Kredittindikatoren K3

Publikum omfatter de institusjonelle sektorene kommuneforvaltningen, ikke-finansielle foretak og husholdninger mv. Ideelle organisasjoner er inkludert i sektoraggregatet husholdninger i K3.

K3 står for "Samlet kreditt i alt", dvs. indikatoren for publikums totale bruttogjeld til innenlandske og utenlandske kilder i norske kroner og utenlandsk valuta.

• Innenlandsk lånegjeld K2 er publikums innenlandske bruttogjeld i norske kroner og utenlandsk valuta.
• Utenlandsk lånegjeld er lik summen av all kort- og langsiktig lånegjeld overfor utlandet. Kortsiktig og langsiktig gjeld overfor utlandet kan inndeles i sertifikat-/obligasjonslån, lån, innskudd og annen lånegjeld. Langsiktig gjeld er definert som gjeld med varighet over 1 år.

Oljevirksomhet omfatter alle foretak klassifisert i næring 22 (Tjenester tilknyttet utvinning av olje og naturgass) og næring 23 (Utvinning av råolje og naturgass).

Utenriks sjøfart omfatter alle foretak klassifisert i næring 49 (Utenriks sjøfart og rørtransport).

Vi har to typer grupperinger i K3-statistikken; innenlandsk/utenlandsk gjeld og en grov næringsfordeling:

Innenlandsk/utenlandsk gjeld: Tallene for K3 blir fordelt på innenlandsk og utenlandsk gjeld.

Næringsfordeling: Tallene for K3, innenlandsk gjeld K2 og utenlandsgjelden blir fordelt på næringene oljevirksomhet og utenlandsk sjøfart (under ett) og Fastlands-Norge.

Navn: Kredittindikatoren K3
Emne: Bank og finansmarked

Seksjon for finansmarkedsstatistikk

Kun på nasjonalt nivå.

Månedlig. K3 publiseres 8-9 uker etter statistikkmånedens utløp.

Ingen obligatorisk rapportering.

Publiserte data blir lagret i SSBs database. Oppvektede beløp og samlet utenlandsk lånegjeld etter post, finansobjekt og næring blir lagret i Excel.

K3 gir en indikasjon på hvor stor samlet bruttogjeld publikum (husholdninger mv., ikke-finansielle foretak og kommuneforvaltningen) har i norske kroner og utenlandsk valuta, dvs. summen av publikums innenlandske og utenlandske bruttogjeld.

Formålet er å bidra til informasjonsgrunnlaget for pengepolitikken. Statistikken gir oversikt over kredittutviklingen på tidlige tidspunkter og er en viktig indikator for det økonomiske aktivitetsnivået.

Norges Bank begynte å utarbeide kredittindikatorstatistikk fra midten av 1980-årene, og det eksisterer data tilbake til desember 1985. Etter at Statistisk sentralbyrå tok over det meste av arbeidet med innhenting og publisering av finansmarkedsstatistikk fra Norges Bank i 2007 ble også arbeidet med kredittindikatorstatistikken K3 overført til Statistisk sentralbyrå.

Pengepolitiske myndigheter, dvs. Norges Bank og Finansdepartementet. Andre viktige brukere er Finanstilsynet, finansmarkedet og forskningsinstitusjoner.

Ingen eksterne brukere har tilgang til statistikk før den er publisert samtidig for alle kl. 08.00 på ssb.no etter forhåndsvarsling senest tre måneder før i Statistikkalenderen. For mer informasjon, se Prinsipper for likebehandling.

Statistikken er basert på retningslinjene i nasjonalregnskapsstandardene "System of National Accounts" fra 1993 (SNA 1993), "European System of Accounts" fra 1995 (ESA 1995) og IMFs "Manual on Monetary and Financial Statistics" og "Balance of Payments Manual" fra 2002.

Ikke relevant

Er avledede statistikker uten egne rådsdirektiver eller rådsforordninger fra EU.

K3 består av summen av publikums innenlandske bruttogjeld, gitt ved K2-statistikken, og publikums utenlandske lånegjeld.

Kredittkilder inkludert i K2 er utlån i norske kroner og utenlandsk valuta til publikum fra banker, statlige låneinstitutter, finansieringsselskaper, livs- og skadeforsikringsselskaper, kredittforetak, pensjonskasser, Statens Pensjonskasse, Eksportkreditt Norge AS og Norges Bank. I tillegg inngår publikums obligasjons- og sertifikatgjeld tatt opp i det innenlandske markedet.

