Finansinstitusjoner (opphørt), 3. kvartal 1999

Ved utgangen av 3. kvartal sto bankene for 82 prosent av finansinstitusjonenes samlede utlån med pant i bolig til publikum (definert som kommuner, husholdninger og ikke-finansielle foretak). Bankenes boliglån økte med 40 milliarder kroner det siste året, og utgjør nå 421 milliarder. Økningen det siste kvartalet var på 4 prosent, noe som utgjør 17 milliarder kroner. 5 milliarder av denne økningen skyldes at et kredittforetak overførte sin boliglånsportefølje til en bank. På grunn av denne overføringen har de andre finansinstitusjonene samlet sett hatt en nedgang i sine boliglån.

Finansieringsforetakene har hatt den største nedgangen på mer enn 5 milliarder kroner. Også forsikringsselskapene har hatt en nedgang. Nedgangen siste kvartal var på 4 prosent, mens reduksjonen de siste 12 månedene har vært på 14 prosent. Statlige låneinstitutter er den gruppen av finansinstitusjoner etter bankene som låner ut mest til boligformål. I 3. kvartal hadde de en svak økning i sine boliglån, som nå utgjør 70 milliarder totalt. Samlet sett økte finansinstitusjonenes boliglån med 2 prosent, eller 12 milliarder kroner siste kvartal. Økningen var 3 milliarder større enn økningen i 2. kvartal. Siste 12 måneder har de totale boliglånene økt med 8 prosent.

Økning i forvaltningskapitalen

Ved utgangen av 3. kvartal i år utgjorde finansinstitusjonenes forvaltningskapital 2 443 milliarder kroner, noe som er en økning på 3 prosent fra forrige kvartal. Fra 3. kvartal 1998 økte forvaltningskapitalen med 11 prosent.

Ser man bort fra Norges Bank, har finansieringsforetakene hatt den største økning i forvaltningskapitalen de siste 12 månedene med 20 prosent, en økning på 35 milliarder kroner. En del av denne økningen skyldes at en bank overførte sin utlånsportefølje til et finansieringsforetak ved utgangen av fjoråret. Fra 2. kvartal økte forvaltningskapitalen med 2 prosent. Bankene økte sin forvaltningskapital siste kvartal med 3 prosent, og forvaltningskapitalen utgjør nå 1 182 milliarder kroner. De statlige låneinstituttene hadde en økning siste kvartal på 2 prosent, mens forsikringsselskapenes forvaltningskapital bare hadde en marginal økning siste kvartal.

Fortsatt fall i rentenivået

Foreløpige tall fra Norges Bank viser en fortsatt nedgang i rentenivået i 3. kvartal i år for alle finansinstitusjonene. Med unntak av renten på utlån fra statlige låneinstitutter, er nå rentenivået lavere enn på samme tid i fjor. Imidlertid er renten fremdeles høyere enn den var før renteoppgangen i 1998.

For forretningsbankene inklusive Postbanken falt gjennomsnittlig utlånsrente og gjennomsnittlig innskuddsrente med henholdsvis 0,6 og 0,4 prosentpoeng sammenlignet med 2. kvartal. Utlånsrenten var ved utgangen av september 7,6 prosent, mens innskuddsrenten var 4,5 prosent. Gjennomsnittlig utlånsrente var 1,7 prosentpoeng lavere enn på samme tidspunkt i fjor.

Sparebankenes gjennomsnittlige utlånsrente falt med 0,4 prosentpoeng til 7,9 prosent, mens innskuddsrenten falt med 0,5 prosentpoeng til 4,4 prosent ved utgangen av 3. kvartal i år. Sparebankenes utlånsrente har sunket med 2,1 prosentpoeng siden utløpet av 3. kvartal i fjor.

Kredittforetakenes og livsforsikringsselskapenes gjennomsnittlige utlånsrente er nå henholdsvis 6,8 og 6,7 prosent, 0,2 og 0,3 prosentpoeng lavere enn i forrige kvartal. De statlige låneinstituttene hadde en nedgang i utlånsrenten fra forrige kvartal på 0,6 prosentpoeng. Den forholdsvis store nedgangen har sammenheng med at mange låntakere valgte å binde renten på sine lån i Statens lånekasse for utdanning i 3. kvartal. Ved utgangen av september lå renten på 5,6 prosent.

Tabeller:

• Tabell 1 Finansinstitusjoner. Balanse etter finansobjekt. 30. september 1999. Millioner kroner
• Tabell 2 Finansinstitusjoner. Balanse etter finansobjekt. 30. september 1998. Millioner kroner