Innhold
Om statistikken
Definisjoner
-
Navn og emne
-
Navn: Finansielle holdingselskaper
Emne: Bank og finansmarked
-
Ansvarlig seksjon
-
Seksjon for finansmarkedsstatistikk
-
Definisjoner av viktige begrep og variabler
-
Finansielle holdingselskaper: Kjennetegnes ved å være morselskap i eller deler av, et finanskonsern i h.h.t finansieringsvirksomhetsloven. Finansielle holdingselskaper er ikke finansinstitusjoner i tradisjonell forstand. Deres rolle i kredittmarkedet er først og fremst å forvalte eierinteresser i andre finansielle foretak (sine datterselskap).
Balanseregnskapet: Balansen viser eiendeler, gjeld og egenkapital ved utgangen av regnskapsåret.
Resultatregnskapet: Viser inntekter og utgifter i løpet av kalenderåret.
Verdipapirer: Brukes ofte som en fellesbetegnelse for de papirer som er gjenstand for omsetning på fondsbørsen. Ved siden av ihendehaverobligasjoner og aksjer regnes også sertifikater, grunnfondsbevis og andeler i verdipapirfond.
-
Standard klassifikasjoner
-
Vi har tre typer grupperinger; objekt, sektor og art:
- Finansobjekter og realobjekter
- Gjeld, fordringer og andre eiendeler i holdingselskapenes balanseregnskap inndeles i hovedgrupper med sikte på å gi ensartede grupper.
- Debitor- og kreditorsektor
- Ved statistikkbearbeiding grupperes aktørene i sektorer, i første rekke etter samfunnsøkonomisk funksjon, som offentlig forvaltning, finansielle foretak, ikke-finansielle foretak, husholdninger og utlandet.
- Inntekts- og utgiftsarter
- herunder bl.a. renter og aksjeutbytte, er basert på nasjonalregnskapets regelverk.
Administrative opplysninger
-
Regionalt nivå
-
Kun på nasjonalt nivå.
-
Hyppighet og aktualitet
-
Årlig.
-
Internasjonal rapportering
-
Ikke relevant
-
Lagring og anvendelse av grunnlagsmaterialet
-
Publiseringsklare data lagres i en FAME-database
Bakgrunn
-
Formål og historie
-
Formålet er å bidra med regnskapstall for finansiell tjenesteyting til nasjonalregnskapet, finansielle sekstorbalanser og utenriksregnskapet.
-
Brukere og bruksområder
-
Inngår i nasjonalregnskapet, finansielle sektorbalanser, utenriksregnskapet og statistikk over Norges fordringer og gjeld overfor utlandet. Andre viktige brukere er Norges Bank, Finanstilsynet, Finansdepartementet og media.
-
Likebehandling av brukere
-
Ikke relevant
-
Sammenheng med annen statistikk
-
Statistikken er basert på retningslinjene i nasjonalregnskapsstandardene "System of National Accounts" fra (SNA), og IMFs "Manual on Monetary and Financial Statistics".
-
Lovhjemmel
-
Finanstilsynsloven §1 og 4 og statistikkloven §2-2
-
EØS-referanse
-
Rådsforordning 2223/96 Forordningen omhandler det europeiske system for nasjonal- og regionalregnskap.
Rådsforordning 1392/2007 Endringer i forordning 223/96
Rådsforordning 1606/2002 Forordningen omhandler anvendelsen av internasjonale regnskapsstandarder.
Rådsforordning 297/2008 Endringer i forordning 1606/2002
Produksjon
-
Omfang
-
Populasjonen er alle finansielle holdingselskaper under Finanstilsynets kontroll.
-
Datakilder og utvalg
-
Statistikken er basert på regnsakpsdata fra de finansielle holdingselskapene.
Utvalget er definert fra antall finansielle holdingselskaper med konsesjon fra Finanstilsynet til å drive virksomhet.
-
Datainnsamling, editering og beregninger
-
Statistisk sentralbyrå innhenter regnskapsopplysningen.
Det er lagt inn kontroller ved mottaket, samt at det er lagt inn kontrollrutiner ved innlegging i databasen. Hvis uoverensstemmelser oppdages kontaktes oppgavegiver over telefon eller e-post.
-
Sesongjustering
-
Ikke relevant
-
Konfidensialitet
-
Tall blir ikke offentliggjort dersom færre enn tre enheter ligger til grunn for en celle i tabellen, og dette medfører fare for identifisering, dvs. at tallet kan føres tilbake til oppgavegiver.
-
Sammenlignbarhet over tid og sted
-
Regnskapsstatistikken for holdingselskapene er så langt det er mulig basert på gjeldende regnskapsregelverk. Brudd kan dermed forekomme i samband med endringer i regnskapslovgivningen.
Nøyaktighet og pålitelighet
-
Feilkilder og usikkerhet
-
Det kan forekomme feil og uoverensstemmelser i regnskapsopplysningene. Disse uoverensstemmelsene kan ha flere kilder:
- Feil i rapportørens regnskaper
- Feil ved overføring av data fra selskapenes primærregnskaper til mottakene media
- Ulike regnskaps- og verdsettingsprinsipper
- Ulike bokføringstidspunkt
- Mangelfullt utfylte oppgaver fra rapportørene
- Bearbeidingsfeil
-
Revisjon
-
Ikke relevant