Utenlandsdelen av K3 omfatter månedlig lånegjeldstall overfor utlandet for de institusjonelle sektorene kommuneforvaltning, ikke-finansielle foretak og husholdninger mv. Lånegjeldstallene omfatter langsiktig gjeld til utlandet i form av obligasjonslån, lån fra kredittinstitusjoner, lån fra konsernselskaper, ansvarlige lån mv. og kortsiktig gjeld i form av sertifikatlån, kassekreditt, kortsiktig gjeld til foretak i samme konsern. Utlandets beholdning av aksjer i norske foretak er ikke inkludert.

Den innenlandske gjelden, K2, er avledet av statistikk fra ORBOF (Offentlig regnskapsrapportering fra banker og finansieringsforetak), FORT (Forsikringsselskapenes offentlige regnskaps- og tilsynsrapportering) og PORT (Pensjonskassenes offentlige regnskaps- og tilsynsrapportering). Dataene for publikums obligasjons- og sertifikatgjeld er basert på bearbeidet statistikk for verdipapirer registrert i VPS. I tillegg inngår utlånstall fra Statens Pensjonskasse og Eksportkreditt Norge AS.

I beregningene av omvurderinger på grunn av valutakursendringer utnyttes data for publikumssektorens bruttogjeld til kredittkildene i K2-statistikken, offisielle valutakurser og data om valutasammensetningen av bankenes fordringer og gjeld fra den kvartalsvise BIS-undersøkelsen.

Fra og med 2005 ble et nytt system for innsamling og bearbeiding av data til utenriksregnskapet tatt i bruk, etter avviklingen av Norges Banks valutastatistikk. Den største endringen i datainnsamlingen er at Statistisk sentralbyrå har etablert nye utvalgsundersøkelser. Utvalget som er med denne undersøkelsen er foretak innenfor sektoraggregatet ikke-finansielle foretak og foretak innenfor sektorene private næringsdrivende og ideelle organisasjoner, som i K3 ligger under sektoraggregatet husholdninger mv. Utlandets beholdning av aksjer i norske foretak er ikke inkludert i publikums utenlandsgjeld i likhet med publikums "annen kapital, gjeld". Dette er i samsvar med definisjonene av K2 som heller ikke inkluderer disse finansobjektene.

For utenlandsgjelden til foretakene i utvalget benyttes data fra rapporteringsopplegget UT (Utenrikstransaksjoner) som er tilpasset Skattedirektoratets næringsoppgave og som på kvartals- og årsbasis samlet innhenter tjeneste-, finans- og balansedata til bruk i utenriksregnskapet. På månedsbasis innhentes kun data for lånegjeld overfor utlandet. Det benyttes også verdipapiropplysninger fra Verdipapirsentralen og depotopplysninger fra finansielle foretak.

Den innenlandske bruttogjelden, K2-statistikken, er i prinsippet basert på totaltelling.

For den utenlandske lånegjelden benyttes utvalget av foretak på måneds-, kvartals- og årsbasis. Månedsutvalget dekker om lag 80 prosent av lånegjelden overfor utlandet, kvartalsutvalgene dekker om lag 90 prosent av samlede fordringer og gjeld overfor utlandet, mens årsutvalget i gjennomsnitt skal dekke om lag 95 prosent. Utvalget på måned består av om lag 120 foretak og på kvartal av om lag 600 foretak. Årsutvalget er på om lag 3000 foretak.

Fra 2007 har Statistisk sentralbyrå hatt ansvaret for å hente inn regnskapsopplysningene for banker og finansieringsforetak, mens Finanstilsynet og Statistisk sentralbyrå samarbeider om innhentingen av regnskapsopplysningene fra forsikringsselskaper og pensjonskasser. I tillegg innhentes data fra VPS, Statens Pensjonskasse og Eksportkreditt Norge AS.

For utenlandsdelen av K3 brukes administrative registre for datainnsamlingen fra Verdipapirsentralen og depotopplysninger fra finansielle foretak. For foretakene i utvalget hentes disse dataene hovedsaklig inn via Altinn (myndighetenes felles rapporteringsportal).

Editering av finansinstitusjonenes regnskapsoppgaver foretas av Statistisk sentralbyrå og Finanstilsynet. Dataene fra Statens Pensjonskasse, Eksportkreditt Norge og VPS blir konsistenssjekket av Statistisk sentralbyrå.

Det foregår manuell kontroll ved mottaket av dataene for publikums utenlandsgjeld, og det er lagt inn kontrollrutiner for innhold og logiske sammenhenger i databasen.

Dataseriene blir editert fortløpende. Dette innebærer at korrigerte data for tidligere måneder blir publisert sammen med data for den nye statistikkmåneden. En del av det rapporterte datamaterialet kan inneholde foreløpige data som også vil bli korrigert etter hvert som endelige tall foreligger. Dersom det oppdages større feil i datamaterialet, vil statistikken bli publisert på nytt så snart feilene er rettet opp. Ved endringer av betydning offentliggjøres informasjon om dette.

