonene, men rentenivået er fortsatt høyere enn på samme tidspunkt i fjor.

For forretningsbankene inklusive Postbanken falt gjennomsnittlig utlånsrente og gjennomsnittlig innskuddsrente med henholdsvis 0,7 og 0,8 prosentpoeng sammenlignet med 1. kvartal i år. Utlånsrenten var ved utgangen av juni 8,2 prosent, mens innskuddsrenten var 4,8 prosent. Gjennomsnittlig utlånsrente var 1,9 prosentpoeng høyere enn for ett år siden, mens gjennomsnittlig innskuddsrente var 1,8 prosentpoeng høyere enn samme kvartal i 1998.

Sparebankenes gjennomsnittlige utlånsrente falt med 0,6 prosentpoeng til 8,3 prosent. Tilsvarende fall i gjennomsnittlig innskuddsrente ga en rente på 4,9 prosent ved utgangen av 2. kvartal i år. Samme kvartal året før var både gjennomsnittlig utlåns- og innskuddsrente 1,9 prosentpoeng høyere.

Kredittforetakenes og livsforsikringsselskapenes gjennomsnittlige utlånsrente er nå på 7 prosent, en nedgang på henholdsvis 0,2 og 0,5 prosentpoeng i løpet av 2. kvartal.

Statlige låneinstitutter hadde en økning i gjennomsnittlig utlånsrente på 0,4 prosentpoeng. Ved utgangen av juni var gjennomsnittlig utlånsrente 6,2 prosent.

Tabeller:

• Tabell 1 Finansinstitusjoner. Balanse etter finansobjekt. 30. juni 1999. Millioner kroner
• Tabell 2 Finansinstitusjoner. Balanse etter finansobjekt. 30. juni 1998. Millioner kroner