Finansinstitusjoner (opphørt), 4. kvartal 2004

Finansinstitusjon: Selskap, foretak eller annen institusjon som driver finansieringsvirksomhet. Omfatter etter gjeldende lovgivning; forretningsbanker, sparebanker, forsikringsselskap, kredittforetak og finansieringsselskap. Statistisk sentralbyrå har også med statlige låneinstitutter og Norges Bank for publisert statistikk under denne definisjonen.

Kort beskrivelse av de ulike finansinstitusjonene:

Norges Bank: Landets sentralbank har bl.a. rådgivende, utøvende og kontrollerende funksjoner knyttet til valuta-, penge- og kredittpolitikken.

Bank: Bankene driver primært med utlånsvirksomhet, men også virksomhet som omfatter kapitalformidling, betalingsformidling, valutaomsetning og fondsforvaltning.

Finansieringsforetak: En fellesbetegnelse på finansinstitusjoner utenom banker, forsikringsselskaper og statlige låneinstitutter som har lov til å drive finansieringsvirksomhet i henhold til finansieringsvirksomhetsloven. Hovedskillet går mellom de obligasjonsutstedende, kredittforetakene , og de øvrige som betegnes finansieringsselskaper .

Statlige låneinstitutter: De statlige låneinstituttene yter lån, tilskudd og garantier til ulike prioriterte formål og grupper, basert på politiske kriterier og målsettinger. Lånene tilbys ofte på låntakervennlige villkår, både med hensyn til rentebelastning, avdragstid og sikkerhet.

Forsikringsselskaper: Forsikringsselskapenes primære oppgave består i å fordele risiko mellom forsikringstakere og til en viss grad å overføre risiko fra kundene til seg selv.

Balanseregnskapet: Balansen viser eiendeler, gjeld og egenkapital ved utgangen av regnskapsåret.

Resultatregnskapet: Viser inntekter og utgifter i løpet av kalenderåret.

Forvaltningskapital: Det er det samme som en banks balanse, dvs. summen av gjeld og egenkapital.

Lånemarked: Med lånemarked menes marked for utlån fra finansinstitusjoner til publikumssektoren, definert som husholdninger, ikke-finansielle foretak og kommuner samt utlån finansinstitusjonene imellom.

Innlån: Betegner generelt plassering av penger i en kredittinstitusjon som forplikter seg til å tilbakebetale pengene på anmodning eller etter en viss oppsigelsestid. Benyttes også ofte om institusjonenes finansiering i form av utstedelse av sertifikater og obligasjoner.

Bankinnskudd: Brukes både om det enkelte beløp som settes inn og om det samlede beløp som er godskrevet en person på en bestemt konto i en bank. Man har to hovedtyper av innskudd, de som tas ut igjen uten varsel (innskudd på anfordring) og de hvor det gjelder en bestemt oppsigelsestid (tidsinnskudd).

Rente: Rente er den leien som betales for å disponere andres kapital. Den beregnes for et bestemt tidsrom, som regel årlig og angis i prosent. Utlånsrente kalles den renten bankene og de andre låneinstitusjoner tar for lån. Innskuddsrente kalles den renten bankene betaler for innskudd fra publikum. Rentemargin er differansen mellom utlåns og innskuddsrenten.

Rentenetto: Totale renteinntekter minus totale rentekostnader.

Pengemarkedsrente: Rente på lån og plasseringer i pengemarkedet. I pengemarkedet noteres det rentesatser på lån/plasseringer med løpetid fra en dag til 12 måneder.

Publikums likviditet: Er et mål på publikums (kommuner, næringsliv og husholdninger samt finansinstitusjoner utenom banker) beholdninger av midler som uten vesentlige omkostninger kan anvendes på kort varsel.

Vi har fire typer grupperinger; objekt, sektor, næring og art:

Finansobjekter og realobjekter: Gjeld, fordringer og andre eiendeler i finansinstitusjonenes balanseregnskap deles inn i hovedgrupper med sikte på å gi ensartede grupper. For eksempel er det sentralt å få skilt ut bankenes utlån, innlån og bankinnskudd.

Debitor- og kreditorsektor: Låntaker og långiver klassifiseres etter institusjonell sektorgruppering, basert på nasjonalregnskapets regelverk.

Debitor- og kreditornæring: Basert på regelverket i næringsstandarden grupperes enkelte finansobjekter etter debitors eller kreditors næringstilhørighet.

Inntekts- og utgiftsarter , herunder bl.a. renteinntekter- og rentekostnader, er basert på nasjonalregnskapets regelverk.