For informasjon om vekstberegninger i den innenlandske bruttogjelden K2, se Om statistikken for K2.

Tallene for utenlandsgjelden til de ikke-finansielle foretakene og personlig næringsdrivende vektes opp på måned, kvartal og år ved hjelp av statistiske metoder for å anslå tall for den samlede lånegjelden.

Beregningene av utviklingen i utenlandskomponenten i K3 blir basert på månedlige bruttogjelds- og omvurderingsdata fra utvalget av foretak samt framskrivinger av den utenlandske bruttogjelden til kommuneforvaltningen og lønnstakere mv. (som er den resterende delen av sektoraggregatet husholdninger).

Transaksjonstall tar utgangspunkt i bruttogjeldsendringen i løpet av en periode og justerer for valutakursendringer i perioden. Transaksjonene er også justert for eventuelle statistiske brudd som ikke kan relateres til valutakursendringer. Eksempler på brudd kan være at et foretak endrer sektortilknytning eller at en ny datakilde oppstår eller utgår fra K3-begrepet. Slike beregninger kan føre til avvik mellom beholdningsendringer og transaksjonstall.

Ikke relevant

Gjeldstallene blir ikke offentliggjort dersom færre enn tre enheter ligger til grunn for en celle i tabellen, da dette medfører fare for identifisering.

Revisjoner i internasjonale standarder og store endringer i regnskapslovverket kan føre til brudd i tidsseriene. De samme konsekvenser kan følge av sektorskifter. Vi forsøker på best mulig måte å korrigere våre transaksjonsberegninger for brudd ved at slike endringer blir holdt utenfor (bruddkorreksjoner).

Statistikken for utenlandskomponenten i K3 ble i sin nåværende form innhentet av SSB for første gang i mars 2005 (tall for januar 2005).

Som nevnt under 3.2 er K2-statistikken hovedsakelig avledet av finansmarkedsstatistikken. Feil og uoverensstemmelser i denne statistikken vil også slå ut i K3. For mer informasjon, se Om statistikken for K2.

For utvalget av foretak er måneds-/kvartalsundersøkelsen om lånegjeld overfor utlandet en utvalgsundersøkelse. For disse foretakene omfatter undersøkelsen deler av den enkelte rapportørs balanse etter oppsettet i næringsoppgaven, dvs. de postene som representerer et gjeldsforhold overfor utlandet. Tolkningen av hva som er et mellomværende mellom norsk foretak og utlandet og hvordan gjelden skal fordeles på de ulike postene i næringsoppgaven kan variere noe mellom de ulike oppgavegiverne, og kan føre til mangler i statistikken.

For K2-statistikken er svarprosenten lik 100 prosent.

For utenlandskomponenten i K3 ligger svarprosenten normalt på 97-98 prosent for den delen av undersøkelsen som omfatter de ikke-finansielle foretakene. Dette innebærer at enhetsfrafallet er relativt lavt. Det er imidlertid noe større frafall i forhold til svar på enkeltspørsmål. Dette blir rettet opp gjennom kontakt med foretakene og noen anslag for enkelte enheter i utvalget basert bl.a. på opplysninger fra tidligere perioder og fra årsoppgaver, slik at publiserte data ikke skal inneholde særlige mangler med hensyn til totalnivå og fordeling på gjeldsobjekter.

For K2-statistikken er varians og skjevhet ikke relevant.

Med utvalgsfeil for utenlandskomponenten i K3 menes usikkerheten som forårsakes av at tallene er produsert på grunnlag av et utvalg enheter og ikke hele populasjonen. Utvalgsfeilen måler altså det forventede avviket mellom hva utvalget gir for resultat, og hva vi ville fått dersom hele populasjonen ble undersøkt.

Utvalgstrekkingen forutsetter i utgangspunktet at selve populasjonen omfatter det vesentlige av de enheter som har slike gjeldsforhold overfor utlandet. Det finnes imidlertid ingen samlet oversikt over foretak som har slike poster i balansen, og i praksis vil det derfor være vanskelig å fange opp alle relevante enheter ved utgangen av den enkelte måned. Innsamlingsopplegget er imidlertid slik at det er lite sannsynlig at viktige enheter ikke er dekket.

For K2-statistikken er andre feil ikke relevant.

For utenlandskomponenten i K3 kan det forekomme feil eller mangler i selve innrapporteringen. De vanligste feilene er blant annet dels at rapportørenes føring av de enkelte postene kan avvike fra den definisjonsmessig korrekte, dels at skillet mellom norsk og utenlandsk enhet kan være uklart og dels mangelfullt utfylte oppgaver fra rapportører.

Statistikken viser foreløpige tall. Korreksjoner for tidligere publisert statistikk inkluderes ved neste publisering.